Indikatorer for bærekraftig utvikling 2012

Indikatorene som presenteres i denne rapporten, skal gi viktig informasjon om tilstanden og utviklingen på seks av politikkområdene i regjeringens strategi for bærekraftig utvikling. Det nasjonale indikatorsettet består av 17 indikatorer (se tabell 1.1). I rapporten er det gjort et utvalg av supplerende tilleggsinformasjon.

Noen hovedpunkter:

Økonomisk kapital

• Nettonasjonalinntekten (NNI) per innbygger har hatt en økende trend i perioden fra 1985, selv om den har falt i enkelte år, for eksempel under finanskrisen i 2008-2009.
• Finansdepartementets siste generasjonsregnskapsberegninger viser at offentlige budsjetter må styrkes med mellom 7,8 og 10 prosent av BNP, for å være i generasjonsmessig balanse.

Sosial- og humankapital

• Den forventede levealderen fortsetter å øke.
• Utdanningsnivået i Norge har økt betydelig i de siste 30-40 årene. Utdanningsnivået i Norge er høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
• Inntektsforskjellene i 2010 er ikke særlig større enn det de var på 1990-tallet. Inntektsulikheten i Norge er lav både sammenlignet med mange andre europeiske land og i global sammenheng.
• I underkant av 10 prosent av befolkningen mottar uførepensjon. Likevel er det slik at få land har en høyere andel yrkesaktive enn Norge.

Ressurs- og miljøkapital

• Energiintensiteten er redusert betydelig. Vi bruker mindre energi per krone BNP. Men det samlede energiforbruket, hvorav en betydelig del er basert på fossile brensler, viser en økende trend. Andelen fornybar energi i Norge er ikke høyere i dag enn i 1976.
• Bestanden av nordøstarktisk torsk er nå på et historisk høyt nivå og blir beskattet bærekraftig. Norsk vårgytende sild har vist en nedgang i de senere år, men ligger godt over «føre var»-nivået.
• I alt er det rapportert om godkjent omdisponering av 562 km2 dyrket og dyrkbar jord i perioden 1976-2011. I samme periode har nydyrking bidratt til å balansere avgangen av jordbruksareal.
• De innenlandske klimagassutslippene gikk noe ned i 2011. Men utslippene er høyere enn i 1990 og over den nasjonale, årlige utslippskvoten som Norge er tildelt gjennom Kyotoprotokollen. Utslippene av nitrogenoksider (NOX) gikk noe ned i 2011, men var betydelig over Norges utslippsforpliktelse i Gøteborgprotokollen.
• Utslippene av helse- og miljøfarlige stoffer økte betydelig fra 2009 til 2010. Den absolutte økningen var størst for miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning.
• Tilstanden for biologisk mangfold i økosystemene hav, kystvann, ferskvann og fjell er generelt bra. Myr-kilde-flommark er i en mellomstilling, mens åpent lavland (som inkluderer gammel kulturmark) og skog har lavest naturindeksverdi. Hovedårsaken til at arter er truet er bortfall og endringer i artenes leveområder.

Internasjonalt - fordeling

• Offisiell bistand fra Norge var 27,7 milliarder kroner i 2011, det samme som i 2010. Regjeringens erklærte mål om 1 prosent av BNI til bistand ble nådd for tredje år på rad.
• Importen fra utviklingsland har vist en økende trend fra tidlig på 1990-tallet. Den samlede norske importen fra de minst utviklede land (MUL) og andre utviklingsland var 87 milliarder kroner i 2011 og utgjorde 17 prosent av Norges totale import. Innledningsvis i kapitlene 3-6 gis et mer fyldig sammendrag av hovedbudskapene som indikatorene formidler.