Kommunale avløp 2019

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, oppfyllelse av rensekrav, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett samt disponering og innhold av tungmetall i disponert avløpsslam.

I 2019 var det 2 710 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 86 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 64 prosent, mens 21 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 2 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 330 000 små avløpsanleggene som er mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering.

Totalt utslipp fra både store (³ 50 pe) og små avløpsanlegg (< 50 pe), inklusivt en estimert lekkasje på ledningsnettet, lå i 2019 på cirka 1 490 tonn fosfor og 19 800 tonn nitrogen.

Som følge av Nordsjø-deklarasjonen har det i Norge vært prioritert å begrense utslipp av avløpsvann til ferskvann og til Nordsjøen fra Svenskegrensa til Lindesnes siden 1990-tallet. Dette området er mer følsomt mot fosforutslipp og har derfor strengere rensekrav enn øvrige deler av landet (Vest-, Midt- og Nord-Norge). Dette viser seg også i statistikken over de store avløpsanleggene (³ 50 pe), med bl.a. lavere fosforutslipp per tilknyttet innbygger for Nordsjøfylkene (0,06 kilogram) enn for resten av landet (0,45 kilogram) og høyere renseeffekt (90 prosent) sammenlignet med resten av landet (36 prosent). Det samme bildet gjelder for nitrogen, selv om forskjellen ikke er like tydelig. Når det gjelder nitrogen, er det spesielt fylkene Oslo og Akershus som skiller seg ut med lavt utslipp per innbygger (1,99 kilogram) og høy renseeffekt (61 prosent). Dette skyldes utbygging av nitrogenfjerningstrinn ved flere store renseanlegg i denne regionen.

Statistikken viser at av de 4,6 millioner innbyggere som i 2019 er tilknyttet et moderat stort eller stort avløpsanlegg (50 pe eller mer), så hører 35 prosent av dem til et anlegg som oppfyller rensekravene. 58 prosent er knyttet til anlegg som ikke oppfyller rensekravene. Resterende 7 prosent er tilknyttet anlegg hvor informasjon om rensekrav ikke er tilgjengelig.

Det som renses bort fra avløpsvannet i form av fast stoff, det såkalte avløpsslammet, består i hovedsak av organisk materiale. For 2019 er det beregnet at cirka 108 400 tonn slamtørrstoff ble fjernet fra avløpsvann og disponert til ulike formål. Andelen av slammet som ble brukt til jordforbedring dvs. brukt i jordbruket, på grøntareal eller levert til jordprodusenter er beregnet til 77 prosent.

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter selvkost­prinsippet, og satsene varierer en del. I 2019 er det gjennomsnittlige tilknytnings­gebyret for avløpstjenesten (aritmetisk gjennomsnitt) i kommunene på 12 500 kroner før moms, og kommunegjennomsnittet for årsgebyret i avløps­sektoren lå på 4 100 kroner. De mest folkerike kommunene har generelt sett de laveste gebyrene. Det skyldes at det er flere personer å dele infrastrukturkostnadene på.

I 2019 utgjorde kommunenes årskostnader til avløpssektoren 9 milliarder kroner. Kommunenes kostnader til dette formålet består av kapitalkostnader og drifts­kostnader.