Kommunal energi- og utslippsstatistikk oppdateres ikke

Oppdatert: 17. april 2013.

Bakgrunnen for beslutningen er at Statistisk sentralbyrå (SSB) over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale energi- og utslippstatistikken som ikke god nok. Den risikerer å bidra til feil informasjon, og den brukes til å måle noe den ikke er i stand til å måle.

Disse statistikkene har en rekke sentrale bruksområder og brukergrupper. Men desto viktigere statistikken er for brukerne, jo viktigere er det at statistikken faktisk har en presisjon som gjør at den kan brukes til formålet. Dette kvalitetskravet er særlig viktig når statistikken skal brukes til å analysere måloppfyllelse.

Metodiske utfordringer

Et viktig utgangspunkt for vurdering av kvaliteten er i hvilken grad man kan si at statistikkene illustrerer de faktiske forhold. Faktiske forhold kan tolkes helt absolutt, det vil si at tallene er helt nøyaktige i forhold til virkeligheten, eller de kan tolkes i forhold til brukerbehovene. Både registerdata og utvalgsundersøkelser vil være beheftet med usikkerhet. Dette forsøker man å ta hensyn til både i produksjon og formidling av statistikken. Slik sett kan en si at kvaliteten er god nok. Men her er det også viktig at SSB forholder seg til brukerne og hvilken kvalitet bruken implisitt stiller.

Ofte er statistikkene våre bygd opp fra mikro til makro. Noen ganger er imidlertid etterspørselsstatistikkene, som for eksempel energiregnskapet, bygd opp fra tilbudssiden gjennom en regnskapstankegang (tilbud minus eksport pluss import er lik etterspørsel, korrigert for lagerhold). Noen ganger benyttes en blanding av slike data. I den kommunefordelte energi- og utslippsstatistikken står vi overfor en slik blanding av data. Siden man her er ute etter kommunale etterspørselstall for energi og avledede kommunale utslippstall for klimagasser, må man bryte ned makrotall til kommunenivå. Om lag 60 prosent av energibrukstallene må brytes ned. Dette kan gjøres på ulike måter. Valg av metode for en slik nedbryting er helt avgjørende for om de kvalitetsmål som er omtalt ovenfor, er oppfylt.

Betydelige svakheter

I den kommunefordelte energi- og klimastatistikken benyttes metoder som på flere punkter har betydelige svakheter. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Det samme gjelder for endringer i metoder og fordelingsnøkler. Informasjon om svakhetene har vært beskrevet og vært tilgjengelige i " Om statistikken " for statistikken  Utslipp til luft, kommunetall .

Forhold som gjør statistikken upresis og mindre nyttig i analyse av måloppnåelse for kommunene:

• Statistikken skiller ikke mellom lokal trafikk i kommunen og gjennomfartstrafikk.
• Utslipp fra avfall relateres ikke direkte til avfallsgenerering på kommunenivå når det benyttes interkommunale løsninger.
• Energibruk (fyringsolje og parafin) i bygninger tar utgangspunkt i salget på fylkesnivå, så endring i en kommune vil i statistikken være avhengig av endringer i alle kommuner i samme fylket.
• Statistikk for trafikkutviklingen på kommuneveier settes lik trafikkutviklingen på riks- og fylkesveier fordi det mangler trafikktellinger på kommuneveiene.
• Industriutslipp er basert på utvalg hvor ikke alle bedrifter er med og ikke samme bedrifter kommer med hver gang. Utslippsutviklingen i en rekke kommuner er dermed beregnet på grunnlag av begrenset informasjon.
• For en del utslipp brukes nasjonale utslippsfaktorer i stedet for lokale faktorer, til tross for at det er store forskjeller mellom kommunene.

Mulighetene for en regional energi- og utslippsstatistikk

SSB har vurdert kvaliteten i tallene og sett på mulige forbedringstiltak. En av konklusjonene er at kvaliteten er god nok til å lage en fylkesfordelt statistikk for om lag 90 prosent av utslippene av klimagasser. Det er spesielt utslipp av fluorgasser og utslipp fra skip og luftfart som er vanskelig å fordele regionalt.

Tilstrekkelig kvalitet i en kommunefordelt statistikk er langt mer krevende, blant annet fordi kommunene er mindre og langt mer forskjellige. Det vil derfor variere hvor detaljert statistikk det er mulig å lage for de ulike kommunene. Utslipp fra jordbruk, olje- og gassutvinning – landanlegg, energiforsyning, motorredskap, avløp og avløpsrensing er mulig å kommunefordele. Utslipp fra veitrafikk, avfall og oppvarming kan bare beregnes for større kommuner eller grupper av kommuner. SSB har vurdert det som hensiktsmessig at kommunefordelte tall ikke publiseres som en årlig offisiell statistikk, men kan publiseres som egne analyser.

SSB er per april 2013 i dialog med Miljøverndepartementet, Klif og NVE om videre utvikling og finansiering av regionale energi- og utslippstall.

Mer informasjon

Fagdirektør Torstein Bye, Avdeling for økonomi-, energi- og miljøstatistikk, tlf. 957 69 491, tab@ssb.no .

Seksjonsleder Tonje Køber, Seksjon for energi- og miljøstatistikk, tlf. 950 62 696, ton@ssb.no .

Seniorrådgiver Henning Høie, Seksjon for energi- og miljøstatistikk, tlf. 21 09 49 43, hei@ssb.no .