Mer import fra utviklingsland

Import fra de minst utviklede landene (MUL) og utviklingsland samlet

Nedenfor er hovedpunkter fra beskrivelsen av tre av indikatorene gjengitt. Det er valgt en for temaområdet internasjonal fattigdomsbekjemping, en for temaområdet naturressurser og en for temaområdet økonomisk og sosial utvikling. En mer fyldig omtale med tilleggsinformasjon finnes i rapporten Viktige signaler om samfunnet . Indikatorer for bærekraftig utvikling 2009 .

En viktig utfordring knyttet til å fremme bærekraftig utvikling internasjonalt er å redusere fattigdommen. Rettferdige handelsregler som kan fremme eksportmuligheter og økonomisk vekst i utviklingslandene, står sentralt i så måte.

Import fra utviklingsland øker

Siden 2003 er importen fra utviklingsland til Norge mer enn doblet. Fra 2007 til 2008 økte den med 16,8 prosent. Importøkningen var betraktelig mindre for MUL-landene (7,8 prosent) enn for de andre utviklingslandene (17,1 prosent). Dette er en klar endring fra året før, da veksten i importen fra MUL-land var på hele 30,7 prosent.

Størst import fra Kina

I 2008 utgjorde importen fra utviklingsland 14,3 prosent av den totale importen til Norge. Dette var en liten økning siden 2007, da andelen var 13,0 prosent. Siden 1992 er imidlertid andelen mer enn doblet. Det aller meste av økningen skyldes import fra Kina. I 2008 utgjorde importen fra Kina 45 prosent av totalimporten fra utviklingsland. Til tross for en importøkning på 16,8 prosent fra 2007 til 2008, har altså utviklingslandenes importandel økt med kun 1,3 prosentpoeng. Dette skyldes at totalimporten til Norge også økte (med 6,1 prosent).

Nest etter Kina, er Brasil det utviklingslandet vi importerer mest fra. I 2008 utgjorde denne importen 9,1 prosent av totalimporten fra utviklingsland. Botswana og Tyrkia er også viktige importland.

Import fra MUL-land beskjeden

I 2008 var importen fra MUL-land dominert av Angola og Bangladesh. Verdien av totalimporten fra MUL-land utgjorde 1 819 millioner kroner, 0,4 prosent av totalimporten til Norge. Fra Angola importerte vi først og fremst råolje. Importen utgjorde 911 millioner kroner, eller 50 prosent av importen fra MUL-land. Importen fra Bangladesh domineres av klær og tilbehør, og t utgjorde 31 prosent av all import til Norge fra MUL-land i 2008.

Naturressurser. Gytebestandens størrelse i forhold til gytebestandens "føre vâr" grenseverdi for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild

Fiske og fangst har i hele Norges historie vært et viktig grunnlag for bosetting og økonomi. Bærekraftig forvaltning av fiskeressursene forutsetter at bestandene ikke høstes ned til under et nivå som setter rekrutteringen i fare. Uten tilstrekkelig rekruttering blir grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av disse ressursene ødelagt.

Nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild regnes begge som nøkkelarter i økosystemene i Norskehavet og Barentshavet, dvs. de er viktige faktorer i samspillet mellom artene her. Samtidig representerer de betydelige verdier i de norske fiskeriene.

Torskens gytebestand over en million tonn

Gytebestanden av nordøstarktisk torsk, beregnet til 760 000 tonn i 2008 og over 1 million tonn i 2009, ligger godt over føre-vâr-nivået og har ikke vært så stor siden 1947. Gytebestanden forventes å øke ytterligere i de nærmeste årene. Det er observert at en stadig større del av den gytemodne torsken (skrei) blir fisket nord for det tradisjonelle hovedgyteområdet i Lofoten. Fenomenet er ikke nytt; også i perioden 1930-1950 var det en nordlig gyting. I denne perioden var det varmere enn normalt i havet, slik det også er i dag, og dette er trolig en av hovedgrunnene til at gyteområdet har flyttet seg nordover (Gjøsæter et al. 2009).

Ulovlig fiske vesentlig redusert

Torskebestanden er vurdert til å ha full reproduktiv kapasitet og blir høstet bærekraftig. Ulovlig fiske er imidlertid fremdeles et problem, men i de senere årene er omfanget vesentlig redusert. Anslaget på slikt fiske i 2008 er 15 000 tonn; en reduksjon fra rundt 100 000 tonn årlig i første halvdel av 2000-tallet.

Sildebestanden har også økt mye

Bestanden av norsk vårgytende sild har også økt betydelig i de senere årene. Den ligger nå på rundt 12 millioner tonn og er om lag på samme nivå som i 1950-årene. I Havets ressurser og miljø 2009 (Gjøsæter et al. 2009) sies det at dette er et resultat av gunstige forhold i havet, en stor gytebestand og en godt fungerende forvaltningsplan.

Antall uførepensjonister og langtidsarbeidsledige

For den enkelte er sysselsetting viktig som inntektsgrunnlag og for å kunne delta i samfunnslivet. Mens Norge i et internasjonalt perspektiv har lav arbeidsledighet, er andelen av befolkningen som er på uføretrygd høy og økende. Ved utgangen av 2008 var noe over 11 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år enten uføretrygdet eller langtidsledig. Det er de uføretrygdede som utgjør både den største andelen og den største økningen. I 2008 var det registrert 11 000 langtidsledige (årsgjennomsnitt), faktisk en reduksjon på 3 000 personer fra året før. Det var 340 000 mottakere av uføreytelser (296 000 uførepensjonister og 44 000 med tidsbegrenset uførestønad), og antallet har økt med rundt 6 000 personer fra 2007. Det er en bekymringsfull tendens at det blir stadig flere unge på uføretrygd. I 2008 var det rundt 4 700 personer i aldersgruppen 18-24 år som mottok uføreytelser, og i motsetning til i befolkningen sett under ett, var andelen unge menn (56 prosent) høyere enn andelen kvinner (44 prosent).

De sesongjusterte tallene for arbeidsledighet i Arbeidskraftundersøkelsen viser at antall arbeidsledige i mars-april 2009 var i overkant av 80 000, og at arbeidsledigheten er 3,1-3,2 prosent av arbeidsstyrken. Internasjonalt er flere andre land rammet hardere av økende arbeidsledighet enn Norge.

Referanse :

Gjøsæter, H., A. Dommasnes, T. Falkenhaug, M. Hauge, E. Johannesen, E. Olsen og Ø. Skagseth (red.) (2009): Havets ressurser og miljø 2009 . Fisken og havet, særnr. 1-2009. Havforskningsinstituttet.

Les også rapporten: Indikatorer for bærekraftig utvikling 2009