Mest biologisk avfall blir til biogass

Mesteparten av avfallet, 366 000 tonn, gikk til biogassproduksjon, viser nye tall fra statistikken Avfallshåndtering ved avfallsanlegg. Dette i motsetning til 2011, da kompostering sto for det aller meste av den biologiske avfallshåndteringen. Antall biogassanlegg har økt fra rundt 8 i 2011 til 35 i 2017.

Økning i mengden avfall til biologisk behandling

400 000 tonn avfall ble håndtert biologisk i 2011, og mengden har dermed økt med 251 000 tonn, en betydelig økning. Det er usikkert hvor stor del av denne økningen som er reell. Noe av økningen skyldes at rene slamanlegg er med i utvalget for 2017, i motsetning til 2011-utvalget. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall som trådde i kraft i 2009, kan nok fortsatt forklare noe av økningen.

Det meste av avfallet som ble håndtert biologisk i 2017, var matavfall og annet våtorganisk avfall. Av totalt 240 000 tonn gikk mesteparten – hele 158 000 tonn – til biogassproduksjon. Også mye park- og hageavfall ble håndtert ved biogass- og komposteringsanlegg.

Mye biorester fra biogassproduksjon

Etter biogassproduksjon står man igjen med en rest som kalles biorest eller biogjødsel. I 2017 var denne resten på 275 000 tonn, fordelt på 238 000 tonn flytende og 36 000 tonn fast biogjødsel. I alt ble det solgt eller levert 593 000 tonn restprodukter fra biologisk behandling.

Også mer avfall forbrennes

Siden 2011 har det også vært en økning i mengden avfall som forbrennes med energiutnyttelse. I 2017 ble det forbrent 1,6 millioner tonn avfall. Til sammenligning ble det forbrent 1,3 millioner tonn i 2011, en økning på 27 prosent.

Fortsatt er andelen som forbrennes med energiutnyttelse, på 78 prosent. Det er i all hovedsak restavfall som forbrennes og veldig lite rene fraksjoner. Når avfallet forbrennes, blir det igjen forbrenningsrester. I 2017 var disse restene på nesten 280 000 tonn. Forbrenningsrestene gikk hovedsakelig til materialgjenvinning, mens en liten andel havnet på deponi. I tillegg til de mengdene avfall som forbrennes ved norske anlegg, blir også norsk avfall sendt til forbrenning utenfor Norge.

Mer avfall til deponi

I lys av ønsket om å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi, der avfallet gjenvinnes mest mulig er det et mål å minimere mengden avfall som havner på deponi.

I 2017 havnet likevel 5,9 millioner tonn avfall på deponi eller ble brukt som dekkmasser og fyllmasser. Av dette var 2,8 millioner tonn lett forurensede masser som stein og grus, 1,2 millioner tonn var farlig avfall og de resterende 1,9 millioner tonn var ordinært avfall.

Lett forurensede masser krever særskilt behandling fordi de inneholder stoffer med forurensningspotensial, men de klassifiseres ikke som farlig avfall. Økt deponering av forurenset materiale har trolig sammenheng med myndighetenes økte oppmerksomhet rundt forurensningspotensialet til slike masser, samt økt bevissthet knyttet til håndteringen av disse.

Av de 1,9 millioner tonn ordinært avfall som havner på deponi eller brukes som fyllmasser eller dekkmasser er nesten halvparten betong og tegl, eller forurenset betong og tegl, mens nesten en tredjedel er ikke-farlig slagg, støv og flygeaske.

Her ser vi en kraftig økning fra 2011, der kun 600 000 tonn ordinært avfall havnet på deponi. Det er betong- eller teglavfall som er forurenset med tungmetaller, PCB eller andre helse- eller miljøskadelige stoffer som legges på deponi. Dersom mengden farlige stoffer er under grenseverdien kan det inerte avfallet i stedet benyttes til anleggsvirksomhet.