Kraftig nedgang i bruk av kreftfremkallende produkter

Det viser resultatene fra et prøveprosjekt Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Analysen er basert på data fra Produktregisteret, Statens sentrale register over kjemiske produkter.

En vesentlig reduksjon i bruk og utslipp av kjemikalier som forårsaker skade på helse og miljø er ett av de nasjonale resultatmålene i Stortingsmelding nr. 24 (2000-2001). Nøkkeltall som skal vise om man greier å nå det nasjonale resultatmålet er utvikling i bruk av farlige kjemikalier fordelt på ulike bransjer, utvalgte produkttyper og utvalgte stoffer/stoffgrupper.

Hensikten med prøveprosjektet har vært å utvikle en metodikk for et indikatorsett som skal vise utviklingen i bruk av enkelte produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, og fokuset har vært på husholdningsprodukter. Husholdningene bruker en rekke produkter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Arbeidet inkluderer også kjemikalier brukt i næringer som f.eks. tjenesteytende næringer og bygg og anlegg, da disse næringene til en viss grad medfører allmenn eksponering. Produktene i dette arbeidet omfatter i hovedsak maling, lakk og rengjøringsmidler. Kosmetikk og plantevernmidler ville vært aktuelt å ha med, men er ikke dekket i Produktregisteret, og er derfor utelatt i denne omgang.

Sterk nedgang i bruken av kreftfremkallende produkter

Forbruket av CMR-klassifiserte produkter, det vil si produkter som er kreftfremkallende eller som kan skade folks arvestoff- eller reproduksjonsevne, ble redusert med over 60 prosent fra 1999 til 2001. Det meste av nedgangen skyldes en reduksjon i bruken av CMR-klassifiserte produkter i tekstilbransjen etter at det ble innført avgift på perkloretylen i tekstilprodukter benyttet ved renserier. Bruken av CMR-stoffer i produkter som maling og lakk, samt ulike utfyllingsmaterialer gikk ned i samme periode. For pusse- og polérmidler har det derimot vært en økning.

Økt forbruk av allergifremkallende produkter

Forbruket av allergifremkallende produkter derimot økte med 200 tonn eller 14 prosent fra 1999 til 2001. Dette skyldes i hovedsak økt forbruk av maling og lakkprodukter, samt allmenne rengjøringsmidler som er klassifisert som allergifremkallende. Når det gjelder produkter som kan gi kroniske effekter, produkter klassifisert som "akutt giftige" og miljøklassifiserte produkter, er forbruket lavt med både små mengder og få produkter. Datagrunnlaget i dette arbeidet er dermed spinkelt og er ikke diskutert videre her. Årsaken til det spinkle datagrunnlaget for miljømerkede produkter er at kravet om klassifisering og merking av miljøskadelige stoffblandinger først trådte i kraft 1.1.2002 med 1 års overgangstid. Det er imidlertid få produkter som kun klassifiseres som miljøskadelige, fordi disse produktene ofte har andre effekter slik at de fanges opp i en av de andre gruppene.

Om indikatorutviklingen

Et indikatorsett bør ideelt kunne vise forbruket av helse- og miljøfarlige stoffer knyttet til ulike produkter i husholdningene over tid. For mest mulig å nærme seg dette, ble det sett på hva slags risiko-setninger (R-setninger) produktene var merket med. Ved hjelp av R-setningene ble produktene aggregert til ulike grupper (se tabell ). En slik gruppering av R-setningene kan foreløpig bare hentes ut av Produktregisteret for 2001, og det er derfor antatt at merkingen av produktene for tidligere år er den samme som for 2001. Dette gjør imidlertid at produkter, der merkingen har blitt endret som følge av endret sammensetning, ikke blir fanget opp dersom produktet beholder sitt opprinnelige produktnummer. Det samme gjelder produkter som har fått endret klassifisering. Den viktigste årsaken til at produkter ikke fanges opp vil imidlertid være at produkter som har vært i bruk før 2001, men som er faset ut, ikke kommer med i datasettet fordi det mangler tilstrekkelige opplysninger.

Dataene knyttet til dette arbeidet danner grunnlaget for å utarbeide et indikatorsett. 1999 er valgt som basisår for indikatorene og inkluderer produkter registrert i perioden 1999-2001. Dette er gjort for å få mest mulig pålitelige data samtidig som man ikke inkluderer "nye" produkter som allerede kan ha vært på markedet men som ikke tidligere har vært registrert i Produktregisteret. I tillegg unngår man problematikken rundt produktene som er utfaset i samme periode.

Usikkerhet i det beregnede forbruket

Med forbruk her menes resultatet av regnestykket produksjon + import - eksport for det enkelte produkt. Det er selvsagt en forenkling når dette kalles forbruk. Det forutsetter at alle produkter forbrukes samme år som de produseres eller importeres og at all eksport skjer samme år som produktet produseres. Usikkerheten blir ekstra stor for produkter der noen av disse faktorene påvirkes av f.eks. innføringen av en avgift. Avgift på import og produksjon av perkloretylen er identifisert som årsak til nedgang og mulig underestimering (lagernedbygging) i CMR-klassifiserte produkter i år 2000 og muligens også 2001 samt en sannsynlig overestimering (lageroppbygging) av forbruket i året før avgiften ble innført.

Det er også knyttet andre usikkerheter til arbeidet, som f.eks. at produkter som importeres eller produseres i små mengder (under 100 kg) ikke er med i datagrunnlaget fordi disse ikke blir deklarert og registrert i Produktregisteret. I tillegg dekker statistikken kun de produkter som har vært registrert i hele perioden fra 1999-2001. Som følge av dette er i produkter som ble registrert for første gang i 2000 og 2001 og produkter som ble faset ut i samme periode ikke med i datasettet. Dette er en nødvendig innskrenkning da vi per i dag mangler tilstrekkelige opplysninger til å inkludere disse produktene.

Behov for å utvikle statistikken

Som tidligere nevnt har Stortinget vedtatt at det skal "oppnås en vesentlig reduksjon av utslipp og bruk av kjemikalier som forårsaker skade på helse og miljø". SSB håper arbeidet som er gjort i dette pilotprosjektet kan munne ut i en årlig statistikk over kjemikaliebruk i husholdningene. En slik statistikk vil være et godt grunnlag for å se i hvilken grad man lykkes å oppnå målene i deler av stortingsvedtaket. I så fall vil det være nødvendig å overvåke forbruket over lengre perioder slik at man kan få sikrere tall for faktisk utvikling uavhengig av korte lageroppbygginger og tilsvarende nedbygginger. Det er også sterkt ønskelig å utvide statistikken til å gjelde andre næringer.

Les hele notatet