Kostnader og utslipp av CO2 som følge av budsjettavtalen for 2017

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble 3. desember 2016 enige om en budsjettavtale for 2017, Stortinget (2016). Denne avtalen innebærer et omsetningskrav i 2020 med 4 prosent avansert biodrivstoff og 12 prosent konvensjonelt, matbasert biodrivstoff. I budsjettavtalen heter det også at 10 prosent bioetanol i bensin (E10) skal bli bransjestandard fra 2018.

I dette notatet presenteres anslag på utslippskonsekvensene av 12 prosent konvensjonelt biodrivstoff. Utslippskonsekvensene av 4 prosent avansert biodrivstoff beregnes ikke, da det er uvisst hva slags råstoff som vil bli brukt i produksjonen av det avanserte biodrivstoffet.

Utgangspunktet for regneeksemplene er først og fremst anslag på utslippseffekter og kostnader i regjeringens egne dokumenter, et høringsnotat fra Klima og miljødepartementet (KLD) om virkningene av å øke omsetningen av biodrivstoff, KLD (2016a) og budsjettproposisjonen Prop. 1 S (2016-2017) fra Klima- og miljødepartementet, KLD (2016b). Men jeg har også brukt tall for utslipp angitt i Globiom-rapporten, Valin et al. (2015), som trolig er den grundigste studien som hittil er gjort av utslipp knyttet til arealendringer som følger av biodrivstoff¬satsingen i Europa, såkalte ILUC-utslipp. Rapporten er utarbeidet av IIASA, E4tech og Ecofys i samarbeid. Den er utført som et større oppdrag for EU-kommisjonen og benytter sentrale og veldokumenterte modeller for verdens matvaremarkeder for å studere effekten av bruken av biodrivstoff i Europa. Globiom-rapporten finner at ILUC-utslippene fra biodrivstoffsatsingen i Europa er betydelig høyere enn det man tidligere har kommet frem til. Årsaken er at de store arealbehovene som oppstår fører til at mye regnskog, ofte på sumpaktig og dyp karbonholdig torv, blir drenert og konvertert til plantasjer. Resultatet er at torven gradvis oksideres og avgir enorme mengder CO2 til atmosfæren. I tillegg til at dette gir store CO2-utslipp, er det svært uheldig for klodens biologiske mangfold.

I regjeringens dokumenter legges anslagene på ILUC-utslipp i EUs ILUC-direktiv til grunn, EU-kommisjonen (2015). Direktivets anslag er betydelig lavere enn anslagene i Globiom-rapporten. Når jeg i beregningene her legger forutsetningene i regjeringsdokumentene til grunn, kommer jeg derfor frem til lavere utslipp enn når jeg legger Globiom-rapportens anslag til grunn. Men i begge tilfeller finner jeg at biodrivstoffsatsingen vil gi en utslippsøkning. Og den er på henholdsvis 0,09 og 0,7 millioner tonn CO2 (0,7 eller 5,7 prosents utslippsøkning) med de ulike forutsetningene. Utslippsøkningen tilsvarer utslippene til henholdsvis 29 000 eller 238 000 personbiler med gjennomsnittlig kjørelengde og gjennomsnittlige utslipp per km.

I beregning av merkostnadene av politikken er det, på grunnlag av opplysninger i de nevnte regjeringsdokumentene, lagt til grunn at merkostnaden av biodrivstoff i forhold til fossilt drivstoff er på 7 og 4 kroner per liter for henholdsvis avansert og konvensjonelt biodrivstoff. Det gir en samlet merkostnad av biodrivstoffsatsingen i budsjettavtalen på 3,2 milliarder kroner.