Hvordan skal utslipp og opptak av CO2 i treprodukter regnskapsføres?

Utslipp av klimagasser regnskapsføres og rapporteres årlig under klimakonvensjonen (UNFCCC) og Kyoto-protokollen. I det nåværende systemet for regnskapsføring tilskrives CO2-utslipp fra treprodukter (harvested wood products, HWP) det landet og det året hvor treet ble hogget. Det antas dermed at alle treprodukter oksideres til CO2 i høstningsåret, og at det ikke er noen langtidslagring. Dette kalles IPCC-standardtilnærmingen (approach). En stor andel av treproduktene vil imidlertid lagres for en kortere eller lengre periode før de oksideres, og dette vil føre til forsinket utslipp av CO2. Hvis det ett år lagres mer treprodukter enn hva som oksideres, vil treproduktene fungere som et sluk og utslippene av CO2 vil senkes. Dersom forbruket av tre synker til et nivå under det som oksideres vil treproduktene derimot virke som en CO2-kilde, og utslippene vil øke. I Norge, som i mange andre land, har bruken av treprodukter økt i lengre tid, og denne økningen kommer sannsynligvis til å fortsette. Klimakonvensjonen vurderer å inkludere treprodukter i post-Kyoto-regimet, som skal tre i kraft etter 2012, og i den sammenhengen er det nødvendig å evaluere estimeringsmodeller og tilnærminger (approaches) for regnskapsføring og rapportering (IPCC 2006a).

Rapporten ”Harvested wood products in the context of climate change” analyserer ulike estimeringsmetoder og tilnærminger for å regnskapsføre utslipp/opptak av CO2-utslipp fra treprodukter. Resultater for Norge er presentert for to estimeringsmodeller og fem alternative tilnærmingsmetoder. Analysene tar utgangspunkt i norske forhold og er ikke nødvendigvis brukbare for andre land.

Les hele rapporten ” Harvested wood products in the context of climate change ” her.