Vedfyring og utslipp til luft. Foreløpige landstall, 1. januar til 31. desember 2005

Mer varme og mindre støv

Publisert:

8. juni 2006

I perioden fra januar til desember 2005 ble det brent i underkant av 1,4 millioner tonn ved i Norge. Nesten hver tredje vedkubbe ble brent i nye, rentbrennede ovner. Fyring i slike ovner gir både mindre støv og mer varme.

Forfatter: Kristin Aasestad

De nye ovnene gjorde at utslippene av svevestøv var 12 000 tonn mindre enn om veden var blitt brent i gamle ovner. Nye ovner er også mer energieffektive enn gamle ovner. Utskifting av ovnene har ført til at husholdningene fikk tilført 0,7 TWh ekstra energi. Dette tilsvarer 20 prosent av elektrisiteten som er planlagt produsert på gasskraftverket på Kårstø.

Resultatene fremkommer av den tredje undersøkelsen i en serie kvartalsvise utvalgsundersøkelser som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på oppdrag fra Norges vassdrag- og energidirektorat, Landbruks- og matdepartementet og Statens forurensningstilsyn.

Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningene

Resultatene bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Mer enn 1200 personer ble intervjuet per telefon i januar 2006.

På bakgrunn av spørreundersøkelsen er vedforbruket beregnet. Utslippene er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med utslippsfaktorer for norske ildsteder

Mer ved i nye ovner

Spørreundersøkelsen viser altså at vel 30 prosent av veden brennes i rentbrennede ovner (ovner produsert etter 1998). Dette er en økning på 13 prosentpoeng siden 2002.

Det er nå anslagsvis 354 000 husholdninger i Norge med rentbrennende ovner, og disse utgjør rundt 30 prosent av alle ildsteder. Ifølge tall fra Varmeprodusentenes Forening har deres medlemsbedrifter solgt 381 000 vedovner i perioden 2001-2005. årsakene til at disse tallene er høyere, kan være at noen nye ovner er plassert i fritidsboliger, og at noen boliger har flere ovner.

Undersøkelsen gjelder forbruket i tolvmånedersperioden januar til desember 2005. Vedforbruket i husholdningene var i denne perioden i underkant av 1,4 millioner tonn. Vi har tidligere publisert tall for tolvmånedersperioden juli 2004 til juni 2005 og for tolvmånedersperioden oktober 2004 til september 2005 .

Andel av vedforbruket fordelt på ildstedstype. 2000-2005

Vedforbruk, energiinnhold , partikkelutslipp og utslippsfaktorer¹ fordelt på
ildstedstype. 2005

	Vedforbruk	Energiinnhold	Partikkelutslipp (PM₁₀ )	Utslippsfaktorer


	1 000 tonn	TWh	tonn	g/kg
I alt	1 383	6,46	32 266
åpen peis	48	0,23	684	17,3
Lukket ovn, gammel teknologi	899	4,20	29 366	40 (33)
Lukket ovn, rentbrennende	436	2,04	2 216	6,2

¹	Sintef har anbefalt faktoren 40 g/kg brukt for gamle lukkede ovner, med unntak av fyring i Oslo der de anbefaler 33 g/kg som følge av mindre nattefyring.

Nye ovner har lavere utslipp

Tall fra Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn viser at det totalt ble sluppet ut 59 600 tonn svevestøv (PM₁₀ ) i 2005. 54 prosent, eller 32 200 tonn stammet fra vedfyring i husholdningene. I tillegg kommer utslipp fra vedfyring i fritidsboliger som ikke er med i denne undersøkelsen. Hovedårsaken til de høye utslippene fra husholdningene er at 65 prosent av veden ble brent i gamle, forurensende ovner (produsert før 1998). Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner slipper i gjennomsnitt ut 5-6 ganger så mye svevestøv som nye rentbrennende. Dersom vi antar at den veden som blir brent i nye ovner i stedet hadde blitt brent i gamle ovner, ville utslippene av svevestøv vært 12 000 tonn høyere.

Beregnet partikkeutslipp (PM₁₀ ), fordelt på ildstedstype. Tonn. 2005

	PM ₁₀ fra vedfyring, i alt	Lukket ovn, gammel teknologi	Lukket ovn, rentbrennende	Peis


Norge januar til desember 2005	32 266	29 366	2 216	684
Scenario: Bare ovner med gammel teknologi ¹	44 347	43 663		684

¹	Faktoren 40 g/kg ved er brukt for gamle lukkede ovner.

Mer varme

Forskning har vist at nye ovner har høyere virkningsgrad enn de gamle. Det vil si at vi får mer varme ut av hver kilo ved. Ifølge SINTEF Energiforskning kan gamle ovner som blir fyrt med høy last, ha en virkningsgrad på opp mot 70-75 prosent. Når disse ovnene fyres med lav last, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent. Nye ovner som fyres med høy last kan ha en virkningsgrad på opp til 80 prosent. . Selv om nye ovner fyres med lav last, vil de beholde en virkningsgrad på 70-75 prosent. Til sammenligning har en åpen peis en virkningsgrad på opp til 15 prosent.

I de videre beregningene har vi forutsatt en virkningsgrad på 40 prosent for en lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis. Vedforbruket i husholdningene er i denne perioden beregnet til å gi 3,2 TWh, dette er halvparten av teoretisk energimengde på 6,5 TWh. Med disse anslagene på virkningsgrad har utskiftingen av ovner ført til at det er produsert nesten 0,7 TWh mer i denne tolvmånedersperioden enn om veden var blitt brent i ovner med gammel teknologi. Dette tilsvarer cirka 400 000 tonn ved brent i gamle ovner.

Beregnet energiinnhold, fordelt på ildstedstype. TWh. 2005

	Energi fra vedfyring, i alt	Lukket ovn, gammel teknologi	Lukket ovn, rentbrennende	Peis


Norge januar - desember 2005	3,24	1,68	1,53	0,03
Scenario: Bare ovner med gammel teknologi	2,53	2,49		0,03

Det er store geografiske variasjoner i hvor mye ved vi bruker. Landsgjennomsnittet er 298 kg/innbygger. Forbruket er størst i Hedmark og Oppland med 628 kg/innbygger, og lavest i Oslo og Akershus med 106 kg/innbygger.

Videreføring

Vi planlegger at denne undersøkelsen skal gå hvert kvartal. Tall over forbruk av ved fra denne undersøkelsen vil da erstatte tall over anskaffelse av ved fra Forbruksundersøkelsen ved beregning av Energiregnskapet og utslipp til luft. Ved publisering våren 2006 har vi tatt hensyn til ny kunnskap om andel ved brent i de ulike ovnstypene ved beregning av utslipp til luft. Når statistikken kommer i drift, vil det kunne publiseres tall for vedfyring på kommunenivå ett år tidligere enn i dag som følge av ferskere nasjonale tall. Når vi publiserer i 2007, vil vi kunne dra nytte av denne gevinsten ved å publisere kommunetall for 2005.

Vedforbruk fordelt på fylkesgrupper. 1 000 tonn
og kilo/innbygger. 2005

	Perioden januar til og med desember 2005

	1 000 tonn ved	Kg/innbygger

I alt	1 382	298
Akershus og Oslo	110	106
Hedmark og Oppland	234	628
østlandet ellers ¹	272	305
Agder og Rogaland	214	322
Vestlandet ²	220	273
Trøndelag	192	476
Nord-Norge	140	302

¹	Østlandet ellers inkluderer fylkene østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark.
²	Vestlandet inkluderer fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Usikkerhet

Det er knyttet mange usikkerheter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer. Det er viktig å være klar over ar den perioden vi presenterer tall for i denne undersøkelsen, er perioden 1.januar til og med 31.desember 2005. Tall i Energiregnskapet som ble publisert 2. november 2005, gir endelige tall for 2003. Disse tallene er basert på Forbruksundersøkelsen som spør etter anskaffelse av ved og ikke forbruk av ved, som er gjort i denne undersøkelsen. En annen forskjell mellom tallene fra denne undersøkelsen og tall fra Forbruksundersøkelsen er at Forbruksundersøkelsen inkluderer anskaffelser av ved til fritidsboliger.

Vedfyring siste kvartal 2005

Undersøkelsen viser at halvparten av dem som fyrte med ved i 2005, også fyrte i siste kvartal. Ut fra svarene i spørreundersøkelsen er vedforbruket i siste kvartal beregnet til 363 000 tonn, eller 26 prosent av forbruket for hele året.