Mange dispensasjoner fra byggeforbudet

”Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig”. Dette er Regjeringens mål for friluftsliv. Kystområdene har stor verdi for friluftslivet, men likevel er byggeaktiviteten i strandsonene betydelig.

38 prosent av strandsonen er bygningspåvirket

Ifølge GAB-registeret per 1. januar 2006 er 37,9 prosent av kystlinja på fastlandet mindre enn 100 meter fra nærmeste bygning¹ . I perioden 1985-2006 ble denne bygningspåvirkede delen av kystlinja utvidet med 2,4 prosentpoeng. For strekningen Halden i sørøst til og med Hordaland i vest, en fokusert strekning i miljøpolitikken, er 53,9 prosent av kystlinja bygningspåvirket, og økningen fra 1985 til 2006 var 3,0 prosentpoeng. Dette indikerer at allmennhetens tilgang til strandsona stedvis kan være begrenset. Det er særlig ved de store tettstedene og fritidshusområdene i Sør-Norge at det er bygd i strandsona (figur 1). Kommunene innerst i Oslofjorden har høy andel nedbygd kystlinje, men også kommuner i Rogaland, Hordaland, Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Troms har til dels høy andel av kystlinja i nærheten av bygninger (dette gjelder særlig for sentrale kommuner med større tettsteder).

Mens Oslofjord-kommunene har en høy andel av kystlinja innen 100 meter fra bygninger per januar 2006, er ikke bildet like entydig når det gjelder økningen i utbygging. Kart over endringer fra 1995 til 2006 (figur 2) viser at det skjer utbygging langs kysten i hele landet.

Fylkene med størst vekst i byggeaktivitet i jomfruelig strandsone er Telemark, Vest-Agder, Sør-Trøndelag og Hordaland, mens Finnmark, Østfold, Akershus og Buskerud har minst endring i perioden 1995-2006.

Flere innsigelser mot kommunal saksbehandling

Kommunene har i tråd med plan- og bygningsloven ansvar for å godkjenne utbygging. Utbygging skjer både ved at kommunen utarbeider arealplaner for området som åpner for utbygging, og ved at kommunen tillater utbygging gjennom dispensasjon. Dersom det ikke er plan som tilsier utbygging, er bygging i strandsonen i utgangspunktet forbudt etter plan- og bygningslovens § 17-2.

Når kommunene gjennom sin planlegging åpner for utbygging, kan statlige eller andre myndigheter komme med innsigelser til planforslagene dersom de mener det strider mot andre viktige interesser. Rapporteringen i KOSTRA viser at omfanget av slike innsigelser har økt noe de siste årene, se tabell 1. Rapporteringen gir ikke informasjon om utfallet av innsigelsene.

Færrest dispensasjoner på Østlandet og Agder

Rapporteringen i KOSTRA viser også at i 2006 ble nærmere 40 prosent av all utbygging i strandsonen godkjent gjennom dispensasjon (se tabell 2). En del av dispensasjonene kan være ukontroversielle, eksempelvis omfatter rapporteringen også erstatningsbygg, men dette indikerer likevel at kommunene mangler plan for mye av den utbyggingen som skjer i strandsonen.

Størst press på strandsonen i Østlandet og Trøndelag

Som en indikator for tilgjengelighet og press er det beregnet antall bosatte og fritidshusbrukere per kilometer ubebygd kystlinje (kystlinje mer enn 100 m fra bygninger), ved at antall bosatte og fritidshusbrukere innen hver kommune er dividert på lengden ubebygd kystlinje i kommunen.

Høyt antall bosatte og fritidshusbrukere per kilometer ubebygd kystlinje samsvarer i stor grad med høy andel bygningspåvirket kystlinje. Figur 3 viser kommunevis fordeling av bosatte per kilometer ubebygd kystlinje.

Befolkningen i de folkerike områdene rundt Oslofjorden, Stavanger og Trondheim har i gjennomsnitt dårligst tilgang til strandsonen. Også Bergen, Ålesund, Kristiansand og Arendal kommuner har lite tilgjengelig åpen strandsone.

Figur 4 viser kommunevis fordeling av fritidshusbrukere per kilometer ubebygd kystlinje.

Fritidshusbrukere fordeler seg omtrent etter samme mønster som befolkningen generelt. I områder med mange bosatte finner vi også en høy konsentrasjon av fritidshusbrukere. Dette medfører at områder som allerede har høyt press året rundt, får et ekstra press spesielt i sommersesongen.

En fylkesfordeling viser at fylkene fra og med Østfold til og med Telemark har flest bosatte og flest fritidshusbrukere per kilometer kystlinje. I motsatt ende av skalaen befinner de fire nordligste fylkene og Sogn- og Fjordane seg.

Statistikken viser at den ubebygde kystlinja per bosatt/bruker har blitt redusert spesielt nær de store byene (se figur 5). Dette har sammenheng med at det er i disse områdene at byggevirksomheten er størst, og at befolkningen øker mest. Tallene viser også at i områder med fraflytting har kystlinje per bosatt/bruker økt. I disse områdene er det imidlertid små endringer.

Norskekysten mer utbygd enn svenskekysten

I Sverige er det utført en tilsvarende kartlegging av andel kystlinje innen 100 meter fra bygninger. Sveriges fastlandskyst, inkludert de største øyene, er på 13 800 kilometer. Av denne kystlinja er 30 prosent innen 100 meter fra bygninger (Statistiska centralbyrån 2002). Tallene tyder på at en større andel av kystlinja i Norge er bygningspåvirket sammenlignet med Sverige.

 

Mer om:

• strandsonen

¹ Dette gjelder fastlandet inkludert øyer med fastlandsforbindelse. I den ordinære strandsonestatistikken ser vi på hele kystlinja inkludert øyer og holmer. Se www.ssb.no/strandsone for mer og oppdatert statistikk over strandsonen.