Kjemikalier i hverdagen - nyttige og farlige

Kjemikalier er blitt en nødvendig del av den moderne hverdagen. Ulike kjemiske stoffer brukes for å gi produkter ønskede egenskaper - gjøre dem myke eller harde, vaskbare eller vannavstøtende, gjennomsiktige eller fargerike. De inngår i klær, møbler, elektronisk utstyr og en rekke andre produkter. Kjemikalier er nødvendige i mange ulike industriprosesser, og de brukes i stort omfang. EU-landene produserte i 2010 nærmere 340 millioner tonn kjemikalier (Eurostat 2011).

Samtidig mistenkes kjemikalier for å være en medvirkende årsak til en rekke sykdommer og helseskader, og til at forekomsten av disse øker. For eksempel antydes en sammenheng med økt antall nyfødte med ikke-nedfalt testikkel, visse typer kreftformer som er hormonpåvirkelige (testikkel-, prostata- og brystkreft) og allergi. Virkningen av kjemikalier man har fått i seg i fosterlivet eller som barn, kan komme til uttrykk først i voksen alder. For eksempel mistenkes det å være en sammenheng mellom forstyrrelser i utviklingen av kjønnsorganene hos fostre og reproduksjonsfeil hos voksne menn, inkludert kreft (St.meld. nr. 14:2006-2007).

Mange av stoffene som er farlige for mennesker, gir også alvorlige skadevirkninger i miljøet. Det er for eksempel dokumentert at høye nivåer av flere miljøgifter bidrar til nedgang i bestander av polarmåker på Bjørnøya (Norsk Polarinstitutt 2012). I tillegg finnes det en del stoffer som er ufarlige for mennesker, men som kan gjøre stor skade på dyr og naturmiljø. I hvilken grad et gitt stoff vil kunne skade mennesker og natur, avhenger av mange faktorer, men konsentrasjon i omgivelsene er en av de klart viktigste.

Listen over farlige stoffer stadig lengre

Listen over stoffer som man mener kan skade helse og miljø, blir stadig lengre. Flere og flere stoffer man trodde var ufarlige, viser seg å ha negativ effekt på levende organismer. Ofte er det nettopp de ønskede egenskapene ved stoffene som viser seg å være problematiske for natur og mennesker. Etter hvert som stoffenes helse- og miljøfarlige egenskaper blir kjent, kartlegges utbredelsen, og bruken av mange stoffer fases ut. Samtidig kommer nye stoffer i søkelyset. Stoffer med kjente helse- og miljøfarlige egenskaper utgjorde over halvparten av kjemikalieproduksjonen i EU i 2010 (Eurostat 2011).

Mange kilder til utslipp

Det er mange ulike kilder til forekomster av farlige stoffer i omgivelsene, men noen fullstendig oversikt har ingen. Noen stoffer finnes i miljøet helt naturlig, andre spres som følge av menneskelig aktivitet. En del av Norges problemer med farlige stoffer er knyttet til forurensning med opphav i andre land, men også hjemlige utslipp gir betydelige bidrag.

Industriprosesser og forbrenning av brensel, drivstoff og avfall er betydelige utslippskilder, men farlige stoffer kommer også fra en rekke produkter vi omgir oss med og bruker. Mange av disse er merket med ulike faresymboler, som bilpleiemidler, impregnering, lim, rustbeskyttelsesmidler, vindusspylevæske, plantevernmidler og maling. Andre kan innholde helse- og miljøfarlige stoffer uten at det opplyses spesielt om det, for eksempel møbler, elektronikk, hvitevarer, klær og leker, legemidler og kosmetikk. Dessuten kan farlige stoffer som for lengst er forbudt, lekke ut fra gammel betong, forurenset grunn på gamle industritomter, sedimenter i havner og fjorder og gamle avfallsfyllinger.

Noen utslippskilder vet vi mer om enn andre

For å begrense bruk og utslipp av farlige stoffer er importører og produsenter av merkepliktige, kjemiske produkter pålagt å melde innholdet i produktene til Produktregisteret i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). De siste årene har Statistisk sentralbyrå i samarbeid Klif utviklet beregninger av forbruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer i Norge, basert på data fra Produktregisteret (se tekstboks). Tallene inkluderer 616 stoffer med én eller flere helse- eller miljøfarlige egenskaper. Grove anslag indikerer at merkede produkter kan være kilde til så mye som 80 prosent av utslippene av disse stoffene i Fastlands-Norge.

Stoffene plasseres i fire fareklasser ut fra hvilke advarsler de er utstyrt med. Advarslene er korte setninger som angir hva slags fare stoffet utgjør, for eksempel «kan forårsake kreft», «kan gi allergi ved hudkontakt», «kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet». Slike såkalte risikosetninger benyttes ved merking av stoffer. Fordi et stoff kan ha flere risikosetninger, kan det også inngå i flere fareklasser. Tallene for bruk og utslipp for de fire fareklassene kan dermed ikke legges sammen uten at det vil medføre dobbelttelling av mange stoffer. De fire fareklassene er CMR-stoffer, kronisk giftige, allergifremkallende og miljøskadelige stoffer (se tekstboks med ordforklaringer).

Mindre bruk av verstingene siden 2002

Hvert år brukes gjennomsnittlig rundt 2 millioner tonn av nesten 500 helse- og/eller miljøfarlige stoffer i faremerkede produkter. Det er beregnet at i underkant av 10 000 tonn, det vil si 0,5 prosent, av dette slipper ut i omgivelsene der produktene brukes. Av stoffene i utvalget er det de med kreftfremkallende, arvestoff- eller reproduksjonskadelige (CMR) egenskaper som brukes i størst mengder, deretter kommer de med miljøfarlige egenskaper, kronisk giftige, og til slutt allergifremkallende stoffer (se figur 1). Bruken av CMR-stoffer viser en tydelig nedgang fra 2002 til 2010. For de tre andre fareklassene er bruken omtrent uendret i 2010 sammenliknet med 2002.

Utslippene tegner et litt annet bilde

Ser vi på utslipp, blir bildet litt annerledes (se figur 2). Beregnede utslipp er størst for de miljøfarlige stoffene, og disse øker totalt sett fra 2002 til 2010. Utslippene av CMR-stoffer og allergifremkallende stoffer er ganske like i størrelse og avtar begge i perioden. Utslippstallene for kronisk giftige stoffer er de laveste, og disse er omtrent uendret i 2010 sammenliknet med 2002.

Forskjellen mellom bruk og utslipp er at utslippstallene kun viser den stoffmengden som antas å havne i omgivelsene. Det er årsaken til at utslippstallene oppgis i tonn, selv om det er flere tusen tonn farlige stoffer som brukes.

Utslippene beregnes ved hjelp av såkalte utslippsfaktorer. En utslippfaktor angir hvor mye av stoffene i et produkt som havner i omgivelsene (se tekstboks om SSBs tall). Det er høyere utslippsfaktorer som gjør at utslipp av miljøfarlige stoffer er størst, selv om bruken av CMR-stoffer er større. For flere miljøfarlige stoffer som brukes i store mengder antas det at 50-80 prosent slipper ut i omgivelsene. CMR-stoffer brukes i større grad i lukkede prosesser og som brensel. Ved å benytte utslippsfaktorer tilpasset produktene unngår man at redusert bruk i lukkede prosesser overskygger økt bruk av produkter som gir mer spredning av stoffene. Utslippsfaktorene er i all hovedsak konstante i perioden, men er altså veldig forkjellige for ulike produkter.

Økte utslipp i 2010, tross mindre bruk

Den største forskjellen mellom bruk og utslipp ser vi i 2010, særlig for CMR-stoffer og kronisk giftige stoffer (se figur 3). Mens den totale bruken av stoffene gikk ned fra 2009 til 2010 med rundt regnet 30 prosent, gikk de beregnede utslippene opp.

Årsaken er at forbruket økte for de produktene som har mest å si for utslippstallene. Dette er først og fremst produkter som antas å bli brukt på en slik måte at en stor del av de farlige stoffene før eller senere havner i omgivelsene. Det gjelder for eksempel flyktige løsemidler i maling og bekjempningsmidler til utendørs bruk.

Utslippene av allergifremkallende stoffer og miljøfarlige stoffer fulgte derimot samme utvikling som bruken. Størst absolutt økning viste de miljøfarlige stoffene, med et samlet utslipp på omkring 6 500 tonn i 2010, mot 5 100 året før. Sammenliknet med 2002 var det en vekst på 35 prosent. Det er for tidlig å si om økningen gir grunn til bekymring, ettersom import og produksjon av produkter med farlige stoffer varierer mye fra år til år.

Bekjempningsmidler - en betydelig utslippskilde

Bekjempningsmidler er den største kilden til utslipp av CMR-stoffer, allergifremkallende stoffer og miljøfarlige stoffer fra merkede produkter i perioden 2002-2010 (figur 4).

Bekjempningsmidler inkluderer blant annet konserveringsmidler, desinfeksjonsmidler, bunnstoff og notimpregnering. Trebeskyttelsesmidler er en viktig utslippskilde for både CMR-stoffer og miljøfarlige stoffer. En annen viktig kilde til utslipp av CMR-stoffer er ulike råvarer brukt i industrien, til tross for at vi regner med at bare 0,1 prosent av råvarene som brukes, slipper ut i omgivelsene. Brensel og oppløsningsmidler var de klart viktigste kildene til utslipp av kronisk giftige stoffer, mens ulike byggematerialer, maling og lakk står for store utslipp av allergifremkallende stoffer i perioden.

Endringene over tid skyldes som regel vekst eller nedgang i bruken av disse viktigste gruppene av produkter. Svingningene i bruk og utslipp kan delvis skyldes at det som produseres og importeres ett år, ikke brukes i sin helhet det samme året.

Stoffer med flere farlige egenskaper

Når en produktgruppe er en vesentlig kilde til utslipp i flere fareklasser, kan det henge sammen med at stoffer med flere helse- og miljøfarlige egenskaper dominerer utslippene. Eksempler på det er treimpregneringsmiddelet kreosot som både er kreftfremkallende og miljøfarlig, samt konserveringsmiddelet formaldehyd som, i tillegg til å være akutt giftig, kan forårsake både kreft og allergi. I motsatt ende av skalaen finner vi for eksempel dikobberoksid i notimpregnering og blekemiddelet natriumklorat, som kun er giftige for vannlevende organismer.

Faremerkede produkter i privat bruk

En stor del av produktene er knyttet til produksjonsprosesser i industrien eller andre næringer som relativt få mennesker er involvert i. Hvorvidt utslipp fra slik bruk kan påvirke mer enn bare arbeidsmiljøet, avhenger av om de farlige stoffene er bestandige og spres over større avstander. Antagelig vil mange flere mennesker komme i kontakt med farlige stoffer i produkter som brukes i og rundt hjemmet eller i forbindelse med fritidsaktiviteter.

Riktignok er innholdet av farlige stoffer i produkter til privat bruk spesielt strengt regulert, men bruk av faremerkede produkter kan likevel være en betydelig kilde til utslipp av helsefarlige stoffer i husholdningene. SSB har derfor beregnet utslipp fra et utvalg av de faremerkede produktene som kan antas å gå til privat bruk eller på annen måte brukes i eller av private husholdninger (se tekstboks for beskrivelse av utvalget).

Mindre utslipp av helsefarlige stoffer i privat bruk

Alle de helsefarlige stoffene viser nedgang i utslippene siden 2002, mens utslipp av de miljøfarlige stoffene øker (se figur 5). Klart størst absolutt nedgang viser de allergifremkallende stoffene. Utslipp av allergifremkallende stoffer fra produkter til privat bruk er beregnet til i underkant av 250 tonn i 2010. Utviklingen er dominert av endringen i bruken av ett stoff - ftalsyreanhydrid - i maling til innendørs og utendørs bruk. Utslippene av dette stoffer steg fra 2002 til 2004, men sank deretter kraftig og var i 2010 mer enn 80 prosent lavere enn i 2002. Samtidig er bruken av allergifremkallende stoffer i rengjøringsmidler fire ganger høyere i 2010 enn i 2002. Maling, lakk og rengjøringsmidler stod til sammen for nær 70 prosent av utslippene av allergifremkallende stoffer i 2010.

I 2010 var utslippene av CMR-stoffer fra faremerkede produkter som ble solgt til privat bruk, på om lag 70 tonn, hvorav to tredeler kom fra maling, lakk og malingsfjernere. Beregnet utslipp for 2010 av stoffer med kronisk giftvirkning er omtrent 10 tonn. Oppløsningsmidler, lim, maling og lakk var kilde til nesten 80 prosent av disse utslippene.

Regelendringer i 2007 medførte lavere utslipp

Bruken av toluen i lim gikk ned med nær 80 prosent fra 2002 til 2010. Ettersom stoffet både har kroniske giftvirkninger og kan forårsake fosterskade, medfører dette utslippsreduksjoner for to fareklaser. Nedgangen i bruk av toluen i lim forklarer halvparten av nedgangen i utslipp av kronisk giftige stoffer og 20 prosent av nedgangen for CMR-stoffer.

Tallene viser tydelig at redusert bruk av toluen skjedde samtidig som regelendringer trådte i kraft i 2007. Da ble det innført forbud mot toluen i lim og spraymaling som selges til forbrukere (FOR-2007-04-16 nr. 417). Årsaken til at det er utslipp av toluen fra lim også etter 2007, er at utvalget omfatter noe mer enn kun produkter man vet brukes privat (se tekstboks).

Regelendringer kan også medføre økte utslipp av enkelte farlige stoffer. Fra 1990 ble det gjennom flere år innført forbud mot å bruke organiske tinnforbindelser i bunnstoff for stadig større båter og i notimpregnering. I 2008 var forbudet innført for båter og skip av alle størrelser. De organiske tinnforbindelsene ble forbudt fordi de har en rekke helse- og miljøskadelige virkninger. Den viktigste, tributyltinn (TBT), er regnet som en miljøgift (se tekstboks med ordforklaringer).

Nå brukes i stedet bunnstoff med kobber- og sinkforbindelser som er giftige for vannlevende organismer. I 2010 var summen av dikobberoksid og sinkoksid som ble brukt i bunnstoff, sju ganger høyere enn i 2002. Bare det siste året ble bruken fordoblet. Regelendringen har altså medført økt bruk og utslipp av de miljøfarlige stoffene, men først og fremst sørget den for å stanse bruken av stoffer som var enda farligere.

Utviklingen går langsomt i riktig retning

For de mest farlige stoffene har utviklingen gått i riktig retning mellom 2002 og 2010, både for merkede produkter samlet og for de som er til privat bruk. Men selv om bruken er til dels kraftig redusert, har nedgangen i utslippene av helsefarlige stoffer ikke vært like stor. Bruken av de produktene som gir mest utslipp, har sunket langsomt, eller i noen tilfeller økt, i perioden. Bruk og utslipp av miljøfarlige stoffer har på sin side økt med en drøy tredel siden 2002. Dette skyldes blant annet at miljøfarlige stoffer har erstattet stoffer med mer helse- og miljøskadelige egenskaper.

Referanser

Eurostat (2011): Energy, transport and environment indicators. 2011 edition , Eurostat Pocketbooks, ISBN 978-92-79-21384-7, ISSN 1725-4566.

FOR-2007-04-16 nr. 417: Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) . Hentet 19. oktober 2012 fra: ( http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?ltdoc=/for/ff-20070416-0417.html )

Holmengen, N. (2009): Use and emissions of hazardous substances in Norway, 2002-2007. Based on data from the Norwegian Product Register , Rapporter 2009/41, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/emner/01/04/rapp_emissions/rapp_200941/rapp_200941.pdf )

Lillehammer, M. (2009): Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer, Notater 2009/30, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/emner/01/90/notat_200930/notat_200930.pdf )

Norsk Polarinstitutt (2012): Effekter av miljøgifter på bestanden av polarmåke på Bjørnøya , Kortrapport 025. ( http://brage.bibsys.no/npolar/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_29290/1/kortrapport25_brage.pdf )

SSB (2009): Krav til offisiell statistikk.

St.meld. nr. 14 (2006-2007): Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid , Miljøvern-departementet.