Makroanalyser i tilknytning til Klimameldingen 2012

I denne rapporten presenteres resultater fra en analyse utført på oppdrag for Finansdepartementet og Miljøverndepartementet av ulike klimapolitiske scenarioer frem mot 2050. Vi har brukt modellen MSG-TECH, som er en likevektsmodell der muligheter for investeringer i klimavennlige teknologier er modellert. Alle scenarioene legger til grunn at bedrifter som er kvotepliktige fra 2013 deltar i EUs kvotemarked (EU ETS) i hele analyseperioden og må oppfylle sine forpliktelser ved utslippsreduksjoner eller kvotekjøp. Det er også tatt hensyn til Kyotoforpliktelsene og til de norske målsettingene om henholdsvis 30 prosents reduksjon i globale utslippsbidrag i 2020 og klimanøytralitet senest i 2050. Disse kan oppfylles gjennom fleksible mekanismer slik som finansiering av CDM-prosjekter i utviklingsland. Forskjellene mellom scenarioene ligger i forutsetningene om Norges innenlandske klimaavgifter. Ingen av klimaavgiftsregimene er i nærheten av å oppnå ambisjonene for 2020 som ligger i Stortingets klimaforlik av 2008, dvs. innenlandske utslippsreduksjoner på 12- 14 millioner tonn fra referansebanen. Scenarioene i denne rapporten oppnår reduksjoner i 2020 på mellom 1,6 og 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I 2050 kommer kuttene opp i mellom 5,8 og 8,9 millioner tonn.

Scenarioene P10 og P20 i rapporten antar uniform utslippsprising av alle klimautslipp (definert som Kyoto-gassene) utenom utslipp fra jordbruket. For EU ETSkildene innebærer det at kvoteprisen suppleres med en avgift slik at avgiftssystemet for resten av økonomien oppnås. I P10 settes utslippsprisen i samsvar med beregnede globale marginale kostnader for å oppnå togradersmålet. Dette er anslått til 280 kr. i 2020 og 1020 kr. i 2050 (målt i 2011-priser). Dette gir en utslippsreduksjon på 2,0 millioner tonn i 2020 stigende til 8,9 millioner tonn i 2050. I P20 er utslippsprisen antatt å vokse raskere til 2020, men holdes deretter uendret på 600 2011-kroner, som er nivået Klimameldingen fra 2007 anslo som nødvendig for å oppnå de innenlandske ambisjonene. Beregningene viser at kuttene blir langt mindre enn Klimaforlikets mål og havner på 4,3 millioner tonn i 2020. Deretter øker de svakt mot 2050 til 5,8 millioner tonn. Kostnadsprofilene følger, som forventet, avgiftsprofilene, men i begge scenarioene blir de samfunnsøkonomiske kostnadene, målt ved reduksjonen i konsum og fritid, relativt lave. I 2050 er fallene på henholdsvis 0,5 og 0,6 prosent. I begge scenarioene er det kraftkrevende industri som får størst utslippsreduksjon, avgiftsbelastning og nedskalering av produksjon. Sysselsettingen i denne sektoren er i utgangspunktet liten. Beregningene viser et potensial for å øke landets totale sysselsetting, men det forutsetter at avgiftsprovenyet kan benyttes til å redusere arbeidsbeskatningen og at arbeidsmarkedet er tilstrekkelig fleksibelt.

I scenarioene S10 og S20 pålegges ikke de kvotepliktige, kraftkrevende bedriftene utslippspriser utover kvoteprisen i EUs kvotemarked. I det første scenarioet stiger utslippsprisen overfor øvrige kilder om lag som kvoteprisen, og dette er den minst ambisiøse politikkbanen med kutt på henholdsvis 1,5 og 5,8 millioner tonn i 2020 og 2050. I det andre scenarioet er utslippsprisen overfor ikke-kvotepliktige kilder langt høyere, også høyere enn i P10; den holdes på 1500 2011-kroner fra og med 2020. Til sammenligning anslo Klimakur 2020 (2010) at dersom Klimaforliket skulle nås, ville mer enn en dobbelt så høy pris være nødvendig overfor ikke-kvotepliktige i et slikt differensiert utslippsprisregime. Beregningene viser også at utslippsreduksjonene i 2020 blir på 4 millioner tonn og langt fra oppfyller Klimaforlikets mål på 12-14 millioner tonn. Utslippene i S20 faller raskt mot 2050, men blir ikke så lave som i scenario P10. Likevel blir kostnadene i form av redusert konsum og fritid høyere. Dette reflekterer at det finnes relativt billige innenlandske reduksjonsmuligheter i industrien som ikke blir benyttet. De er dog dyrere enn tilsvarende kutt i det europeiske kvotemarkedet for øvrig (som reflektert ved den antatte kvoteprisen).

Sensitivitetsanalyser, der teknologimulighetene ble koplet ut, gir nasjonale utslipp som ligger mellom 2 og 6 prosent høyere i 2020 og mellom 7 og 16 prosent høyere i 2050. Kostnadsutslagene er relativt små, noe som reflekter at de innenlandske kuttene i alle scenarioene er små sett i forhold til de europeiske og globale målene som i alle scenarioene må oppfylles ved betydelige kvotekjøp.