Farlig avfall i husholdningene
Leveringen av farlig avfall doblet på fire år
Publisert:
I 2003 leverte hver nordmann 2,6 kg farlig avfall til godkjent håndtering. Det er mer enn en fordobling fra 1999. Samtidig er nå flere avfallstyper regnet som farlige, og dermed håndteres fortsatt over halvparten av det farlige avfallet fra husholdningene på uforsvarlig vis.
Det var stor variasjon i innleveringen blant fylkene - fra 4,2 kg per person i Nord-Trøndelag, til 1,3 kg per person i Oslo. Mange av de farligste avfallstypene kommer nettopp fra husholdningene, og det er derfor god grunn til fortsatt innsats dersom dette avfallet skal bringes under kontroll.
Farlig avfall før og nå
Farlig avfall ( 1 ) på avveie har tidligere vært en alvorlig kilde til forurensning. Frem til 1980 var det liten eller ingen kontroll med håndteringen av farlig avfall, og mesteparten gikk enten i avløp eller ble levert sammen med vanlig avfall til anlegg uten særskilt utslippskontroll. I løpet av 90-tallet ble kontrollen gradvis bedre, og i dag blir mesteparten av de om lag 800 000 tonnene med farlig avfall som oppstår årlig, håndtert på forsvarlig vis. Noen avfallstyper er likevel så farlige for miljøet at selv mindre mengder på avveie kan føre til betydelig forurensning.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har nylig utarbeidet en liste på 12 avfallstyper som i dag utgjør en trussel for miljøet, fordi de er spesielt farlige eller fordi store mengder håndteres uforsvarlig. Listen omfatter blant annet PCB-holdige isolerglassruter, komponenter i elektriske og elektroniske produkter med PCB, kvikksølv eller brommerte flammehemmere, lysstoffrør, sparepærer, trykkimpregnert tre og spillolje. Alle disse avfallstypene oppstår regelmessig i husholdninger, og det er derfor viktig at husholdningene benytter de etablerte ordningene for å levere farlig avfall, dersom en skal sikre en forsvarlig håndtering av det farligste avfallet.
Fordoblet innlevering fra husholdningene
I 1999 regner SSB at det oppsto om lag 20 000 tonn farlig avfall i norske husholdninger, eller om lag 4,5 kg per person. Da var det 5 år siden man fikk på plass et lovverk som påla kommunene å etablere tilbud til alle husholdninger om forsvarlig levering av farlig avfall, og man hadde fått nasjonale anlegg som kunne behandle "alle" typer farlig avfall. Fra dette tidspunktet mente mange at man hadde god kontroll med håndteringen av farlig avfall i Norge. Likevel ble kun 1,1 kg farlig avfall innlevert per person fra private husholdninger dette året. Det betyr at så sent som i 1999 ble to tredjedeler av alt farlig avfall fra husholdningene håndtert uforsvarlig.
Siden 1999 har husholdningene levert stadig mer av det farlige avfallet til godkjente mottak. I 2003 ble 2,6 kg farlig avfall levert inn per person, og det er mer enn dobbelt så mye som i 1999. Hvis blybatterier holdes utenom, er økningen enda mer markert. Innleveringen i 2003 var da nær en femdobling av innleveringen i 1999. Den økte innleveringen skyldes innsats på flere områder. økonomiske virkemidler og informasjonsvirksomhet har blant annet gitt økt fokus på sortering av avfall, og har trolig hatt stor betydning for innleveringen av farlig avfall.
Selv om innleveringen av farlig avfall fra husholdningene har økt, er også nye typer avfall regnet som farlige (først og fremst impregnert trevirke). Det betyr at vi i dag må regne at det oppstår mer enn 4,5 kg farlig avfall per person i husholdningene, SSB anslår mengden til om lag 6 til 6,5 kg. Det betyr at fortsatt går mer enn halvparten av det farlige avfallet til en eller annen form for uforsvarlig håndtering. Utviklingen som beskrives ovenfor, kan også ses i tabell 1 og figur 1.
| Farlig avfall fra husholdninger. Innlevert og oppstått mengde. Kg per innbygger. 1999 til 2003. |
| 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innlevert mengde (kg per innbygger) | 1,1 | 1,7 | 1,6 | 2,3 | 2,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Derav blybatterier | 0,7 | 0,8 | 0,8 | 0,8 | 0,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| - Derav nye 1 avfallstyper | . | . | . | . | 0,03 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oppstått mengde (kg per innbygger) | 4,5 | 4,5 | 4,5 | 4,5 | 6,0-6,5 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1 | Etter utvidelsen av listen over farlig avfall 1.1.2003. De nye avfallstypene består av impregnert tre. |
Stor variasjon blant fylkene
Tabell 2 og figur 2 viser at det var stor variasjon mellom de ulike fylkene i 2003 når det gjelder innlevering av farlig avfall fra husholdningene - fra 4,2 kg per person i Nord-Trøndelag til 1,3 kg per person i Oslo. Det er innsamlingen av de store avfallstypene blybatterier, spillolje og maling som gir størst variasjon blant fylkene, noe som kan tyde på at vesentlige mengder av disse avfallstypene ikke kommer inn til forsvarlig håndtering. PCB-holdige glassruter og impregnert tre kasseres også i store mengder, men her kommer kun små mengder inn til forsvarlig håndtering, så potensialet for økt innsamling er kanskje aller størst for disse to avfallstypene.
Lokale tiltak i regi av kommunale og interkommunale avfallsselskap, som for eksempel lokal tilpasning av leveringstilbudet og informasjonsvirksomhet, kan være avgjørende for om folk velger å benytte seg av tilbudet om godkjent levering. Det kan derfor være grunn til å regne med en viss geografisk variasjon i innleveringen av farlig avfall fra husholdninger.
Det kan imidlertid ikke utelukkes at det oppstår forskjellig mengde farlig avfall i husholdningene fra sted til sted. For eksempel kan det være noen områder av landet hvor man har mer tradisjon for å reparere, pusse opp og vedlikeholde hus, bil, båt, mm. selv enn man har i andre områder. Dette kan også være en mulig forklaring på hvorfor det leveres mer farlig avfall per person i noen fylker enn i andre.
| Farlig avfall innlevert fra husholdninger i 2003, etter fylke. Tonn og kg per innbygger |
| Mengde (kg per innbygger) |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| I alt | 2,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| østfold | 2,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Akershus | 2,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oslo | 1,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hedmark | 3,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oppland | 2,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Buskerud | 3,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Vestfold | 3,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Telemark | 2,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Aust-Agder | 3,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Vest-Agder | 2,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Rogaland | 1,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hordaland | 3,3 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sogn og Fjordane | 3,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Møre og Romsdal | 2,1 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Sør-Trøndelag | 1,9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nord-Trøndelag | 4,2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nordland | 2,6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Troms | 2,0 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Finnmark | 2,8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ukjent fylke | 1 1,4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1 | Regnet som mengde per innbygger i et norsk fylke med gjennomsnittlig innbyggertall. |
Slik kom vi frem til tallene
Farlig avfall som leveres til godkjent mottak, registreres hos myndighetene via det såkalte deklarasjonssystemet. Farlig avfall fra husholdninger registreres vanligvis ikke direkte i myndighetenes database, men går veien via kommunale eller interkommunale avfallsselskap. For å finne det farlige avfallet fra husholdninger i databasen, ble alt farlig avfall fra privatpersoner, kommuner og interkommunale avfallsselskap hentet ut. Asken fra avfallsforbrenningsanlegg (avfallskode 7096) ble holdt utenom. Mengden farlig avfall som oppstår i kommuneadministrasjonen og avfallsselskapene med unntak av forbrenningsaske, er svært liten sammenlignet med det som samles inn fra husholdningene og ble derfor sett bort fra som feilkilde. Fordelingen på fylke ble laget på bakgrunn av bedriftsopplysninger registrert ved innlevering av avfallet og kobling mot SSBs bedriftsregister.
Det er noe usikkerhet i tallene knyttet til at enkelte mindre bedrifter kan ha benyttet seg av leveringstilbud beregnet på husholdninger, og på den måten forårsaket at farlig avfall fra bedriftene er blitt tilskrevet husholdningene.
1 Skiftet navn fra spesialavfall til farlig avfall 1.1.2003.
Se også:
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste