Kyoto-avtalen har ikke stoppet utslippsveksten

Dette viser nye tall som SSB har innhentet fra sekretariatet til FNs Klimakonvensjon (UNFCCC).

Norge opp, men Sverige ned

Mens Sverige har hatt en reduksjon i sine klimagassutslipp på 2 prosent, har Norge økt utslippene med drøye 9 prosent i perioden 1990-2003. Foreløpige tall fra SSB og Statens forurensningstilsyn (SFT) viser at økningen fortsatte i 2004 og at det da ble sluppet ut 11 prosent mer klimagasser enn i 1990. Danmark hadde en økning på nær 7 prosent, delvis på grunn av økt produksjon av kullkraft for eksport til blant annet Norge. Danskene sier i sin rapport til FN at økningen for CO₂ er "hovedsakelig på grunn av økende eksport av elektrisitet". I Finland har utslippene økt med 21 prosent. Finland forklarer sine økte utslipp med at begrenset tilgang på vannkraft i det nordiske elektrisitetsmarkedet har ført til økt produksjonen av kraft basert på kull og torv.

Utslippene i EU-15 ned

Ser man på de totale utslippene i de 15 "gamle" EU-landene (EU-15), så er de redusert med nær 2 prosent siden basisåret (1990 med unntak av 1995 for fluorerte gasser for 13 land). Det er reduksjoner særlig i Tyskland og Storbritannia som er årsaken til at de samlede utslippene gikk tilbake. Fra 2002 til 2003 gikk imidlertid utslippene i EU-15 opp med en drøy prosent.

I Storbritannia har utslippene av klimagasser sunket med 13 prosent siden 1990. I sin rapport til FN forklarer britene dette med at det nå brukes mer energi produsert uten CO₂ -utslipp, det vil si kjernekraft og biobrensel. Videre er økonomien mindre energiintensiv enn tidligere, noe som egentlig betyr at det har vært en overgang fra tradisjonell utslippsintensiv industri til næringer som ikke har så store klimagassutslipp. I Tyskland har utslippene sunket med drøye 20 prosent siden basisåret for Kyotoprotokollen. Deler av nedgangen har sannsynligvis sammenheng med økonomien i det tidligere Øst-Tyskland, men det har også vært betydelige utslippsreduksjoner som følge av miljøtiltak innen for eksempel avfallssektoren.

13 prosent opp i USA

USA har som kjent trukket seg fra Kyotoprotokollen, men har tidligere ratifisert FNs Klimakonvensjon og er således bundet av forpliktelsene om å rapportere årlig utslippstall til Klimakonvensjon. I perioden fra 1990 til 2003 har klimagassutslippene i USA steget med 13 prosent. Som for andre land, så er det bruk av energi for eksempel i industrien, til oppvarming og til transport, som dominerer de samlede klimagassutslippene med nær 80 prosent i hele perioden. USA forklarer økningen av utslippene i perioden med vekst i den nasjonale økonomien. Det er særlig vekst i utslippene fra transport og fra kraftproduksjon.

Russland har ikke rapportert

Russland, som er antatt å være en av de store kvoteselgerne i Kyotoperioden 2008-2012, har ikke rapportert tall til FN de siste årene.

Det er CO₂ som vokser i Norge

Sverige har altså redusert sine utslipp i motsetning til sine naboland, og størst er nedgangen fra boligoppvarming, tjenesteytende næringer, jordbruk og avfallshåndtering. Også Norge har redusert utslippene fra flere av disse utslippskildene, men hos oss øker utslippene fra andre kilder så mye at de mer enn oppveier denne nedgangen. Det er særlig utslipp fra olje- og gassvirksomheten og fra veitrafikken som har gitt norsk vekst.

CO₂ utgjorde i 2004 nesten 80 prosent av klimagassutslippene, og det er også disse utslippene som er årsak til økningen i de samlede klimagassutslippene siden 1990. CO₂ -utslippene har økt med 27 prosent siden 1990. I Sverige er til sammenligning CO₂ -utslippene nær uendret i perioden.

Metan sto i 2004 for 9 prosent av klimagassutslippene i Norge. Metanutslippene har blitt redusert med 3 prosent siden 1990 hovedsakelig som en følge av at mindre nedbrytbart avfall legges på fyllinga og at det er installert gassoppsamlingsanlegg for metan på mange fyllinger. Lystgassutslippene har økt med 9 prosent av utslippene siden 1990. Utslippene av de fluorholdige gassene (HFK, PFK og SF₆ ) er derimot redusert med mer enn 75 prosent. I følge Statens forurensningstilsyn (SFT) skyldes den kraftige reduksjonen først og fremst prosessomlegginger i aluminiums- og magnesiumsproduksjonen og innføring av en avgift på import av HFK og PFK.

Offshoreaktivitet og veitrafikk ga norsk vekst

Veksten i de samlede klimagassutslippene i Norge fra 1990 til 2004 er primært preget av utslippene fra olje- og gassvirksomheten som steg med 77 prosent i perioden. Dette skyldes økt produksjon av olje og gass og derfor økt bruk av naturgass til elektrisitetsproduksjon på plattformene i forbindelse med dette. Samtidig økte utslippene fra veitrafikken med 34 prosent, en økning som har sammenheng med økt økonomisk aktivitet og generell velstandsutvikling. Utslippene har steget kraftig til tross for at både olje- og gassvirksomheten og veitrafikken i dag betaler CO₂ -avgift for sitt forbruk av petroleumsprodukter (gass, bensin, diesel m.m.).

Kyotoforpliktelsen

Industrilandene har med Kyotoprotokollen for første gang påtatt seg bindende internasjonale forpliktelser om begrensing og reduksjon i klimagassutslipp. Størrelsen på forpliktelsen varierer fra land til land. Mens Norge kan øke sine klimagassutslipp med 1 prosent i perioden 2008-2012 i forhold til 1990, må EU redusere sine utslipp med 8 prosent. Innad i EU er utslippsforpliktelsene ytterligere differensiert slik at for eksempel Tyskland må redusere sine utslipp med 21 prosent, mens Sverige kan øke sine med 4 prosent i forhold til 1990. De fleste av de landene som ble medlem av EU i 2004 har også en forpliktelse som er på 8 prosent reduksjon.

Avstand til Kyotokravene

Av de landene som vi har med i denne oversikten, er det bare Sverige, Storbritannia og Frankrike som ligger an til å klare å oppfylle Kyotoprotokollen uten å måtte kjøpe utslippskreditter gjennom kvotehandel og andre Kyotomekanismer. Mange av de gamle østblokklandene, som f.eks. Russland er også antatt å klare sine forpliktelser.

Norge lå 8 prosentpoeng over kravet i Kyotoprotokollen i 2003. I 2004 hadde avstanden til kravet steget til 10 prosentpoeng. Danmark, Canada og Østerrike lå alle mer enn 30 prosentpoeng over Kyotokravet i 2003, mens Japan, Finland, Spania og Luxemburg lå 20-24 prosentpoeng over. Irland lå rundt 10 prosentpoeng over kravet for Kyotoperioden. Tyskland har redusert sine utslipp med 18 prosent siden 1990, men hadde fortsatt en 4 prosentpoengs reduksjon igjen å oppnå fra 2003 til 2008.

Utslippsreduksjoner eller kvotekjøp i Kyotoperioden

Deler av utslippsforpliktelsen kan oppfylles gjennom kjøp av kvoter fra andre i-land eller ved hjelp av andre Kyotomekanismer. En annen Kyotomekanisme er den grønne utviklingsmekanismen som innebærer at et i-land kan finansiere prosjekter som gir utslippsreduksjoner i u-land for så å få trukket fra de reduserte utslippene i sitt nasjonale utslippsregnskap. Det finnes ingen internasjonal overenskomst om hvor stor andel av utslippsreduksjonene som kan skje ved hjelp av Kyotomekanismene, men de skal være et supplement til nasjonale tiltak. I Regjeringens Sem-erklæringen står det at "en vesentlig del av utslippsreduksjonen [skal oppnås] gjennom nasjonale tiltak"

Nasjonalt kvotesystem først

Allerede nå foregår det imidlertid handel med utslippskvoter. EU innførte et kvotehandelssystem for perioden fram mot 2008 for sine medlemsland ved årsskiftet. I Norge ble det samtidig innført et nasjonalt system for handel med utslippskvoter for CO₂. Kvotesystemet gjelder bare utslipp som ikke omfattes av CO₂ -avgift og som ville vært kvotepliktig i henhold til EUs kvotedirektiv.

I mars i år ga SFT 51 virksomheter særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp av CO₂ og tildelt kvoter i henhold til klimakvoteloven. Samlet tildeling var 20,5 millioner kvoter for perioden 2005-2007. Det norske kvotesystemet forventes å omfatte opp mot 15 prosent av de norske klimagassutslippene mot slutten av perioden 2005-2007. For denne treårsperioden vil også kvoter utstedt i EUs kvotesystem og utslippsenheter fra den grønne utviklingsmekanismen kunne brukes som oppgjør i det norske kvotesystemet.