Vedfyring og utslipp til luft. Endelige landstall, 1.januar til 31.desember 2006

Like mye ved, mer energi og mindre utslipp

Publisert:

Til tross for økt fokus på bruk av biobrensel til oppvarming, var vedforbruket i Norge omtrent uforandret fra 2005 til 2006. Det kan forklares med økt bruk av rentbrennende ovner, som gir mer nyttiggjort energi per kilo, og lavere strømpriser i 2006.

Forfatter: Kristin Aasestad / Gisle Haakonsen

Nesten 40 prosent av veden ble brent i rentbrennende ovner i 2006, og denne andelen øker raskt. Nye ovner slipper ut mindre svevestøv og er mer energieffektive enn gamle ovner. De nye ovnene har ført til at husholdningene fikk nyttiggjort opp mot 0,9 TWh ekstra energi av den brente veden i 2006. Utslippene av svevestøv er 14 000 tonn lavere enn om all veden var brent i gamle ovner. I perioden fra januar til desember 2006 ble det brent i underkant av 1,4 millioner tonn ved i norske boliger.

Dette viser nye resultater fra en spørreundersøkelse som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort med bidrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Landbruks- og matdepartementet (LMD).

Måleenhet for energi

Bruk og produksjon av energi måles ofte i watt-timer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, millioner kilowattimer) eller terawattimer (TWh, milliarder kilowattimer. TWh = Tera Watt time, T = tera = 10 1 2 )

Mer fyring på landet enn i byen

Undersøkelsen viser at vedforbruket per husholdning som fyrer er betydelig mindre i byene enn på landet, og at sammenhengen er tilnærmet lineær med størrelsen på tettstedet. I en bolig i spredtbygd strøk hvor det ble fyrt med ved, ble det i gjennomsnitt brukt 1 600 kilo ved i 2006. I tettbygde strøk med mer enn 100 000 innbyggere er det tilsvarende tallet 500 kilo. Det er også store variasjoner mellom fylkene når det gjelder hvor mye ved som brukes. Landsgjennomsnittet er 293 kg/innbygger.

Forbruket per innbygger er størst i skogfylkene Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland med over 500 kg/innbygger, og lavest i Oslo med under 100 kg/innbygger. Tidligere undersøkelser viser også at det fyres mindre i Oslo enn ellers i landet, og at fyring i peis er mer utbredt der enn i andre fylker. Når vi ser på gjennomsnittstall for fylkene, kan det se ut som om de store byene er med på å redusere vedforbruket per innbygger i noen fylker som for eksempel Hordaland og Rogaland.

Vedforbruk fordelt på fylke og ildstedstype. 1000 tonn og kilo/innbygger. 2006

Vedforbruk per bolig som fyrer i tettsteder av ulik størrelse. kilo. 2006.

Beregningene fra undersøkelsene for 2006 viser at det totale vedforbruket var høyest i Hordaland og Akershus. Disse tallene er imidlertid spesielt usikre fordi det er mange som har svart at de fyrer med ved i boligen sin, men de har ikke oppgitt vedforbruket. Vedforbruket er da beregnet ut fra gjennomsnittsverdier blant alle dem som har svart. Forbruket per innbygger er likevel beskjedent i disse to fylkene på grunn av høye innbygger tall.

Antall ovner per fylke 1 fordelt på ildstedstype. 2006
 
  I alt Peis Lukket ovn,
gammel teknologi 		Lukket ovn,
rentbrennende
 
I alt 1 243 700       106 400  688 500  448 800
østfold 63 600 9 300 33 500 20 800
Akershus  125 500 21 500 58 900 45 100
Oslo 84 400 23 300 36 200 24 900
Hedmark 61 300 4 800 38 300 18 200
Oppland 62 100 3 200 41 400 17 500
Buskerud 68 200 6 200 40 100 21 900
Vestfold 61 100 5 700 36 200 19 200
Telemark 52 500 3 000 31 400 18 100
Aust-Agder 27 800 1 600 16 500 9 700
Vest-Agder 46 200 4 000 21 600 20 600
Rogaland  101 000 6 800 58 900 35 300
Hordaland  123 300 8 400 61 000 53 900
Sogn og Fjordane 37 800 < 1 000 21 200 16 100
Møre og Romsdal 70 000 3 800 38 200 28 000
Sør-Trøndelag 78 700 1 900 49 000 27 800
Nord-Trøndelag 40 600 < 1 000 26 300 13 700
Nordland 71 600 1 000 37 600 33 000
Troms Romsa 41 700 < 1 000 24 700 16 200
Finnmark Finnmárku 26 300 < 1 000 17 500 8 800
 
1   Tall basert på gjennomsnittet av fem undersøkelser.
Utslipp av svevestøv 1 (PM10) fra husholdninger med vedfyring, fordelt på ildstedstype og redusert utslipp som følge av nye rentrennende ovner. 2006. Utslipp av svevestøv fra stasjonær forbrenning i husholdningene (inkludert fritidsboliger og utslipp fra oljefyr) i 20042 basert på Forbruksundersøkelsen. Tonn
 
  2006 20042
  I alt Peis3 Lukket ovn, gammel teknologi Lukket ovn, rentbrennende Redusert utslipp pga. nye rentbrennende ovner Stasjonær forbrenning i husholdningene
 
I alt 29 604      614 26 336 2 655 14 429 39 088
østfold 1 551 53 1 345  152  831 2 299
Akershus 2 088  103 1 782  203 1 108 3 235
Oslo  533 50  443 40  173  407
Hedmark 2 311 46 2 091  174  951 3 322
Oppland 2 246 33 2 069  144  786 3 828
Buskerud 1 869 41 1 707  121  659 3 022
Vestfold 1 515 43 1 361  111  603 1 940
Telemark 1 768 35 1 603  130  707 2 464
Aust-Agder  848 8  774 67  364 1 455
Vest-Agder 1 188 48 1 017  124  675 1 510
Rogaland 2 101 49 1 887  164  896 2 257
Hordaland 1 944 45 1 612  287 1 565 2 094
Sogn og Fjordane 1 074 <1  965  109  596 1 205
Møre og Romsdal 1 643 26 1 485  133  723 2 495
Sør-Trøndelag 2 086 13 1 885  189 1 028 1 596
Nord-Trøndelag 1 639 9 1 485  146  793 2 123
Nordland 1 700 6 1 525  169  923 2 370
Troms Romsa  901 7  767  127  692 1 051
Finnmark Finnmárku  599 <1  534 65  356  415
 
1   Ved beregning av svevestøvutslipp trekker vi fra fuktinnhold på 18 prosent.
2   Tall for 2004 inkluderer all anskaffelse av ved, dvs. også ved anskaffet til fritidsboliger og utslipp fra oljefyr, mens tall fra 2006 er vedforbruk i husholdningene (eksklusiv fritidsboliger).
3   Tallene for peis for noen fylker er svært små, tallene må ikke tolkes for absolutt i og med at dette er en utvalgsundersøkelse.

Andel av vedforbruket fordelt på ildstedstype 2000-20061.

Oslo brenner mye i peis

I gjennomsnitt har mellom 3 og 4 prosent av veden i Norge blitt brent i peis siden 2000, men det er store forskjeller mellom fylkene. I 2006 ble nesten 13 prosent av veden i Oslo brent i peis, mens tilsvarende tall for Akershus var omtrent 7 prosent. I Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane ble under 1 prosent brent i peis.

Når vi ser på den mengden som blir brent i lukket ovn, ser vi at det er små forskjeller mellom fylkene( se vedleggstabell 2 ). Av veden som fyres i lukket ovn, er det Hordaland og Troms som har størst andel som brennes i rentbrennende ovn, med over 50 prosent. Hedmark og Oppland er fylkene med lavest andel. Her blir 31 prosent av veden brent i rentbrennende ovn. Samtidig fyres det mye i disse fylkene, og Oppland og Hedmark har derfor høyest utslipp av svevestøv fra vedfyring.

Beregningene fra undersøkelsene for 2006 viser at vedforbruket var høyest i Hordaland og Akershus. Som nevnt er disse tallene spesielt usikre fordi det er mange som har svart at de fyrer med ved i boligen sin, uten å ha oppgitt vedforbruket. Andelen ved som fyres i rentbrennende ovn er uansett stor i disse fylkene, 52 i Hordaland og 39 prosent i Akershus. Svevestøvutslippet fra disse to fylkene er derfor lavere enn blant annet Oppland og Hedmark.

Mer ved i nye ovner enn tidligere

Undersøkelsen viser at vedforbruket i norske boliger var i underkant av 1,4 millioner tonn i 2006. I tillegg kommer vedforbruket i fritidsboliger som er beregnet til 200 000 tonn i 2006. ( se tidligere artikkel ). Videre var det anslagsvis 450 000 husholdninger i Norge med rentbrennende ovner, og disse utgjør rundt 36 prosent av alle ildsteder. 38 prosent av veden ble i 2006 brukt i rentbrennende ovner (ovner produsert etter 1998). Dette er en økning på 20 prosentpoeng siden 2002.

Vedforbruk i boliger, energiinnhold og svevestøvutslipp1 (PM10 ) fra vedfyring fordelt på ildstedstype. 2006. 1 000 tonn og TWh
 
  Enhet I alt Peis Lukket ovn,
gammel teknologi 		Lukket ovn,
rentbrennende
 
Vedforbruk i boliger tonn      1 371 290     43 266  805 780  522 244
Teoretisk energiinnhold TWh 6,40 0,20 3,76 2,44
Nyttiggjort energi TWh 3,36 0,03 1,51 1,83
Svevestøvutslipp (PM10 ) tonn 29 604  614 26 336 2 655
Scenario          
Bare ovner med gammel teknologi          
Nyttiggjort energi TWh 2,51 0,03 2,48  
Svevestøvutslipp (PM10 ) tonn 44 034  614 43 420  
Bare rentbrennende ovner          
Nyttiggjort energi TWh 4,68 0,03   4,65
Svevestøvutslipp (PM10 ) tonn 7 365  614   6 752
 
1   Sintef har anbefalt faktoren 40 g/kg brukt for gamle lukkede ovner, med unntak av fyring i Oslo
der de anbefaler 33 g/kg som følge av mindre nattefyring.

Vedmengder og strømpriser

Det er i hovedsak godt samsvar mellom strømpris og vedforbruk, med unntak av 2002. Den nye undersøkelsen er brukt til å beregne forbruket av ved for 2005 og 2006, mens vedmengden for tidligere år er beregnet ut fra Forbruksundersøkelsen som spør etter kjøpt mengde ved. Når vedmengden for et bestemt år sammenlignes med gjennomsnittlig pris på strøm, vil det for årene før 2005 være anskaffelser for et år som sammenlignes med strømprisen samme år. Det er naturlig at vedmengden da ligger "foran" strømprisen. Det man anskaffer i løpet av sommeren og høsten ett år, brukes gjennom vinteren det neste året. Dersom strømprisen er høyere enn forventet utover vinteren, vil noen kjøpe mer ved (anskaffet neste år) i løpet av vinteren. Da blir anskaffelsen for neste år høyere enn året før dersom man for sommeren /høsten anskaffer "vanlig" mengde ved. For 2005 og 2006 sammenlignes forbruket av ved med gjennomsnittlig strømpris for samme år.

Utvikling i vedmengder og gjennomsnittlig strømpris. 1000 tonn og øre/kWh. 2000-2006.

Nye ovner har lavere utslipp

Tall fra utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn viser at det totalt ble sluppet ut 56 300 tonn svevestøv (PM10) i Norge i 2005. Denne undersøkelsen viser at litt over halvparten, 29 600 tonn, stammer fra vedfyring i husholdningene. I tillegg kommer utslipp fra vedfyring i fritidsboliger som utgjør rundt 7 prosent av totalt svevestøvutslipp. Hovedårsaken til de høye utslippene fra husholdningene er at 59 prosent av veden blir brent i gamle, forurensende ovner (produsert før 1998).

Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningene

Resultatene bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Om lag 11 000 personer har blitt intervjuet per telefon i 9 kvartalsvise undersøkelser fra og med august 2005 til og med august 2007.

På bakgrunn av spørreundersøkelsen er vedforbruket beregnet. Utslippene er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med utslippsfaktorer for norske ildsteder. Vi har tidligere publisert tall for tolvmånedersperiodene juli 2004 til juni 2005 og oktober 2004 til september 2005 , januar til desember 2005 og fylkestall for 2005 og foreløpige tall for 2006 . Dagens publisering gir endelige landstall og fylkestall for 2006.

Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner i gjennomsnitt slipper ut 5-6 ganger så mye svevestøv som nye rentbrennende. Dersom vi antar at den veden som blir brent i nye ovner i stedet hadde blitt brent i gamle ovner, ville utslippene av svevestøv vært 14 000 tonn høyere. Og motsatt: Det teoretiske potensialet for reduksjon av svevestøv er på 22 000 tonn dersom all fyring i ovn skjer i nye ovner.

Mer varme

Forskning har vist at nye ovner har høyere virkningsgrad enn de gamle. Det vil si at vi får mer varme ut av hver kilo ved. Ifølge SINTEF Energiforskning kan gamle ovner som blir fyrt med god lufttilførsel ha en virkningsgrad på opp mot 70-75 prosent. Når disse ovnene fyres med redusert lufttilførsel, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent. Nye ovner som fyres med god lufttilførsel kan ha en virkningsgrad på opp til 80 prosent. Selv om nye ovner fyres med redusert lufttilførsel, vil de beholde en virkningsgrad på 70-75 prosent. Til sammenligning har en åpen peis en virkningsgrad på opp til 15 prosent.

Dersom vi forutsetter en virkningsgrad på 40 prosent for en lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis, kan vedforbruket i husholdningene i 2006 beregnes til 3,4 TWh. Dette er halvparten av teoretisk energimengde på 6,4 TWh. Med disse anslagene på virkningsgrad har utskiftingen av ovner ført til at det ble produsert nesten 0,9 TWh mer i 2006 enn om veden var blitt brent i ovner med gammel teknologi.

Tall finnes for alle undersøkelsene og kan oppgis på forespørsel.


Usikkerhet

Det er knyttet mange usikkerheter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer. Det er viktig å være klar over ar den perioden vi presenterer tall for i denne undersøkelsen, er perioden 1. januar til og med 31.desember 2006.

Tall i Energiregnskapet som ble publisert 19. oktober 2007, gir endelige tall for 2005. Disse tallene er imidlertid basert på Forbruksundersøkelsen som spør etter anskaffelse av ved og ikke forbruk av ved, som er gjort i denne undersøkelsen. Ved framtidig publisering av energiregnskapet vil denne spørreundersøkelsen ligge til grunn for beregningene.


Les mer om vedfyring og utslipp til luft

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Trondheim og Bergen (SSB-rapport 2004/27) .

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Oslo (SSB-rapport 2004/5)

Utslipp til luft fra vedfyring i Norge (SSB-rapport 2001/36)

Utslipp til luft i norske kommuner

www.luftkvalitet.info

Tabeller:

Kontakt