Klimagassutslippene ned to år på rad

Boka Naturressurser og miljø er Statistisk sentralbyrås årlige oversikt over miljøtilstanden og miljøtrender i Norge. Naturressurser og miljø 2007 ble publisert i dag.

Menneskelige påvirkninger medfører betydelige uønskede konsekvenser for miljøet på flere områder. Selv om teknologisk utvikling har gjort at vi har blitt bedre til å begrense negative effekter av økonomisk aktivitet, fører økonomisk vekst og økt forbruk til et stadig sterkere press på naturressursene og miljøet.

Brundtlandkommisjonen, eller ”Verdenskommisjonen for miljø og utvikling”, la fram sin rapport ” Vår felles framtid ” i 1987. I løpet av de tjue årene som har gått siden dette, har utslippene av klimagasser økt, vi er litt lenger unna målet om bistand til fattige land, og det biologiske mangfoldet trues stadig av menneskelige aktiviteter. Samtidig er forsuringsbelastningen på naturen redusert, vi lever lengre og er bedre utdannet. Vi har lite eksakt kunnskap om påvirkninger fra helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Norges nasjonale sett av indikatorer for bærekraftig utvikling viser uansett tydelig at det er nok av utfordringer å ta tak i.

Global oppvarming vil sette verdenssamfunnets evne til å skape en bærekraftig utvikling på prøve. Tiden vi har til å innføre tiltak som har effekt, er også begrenset ifølge forskerne. Klimaendringene vil ha betydelige effekter på miljø, ressurser og økonomi og representerer store utfordringer for samfunnet. Rapporten " Impacts of a Warming Arctic " (ACIA 2004) peker på at temperaturøkningen i de senere tiårene har vært nærmere dobbelt så rask i arktiske områder som i resten av verden. Satellittdata viser at den gjennomsnittlige utbredelsen av havis i Arktis har blitt redusert med 2,7 prosent per tiår siden 1978 (IPCC 2007).

En av de sentrale konklusjonene fra Klimapanelets fjerde hovedrapport fra 2007, er at utviklingsland vil bli hardest rammet av klimaendringene. Disse landene har også minst evne til å tilpasse seg endringene.

Klimagassutslippene i Norge litt ned

Selv om utslippene av klimagasser har blitt svakt redusert i Norge både i 2005 og 2006, er det liten grunn til å tro at dette er en vedvarende trend. Det er ventet at vi går inn i en periode med ny vekst når blant annet utbyggingene av anleggene på Kårstø og Melkøya er ferdige, og disse anleggene er satt i drift. Det er anslått at utslippene vil øke til rundt 59 millioner tonn CO ₂ -ekvivalenter i 2010 dersom det ikke innføres nye tiltak. Dagens utslippsnivå er 53,7 millioner tonn.

Utslippene av klimagasser i Norge lå rundt 8 prosent høyere i 2006 enn i 1990 (figur 1). Veksten i klimagassutslippene fra 1990 til 2006 er dominert av økte utslipp fra olje- og gassvirksomheten og fra veitrafikk. Mesteparten av veksten skjedde i perioden fram til 1999, mens utslippene etter dette har holdt seg relativt stabile.

Utslippene av CO ₂ , den viktigste klimagassen, var 43,3 millioner tonn i 2006; en økning på 0,4 prosent fra året før. økningen siden 1990 er på hele 25 prosent. De viktigste kildene til utslipp av CO ₂ er olje- og gassutvinning og veitrafikk, som stod for henholdsvis 28 og 22 prosent av utslippene i 2005. Prosessutslipp fra metallproduksjon stod for 11,5 prosent av utslippene (figur 2).

I motsetning til hva som har vært tilfelle for industrien, har utslippene fra olje- og gassvirksomheten økt betydelig siden 1990. Utslippene fra veitrafikk har også økt mye.

Hva skjer internasjonalt?

Figur 3 viser utviklingen i verdens utslipp av CO ₂ fra forbrenning av fossile brensler. økningen har vært dramatisk fra den første industrielle revolusjonen midt på 1700-tallet, og bare fra 1960 og fram til i dag er de tredoblet.

Uten ytterligere tiltak vil utslippene av klimagasser øke med 25 til 90 prosent fra 2000 til 2030, anslår FNs klimapanel (IPCC) i sin siste hovedrapport. Men, de påpeker også at det er et stort potensial for å redusere utslippene, særlig innen energisektoren, bygninger, industri og jordbruk.

Avfallsmengdene bare øker og øker

Både husholdningene og næringslivet produserer stadig mer avfall. Siden 1995 har de totale, årlige avfallsmengdene økt med over 2 millioner tonn til 9,6 millioner tonn. Husholdningenes avfallsmengder øker mest. Hver person i Norge kastet i gjennomsnitt 414 kg husholdningsavfall i 2006. Andelen avfall som gjenvinnes ser også ut til å stabilisere seg.

Strenge rensekrav og ny teknologi har redusert utslippene knyttet til håndtering av avfall. Men de store avfallsmengdene må tas hånd om og håndteres fornuftig, og dette utgjør store utgifter for samfunnet. Driftsutgiftene til avfallshåndtering i industrien i 2005 var rundt 900 millioner kroner, mens investeringene beløp seg til over 100 millioner kroner. Den "vanlige" kommunale/interkommunale avfallshåndteringen koster i størrelsesorden 3-4 milliarder kroner per år.

Ifølge avfallsregnskapet økte de årlige avfallsmengdene fra 7,4 til 9,6 millioner tonn fra 1995 til 2006, en økning på 30 prosent. I samme periode steg brutto nasjonalprodukt (BNP) med 37 prosent. Avfallsmengdene har dermed økt noe saktere enn BNP i denne perioden (figur 4). Myndighetenes mål er at mengden avfall skal øke vesentlig saktere enn BNP.

Foreløpige tall for 2006 viser at økningen i avfallsmengden har flatet noe ut, med en vekst på om lag 170 000 tonn (1,8 prosent) fra året før. BNP økte med 2,8 prosent i samme periode.

Selv om de totale avfallsmengdene i Norge har vokst noe langsommere enn BNP siden 1995, har husholdningenes avfallsmengde vokst langt raskere. økningen var på hele 63 prosent, som også er betydelig over veksten i husholdningenes konsum på 51 prosent i samme periode. Grunnen til at avfallsveksten er større i husholdningene enn for landet sett under ett, kan være at stadig flere forbruksvarer importeres fra utlandet. Dermed registreres ikke produksjonsavfallet forbundet med disse varene i den norske avfallsstatistikken, men de inngår i husholdningsavfallet når de kasseres. Husholdningsavfallet utgjør i dag 22 prosent av total avfallsmengde. Industrien har fortsatt mest avfall med 37 prosent av totalen.

Nær 70 prosent av avfallet med kjent behandling ble gjenvunnet i 2006. Av dette ble nær to tredjedeler materialgjenvunnet, mens resten ble forbrent med energiutnyttelse eller biologisk behandlet (kompostert med eller uten oksygen). Regjeringens mål er å øke den samlede gjenvinningen til om lag 75 prosent innen 2010, og deretter øke til 80 prosent i den grad det er samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig.

Mengden avfall som gjenvinnes, har økt med 69 prosent siden 1995. Mengden som deponeres har gått tilbake med 31 prosent, men i 2006 ser denne nedgangen ut til å ha stoppet opp. Om lag en fjerdedel av avfallet som ble deponert i 2006 var biologisk nedbrytbart og utvikler klimagassen metan. I 1995 var denne andelen om lag en tredjedel.

Referanser

ACIA (2004): Impacts of a Warming Arctic : Arctic Climate Change Impact Assessment . Cambridge University Press, 2004.

IPCC (2007): Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Summary for Policymakers. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Sammendrag og hovedpunkter på norsk: http://www.sft.no/upload/publikasjoner/andre/2244/ta2244.pdf

http://www.sft.no/upload/publikasjoner/andre/Klimapanel/faktaark_ipcc_wg_II_.pdf

Marland, G., T.A. Boden og R.J. Andres (2007): Global, Regional, and National CO ₂ Emissions. In Trends: A Compendium of Data on Global Change. Carbon Dioxide Information Analysis Center, Oak Ridge National Laboratory, U.S. Department of Energy, Oak Ridge, Tenn., U.S.A.