Kyotoavtalens tre første år: Kvotepliktige utslipp av klimagasser i Norge
Industrien sparer klimakvoter
Publisert:
I perioden 2008-2010 hadde norske bedrifter kvotepliktige utslipp av klimagasser på 57,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Klimakvoter for 23,5 millioner tonn var tildelt vederlagsfritt. Den landbaserte industrien fikk tildelt klimakvoter for 18,2 millioner tonn, mens utslippene deres var på 16,0 millioner tonn. 2,2 millioner tonn av industriens vederlagsfrie klimakvoter ble dermed ikke benyttet.
Utslippene av klimagasser fra kontinentalsokkelen og Fastlands-Norge, utenom husholdningene, var i perioden 2008-2010 på til sammen 158,8 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Av dette var 57,9 millioner tonn, eller 36 prosent, omfattet av kvoteplikt. Resten av utslippene for disse tre første årene etter at Kyotoavtalen trådte i kraft, var enten avgiftsbelagt eller fritatt for avgift/kvoteplikt.
Den kvotepliktige andelen av utslippene i bergverk og utvinning (inklusive olje- og gassvirksomheten) var 90 prosent. For industrinæringen og gruppen øvrige næringer var henholdsvis 41 prosent og 8 prosent av utslippene omfattet av kvoteplikt.
Sentrale begreper og sammenhenger Klimakvoteloven og klimakvoteforskriften angir hvilke norske bedrifter som må inneha en rettighet for å slippe ut klimagassene som er omfattet av Kyotoavtalen. I dagligtale kalles disse bedriftene ”kvotepliktige”. Klimakvote Retten til å slippe ut klimagasser tilsvarende ett tonn karbondioksid betegnes ”én klimakvote”. Bedriftene må hvert år gi fra seg klimakvoter som tilsvarer de faktiske kvotepliktige utslipp, til myndighetene. Ubenyttede klimakvoter Kvotepliktige bedrifter, unntatt olje- og gassutvinning offshore, Hammerfest LNG (”Melkøya”) og reservekraftverk, får hvert år tildelt et antall klimakvoter vederlagsfritt (gratis). Dersom utslippene viser seg å være lavere enn de tildelte kvotene, kan bedriftene selge ubenyttede klimakvoter eller spare dem til kommende år. Når bedriftene overskrider kvoten Utslipp utover tildelt kvotemengde må kompenseres ved at bedriften kjøper et tilsvarende antall klimakvoter i et av de FN-godkjente kvotesystemene. Bedriftene har ikke anledning til å ”låne” fra kommende års tildelinger. Overføringen fra staten til bedriftene av neste års vederlagsfrie kvoter skjer imidlertid før oppgjørstidspunktet, og disse nye overføringene kan benyttes i avregningen. Utslipp utover vederlagsfri tildeling i et enkeltår betyr dermed ikke nødvendigvis at bedriftene er tvunget til å kjøpe kvoter på markedet. |
Bedriftens kvoteregnskap ved oppgjørstidspunktet Utslipp av klimagasser Samlede utslipp av klimagasser siste år
- ikke kvotepliktige utslipp = Kvotepliktige utslipp
Beholdning av klimakvoter Vederlagsfritt tildelte klimakvoter hittil i Kyoto-perioden
+ Neste års tildelte vederlagsfrie klimakvoter + Klimakvoter kjøpt - Klimakvoter solgt - Oppgjør for utslipp i tidligere år = Beholdning av klimakvoter
Oppgjør Kvotepliktige utslipp
- Beholdning av klimakvoter = Beholdning som kan selges eller spares til neste års oppgjør
|
41 prosent av klimakvotene var gratis
Klimakvoter for til sammen 23,5 millioner tonn var tildelt vederlagsfritt i perioden 2008-2010. Dette utgjør 41 prosent av de samlede kvotepliktige utslippene. Klimakvoter for de resterende 59 prosent3 har bedriftene vært nødt til å anskaffe gjennom kjøp i kvotemarkedet, eventuelt også å benytte kvoter som var tildelt for 2011.
De kvotepliktige utslippskildene som mottok vederlagsfrie klimakvoter, stod for 39 prosent av de kvotepliktige utslippene. Dette er 16 prosent av de samlede utslippene av klimagasser utenom husholdningene. Disse bedriftene har samlet sett utslipp som er 0,9 millioner tonn mindre enn de vederlagsfrie klimakvotene. Dette overskuddet er ulikt fordelt. I alt har bedriftene kunnet spare (eller selge) tildelte klimakvoter for 3,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter for 42 utslippskilder, mens de øvrige 37 utslippskildene som mottok vederlagsfrie klimakvoter, har hatt et underskudd på 2,1 millioner tonn.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste