Makroøkonomisk analyse for Norge av klimapolitikken i EU og Norge mot 2030

Forskerne Finn Roar Aune og Taran Fæhn i Statistisk sentralbyrå har undersøkt hvor mye Norge kan spare om gjennomføringen av klimagassutslipp kan gjøres fleksibelt mellom landene og mellom utslippene i og utenfor kvotesektoren.

Mer enn ti ganger dyrere tiltak uten fleksibilitet

I yttertilfellet med et fullt fleksibelt system, som for eksempel et felles kvotesystem for alle kilder og land i Europa, anslår forskerne at de dyreste klimatiltakene vil ligge på 450 kroner per tonn. Slik vil forpliktelsene bli minst kostnadskrevende for Norge ved at den kan innfris gjennom kvotekjøp til denne prisen. I det andre yttertilfellet, der det ikke gis anledning til noe fleksibilitet utenfor kvotepliktig sektor, vil kostnaden komme opp i så mye som 4800 kroner per tonn for de dyreste tiltakene, selv dersom man lykkes i å få på plass de mest kostnadseffektive tiltakene. Det er transportsektoren som først og fremst vil måtte redusere utslippene.

Mens marginalkostnaden utenfor kvotepliktig sektor beregnes til 4800 kroner per tonn i Norge, er den tilsvarende kostnaden i EU beregnet til 2000 kroner per tonn. EU la i juli fram et forslag for perioden 2020-2030 som legger opp til liten fleksibilitet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Derimot er det i utgangspunktet ingen begrensninger på mulighetene for å gjennomføre/finansiere tiltak i andre lands ikke-kvotepliktige sektor og få det godtgjort i egne utslippsregnskaper. Dersom dette blir mulig i stort monn, vil Norge kunne spare betydelig på å kjøpe kvoter til marginalkostnaden i EUs ikke-kvotepliktige sektor – altså 2000 kr/tonn – og slippe å gjennomføre de dyreste tiltakene på opp mot 4800 kr/tonn hjemme.

Må i tillegg forvente reduserte gasspriser

Forskerne har studert fire scenarioer med ulik grad av fleksibilitet. I alle scenarioene vil gassprisen falle med om lag 10 prosent. EUs vedtatte innstramming av klimapolitikken fram mot 2030 vil altså få stor betydning for Norges petroleumsinntekter. Det skyldes at redusert bruk av gass i europeiske husholdninger er relativt rimelige tiltak som vil komme uavhengig av hvor stor fleksibiliteten blir. Selv i det minst fleksible tilfellet med de høyeste klimapolitiske kostnadene vil utslippsreduksjonene bare stå for 40prosentav de samfunnsøkonomiske kostnadene. Resten skyldes at norsk gass blir mindre verdt.

Felles klimaavtale som bakgrunn

Studien legger til grunn at EUs og Norges klimapolitikk vil gjennomføres i felleskap fra 2021- 2030. Det har derfor vært naturlig å studere disse som én prosess. Allerede før de internasjonale klimaforhandlingene i Paris annonserte norske myndigheter at de ønsket å få til en felles gjennomføring med EU. I avtalen fra Paris har både EU og Norge forpliktet seg til 40 prosent utslippskutt i 2030 sammenliknet med 1990. Forpliktelsene er fordelt på kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og innebærer at utslippene som omfattes av det europeiske, allerede fleksible, kvotesystemet skal ned med 43 prosent fra 2005. I det foreløpige forslaget fra EU om innsatsfordeling, som kom i juli, skal Norge redusere utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor med minst 40prosent. EU i snitt har forpliktet seg til minst 30 prosent, men med stor variasjon mellom landene.