Støyeksponering og støyplage i Norge. 1999-2006

Kraftig nedgang fra jernbane og flyplasser [Korrigert 5. mars 2007]

Publisert:

30. januar 2007

Støyplagen fra jernbane er kraftig redusert siden 1999, og det har vært betydelige reduksjoner i plagen knyttet til flyplasser. Til tross for dette økte den samlede støyplagen i Norge med 3 prosent fra 1999 til 2006 på grunn av mer støy fra veitrafikken.

Forfatter: Erik Engelien / Gisle Haakonsen

Det nasjonale målet for reduksjon i støyplagen er under revisjon og kan bli nedjustert. Gjeldende nasjonale målsetting som Stortinget har vedtatt er at støyplagene skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999. For å følge utviklingen i forhold til dette målet, har det blitt utviklet et modellverktøy i Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Modellen beregner hvor mange som er eksponert for støy fra ulike kilder og regner om til enheten støyplageindeks (SPI) . SPI skal brukes for å følge måloppnåelsen.

Utvikling i kartlagt støyplage og regjeringens målsetting for all støyplage. 1999 = 100

Veitrafikkstøy dominerer

Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at veitrafikken stod for 79 prosent av kartlagt plage i 2006. Jernbane og luftfart sto for henholdsvis 4 prosent hver, mens industri og annen næringsvirksomhet bidro med til sammen 7 prosent. Resten av støyplagene skyldtes bygg og anlegg, skytebaner og motorsportbaner med til sammen 7 prosent (tall hentet fra tidligere beregninger, Statens forurensingstilsyn (SFT), 2000).

Støyplagene fra veitrafikken økte med 8 prosent. Siden veitrafikken står for størstedelen av støyplagen, førte endringene i sum til en økning i støyplagene i Norge.

Nedgang for jernbane luftfart og industri

Jernbanen bidro til 4 prosent av de kartlagte støyplagene i 2006. Fra 1999 til 2006 gikk andelen ned med 33 prosent. Flere faktorer kan forklare denne reduksjonen, blant annet nedgang i togtrafikken, utskifting av tog til nye og mer stillegående typer, skinnesliping og endringer i bosetning.

Luftfart sto, som tidligere nevnt, for 4 prosent av de kartlagte støyplagene i 2006. SPI fra luftfart har gått ned med 26 prosent i perioden fra 1999 til 2006. Fra 1999 til 2003 var det reduksjon i antall landinger og avganger og utskifting til mer stillegående flytyper som bidro til reduksjonen. Etter 2003 har trafikken økt noe igjen. Den reduserte støyplagen i denne perioden skyldes primært utskiftning av flytyper til mer stillegående fly. Også fra flyplasser dominert av militær trafikk gikk den totale støyplagen ned. Dette kan knyttes til at jagerflytrafikk i 2002 ble overført fra Rygge til Bodø og ørland flystasjon. Fra 2003 til 2006 var den største SPI-nedgangen i Rogaland, Akershus og Nord-Trøndelag. Finnmark har en relativt beskjeden reduksjon.

Endring i støyplage fra 1999 til 2006 etter kilde. Prosent

Fordeling av støyplageindeks (SPI) etter kilde. 2006

årets beregninger viser at industrien står for 4 prosent av total støyplage, og at støyplagen gikk ned med 3 prosent fra 1999 til 2006. Støy fra annen næringsvirksomhet som står for 3 prosent av samlet plage, hadde en økning på 1 prosent i perioden. Beregningene er imidlertid usikre. Industristøy har karakteristika (impulsstøy) som gjør at nedre grense for denne kilden er satt noe lavere (48 dBA) ved beregning av SPI enn for de øvrige kildene.

Mest plage fra veitrafikk i storbyene

I 2006 var om lag 1,4 millioner mennesker i Norge utsatt for støy fra veitrafikk over 55 desibel (dB(A)). Omregnet i SPI tilsvarer dette en plage på 456 000 SPI, en vekst på 8 prosent siden 1999. Våre beregninger tyder på at det er økning i trafikken som er ansvarlig for det meste av endringen i støyplage fra veitrafikk, mens mer bosetting i trafikkerte områder bidro til resten av økningen.

Hele 87 prosent av støyplagen fra veitrafikk i 2006 var i tettbygde strøk, og jo større tettsted, jo mer støy. De fire største tettstedene står for 37 prosent av SPI, men ikke mer enn 30 prosent av bosatte, mens spredtbygde strøk sto for 13 prosent av SPI med 22 prosent av befolkningen.

Støyplageindeks fra veitrafikk. Fylke. 2006

Usikkerheter i beregningene

Statistikken omfatter bare kildene omfattet i denne artikkelen. Dette er de viktigste støykildene på nasjonalt nivå, men som en videreutvikling av statistikken så bør det jobbes for å videreutvikle modellen til å også omfatte andre signifikante kilder som eksempelvis trikk og bane, havner, skytebaner og skytefelt.

Statistikken har sin basis i beregninger ut fra kjente støykilder, trafikktall og fordelinger av trafikkmengde der tellinger mangler. Den er forbedret gjennom bedre modellverktøy som er tatt i bruk. Det vil måtte hefte usikkerhet ved beregningene. Usikkerheten varierer imidlertid fra kilde til kilde. I hovedsak kan man si at usikkerheten er minst i belastede områder der modellen for en stor grad baserer seg på eksisterende kartlegginger (som for eksempel områdene rundt Oslo lufthavn Gardermoen eller områder kartlagt gjennom veistøymodellen VSTøY). Tall for støyplage fra industri og næringsvirksomhet regnes som usikre. Her er modellen skjematisk og vi har ikke eksisterende kartlegginger i bunnen, slik som for vei og luftfart.

Når det gjelder den største kilden til støyplage, veitrafikken, så regner vi med at den del av tallmaterialet som er hentet ut fra Statens vegvesens ”vstøy”-modell er sikrere enn tallene som kommer fra SSBs tilleggsberegninger. SSBs tilleggsberegninger igjen er sikrest for de riks- og fylkesveiene der det finnes informasjon om trafikkmengde i Vegdatabanken. For de kommunale veiene er det meste av tallmaterialet basert på beregninger ut fra generelle forutsetninger, noe som medfører større usikkerhet enn for det øvrige veinettet.

Usikkerhetene er nærmere beskrevet i om statistikken og i notatet som dokumenterer modellen.

Oslo og Akershus sto for til sammen over 40 prosent av stigningen i SPI. Mest SPI var det fra kommunale veier, og størstedelen av økningen i perioden kom også i tilknytning til denne veitypen.

Når vi ser på støyplage, benyttes en gjennomsnittsberegning der befolkningen over et minste støynivå inngår, også de som er noe mindre plaget av støy. Det er imidlertid i de høyeste støynivåene at flest føler seg plaget av støy. I alt 170 000 personer er bosatt i bygninger utsatt for støynivåer over 65 dB(A) fra veitrafikk.

Støyplagen beregnes ved å kombinere stedfestet informasjon om støykilder fra blant annet trafikk med stedfestet informasjon om hvor personer i Norge er bosatt, kombinert med hvordan folk opplever støy som en plage. Foreløpig er ikke alle støykilder medregnet, slik som trikk og t-bane, men de antatt viktigste er dekket av statistikken.

Endringer siden sist

Siden forrige publisering av nasjonale tall for støyeksponering og støyplage er metoden justert for veitrafikkstøy (se forrige publisering). Det benyttes nå en emisjonsmodell utviklet i Tyskland og tilpasset norske forhold av SINTEF. Modellen tar hensyn til sammensetning av den norske bilparken.