Mindre klimagasser - mer søppel

Liten nedgang i klimagassutslipp

Dersom utslippene av de såkalte drivhusgassene fortsetter å øke, risikerer vi omfattende og ødeleggende klimaendringer i løpet av de nærmeste 100 årene. For å løse problemet kreves en full omlegging av verdens energibruk, som er den viktigste kilden til klimagassutslippene. Landene forsøker å organisere en utslippsreduksjon gjennom Kyotoprotokollen, som Norge ratifiserte 30. mai 2002. Avtalen trer i kraft dersom den blir ratifisert av industriland som samlet stod for minst 55 prosent av industrilandenes utslipp av CO2 i 1990. Etter at avtalen er ratifisert av blant annet EU, Japan og flere øst-europeiske industriland, er nå ikrafttredelse kun avhengig av at Russland også ratifiserer den. Om det skjer, er fortsatt usikkert. USAs president har erklært at USA ikke vil ratifisere.

Ifølge Kyotoprotokollen kan de norske utslippene - medregnet de såkalte Kyotomekanismene (kvotehandel, felles gjennomføring og grønn utviklingsmekanisme) - bare øke med 1 prosent fra 1990 og fram til perioden 2008-2012.

De norske utslippene av klimagasser har økt med 5 prosent fra 1990 - som er basisåret for Kyotoprotokollen - til 2002. Nedgangen i utslipp siste år på 2,5 prosent skyldes særlig redusert produksjon og nedleggelser i ferrolegerings- og magnesiumindustrien. En kraftig nedgang i fakling (dvs. brenning av gassen på plattformene) av overskuddsgass offshore oppveies av økte utslipp fra gassturbiner samme sted. De samlete utslippene av lystgass (N ₂ O) og karbondioksid (CO ₂ ) fra veitrafikken fortsetter å øke.

CO ₂ stod i 2002 for tre fjerdedeler av de samlede norske klimagassutslippene. De viktigste kildene til utslipp av CO ₂ er veitrafikk, olje- og gassutvinning, forbrenning i industrien og prosessutslipp fra metallproduksjon.

Avsetning av forsurende stoffer er redusert

Sur nedbør skyldes utslipp av svovel- og nitrogenforbindelser til luft. Nå viser internasjonale avtaler om reduserte utslipp av langtransportert luftforurensning som forårsaker sur nedbør resultater. Nedfallet av forsurende stoffer i Norge har gått betydelig ned i de siste 10 årene. Fra 1985 og fram til i dag har områder i Norge der naturens tålegrenser for forsuring er overskredet, blitt redusert med mer enn 30 prosent. Utslipp fra andre land i Europa står per i dag for omtrent 90 prosent av den sure nedbøren som faller ned over Norge.

Til tross for utslippsreduksjoner, er det verdt å merke seg at sur nedbør fortsatt er et av de største miljøproblemene i Norge. Det er spesielt Sør-Norge som er utsatt for sur nedbør, men deler av øst-Finnmark er også betydelig påvirket.

De samlede norske utslippene av forsurende gasser har i de senere årene ikke gått vesentlig ned, og nivået for myndighetenes reduksjonsmålsetting for 2010 er ikke nådd ennå.

Svevestøvutslippene i byer er lite redusert

Ren luft er viktig for helse og trivsel. Lokale luftforurensninger gir i perioder betydelige helse- og trivselsproblemer i de største byer og tettsteder i Norge. I de største byene blir en stor del av befolkningen tidvis utsatt for konsentrasjoner av luftforurensning som øker risiko for helseplager og fremskyndet død, som for eksempel luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft. De samfunnsøkonomiske kostnadene som dette medfører, utgjør ifølge analyser i Statistisk sentralbyrå, milliardbeløp hvert år.

Vi ser en nedgang i de samlede utslippene av nitrogenoksider og svoveldioksid i de største bykommunene i de siste 10 årene. Utslippene av partikler (svevestøv) er også redusert noe, men er ikke veldig forskjellig fra nivået for 10 år siden. De viktigste årsakene til lokal luftforurensning er i våre dager veitrafikk og vedfyring. På landsbasis utgjør vedfyring hele 65 prosent av svevestøvutslippet (PM _{1 0} ), veistøv og dekkslitasje utgjør kun 3 prosent og avgasser fra biler 4 prosent. Vedfyring er også en betydelig kilde til utslipp av tungmetaller, PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og dioksiner.

Industri - redusert aktivitet og reduserte utslipp

Det er viktig å se økonomi og miljø i sammenheng. Miljøregnskapet (NOREEA), som er utviklet i Statistisk sentralbyrå, knytter økonomiske og miljørelaterte indikatorer sammen. Industrien bidro med 11,7 prosent av Norges totale bruttoprodukt i 2001. Verdiskapning i industrien nådde toppen i 1998. Nå går trenden svakt nedover. Dette kan isolert sett ha bidratt til å redusere en del miljøproblemer knyttet til forurensende utslipp; lavere aktivitet, mindre utslipp. I 2001 bidro industrien med 7 prosent av forsurende utslipp, 26 prosent av klimagassutslippene og 6 prosent av utslippene knyttet til danning av bakkenært ozon, som har negativ effekt på helse, vegetasjon og materialer.

Avfallsmengdene øker stadig

Avfall er et miljøproblem blant annet fordi behandlingen av avfallet skaper forurensende utslipp. Disse utslippene er imidlertid små i nasjonal målestokk. Når avfallet deponeres, dannes metan som er en drivhusgass. Avfallsdeponier er den viktigste utslippskilden i Norge. Deponiene, særlig gamle, inneholder dessuten ulike typer miljøgifter og andre stoffer som kan forurense jord og vann. Forbrenning eliminerer metanutslipp og reduserer andre ulemper som deponering gir. På den annen side fører forbrenning til utslipp av ulike forurensende stoffer til luft og gir støv og aske som må håndteres som spesialavfall. Ny forbrenningsteknologi har imidlertid redusert utslippene fra forbrenning betraktelig.

Store mengder avfall vil også indirekte kunne medføre stort ressurs- og energiforbruk i forbindelse med produksjon av nye produkter. Miljøeffektene av dette er imidlertid både omstridt og samtidig lite undersøkt.

De totale årlige avfallsmengdene har økt med 18 prosent fra 1995 til 2002. Det ble generert i alt 8,7 millioner tonn avfall i 2002, det vil si. rundt 2 tonn per innbygger. Av dette var rundt 700 tusen tonn farlig avfall. Mengdene til materialgjenvinning og energiutnyttelse har økt med nær 40 prosent i samme periode, og utgjorde 47 prosent av avfallsmengden (farlig avfall ikke inkludert) i 2002. Målet er at om lag 75 prosent skal gjenvinnes totalt.

Mengden husholdningsavfall per innbygger var 354 kg i 2002; 117 kg mer enn i 1992 og 19 kg mer enn i 2001. Husholdningsavfall - 1,6 millioner tonn i 2002 - utgjør i underkant av en femtedel av den totale årlige avfallsmengden i Norge.

Av en beregnet totalmengde på 684 000 tonn farlig avfall ble 638 000 tonn håndtert på godkjent vis i 2001. Hele 46 000 tonn - rundt 7 prosent av totalmengden - ble altså håndtert utenfor myndighetenes kontroll, og mye av dette kan være på avveie.

Olje- og gassressurser - økonomisk viktig

Ved utgangen av 2002 utgjorde norske olje- og gassreserver i underkant av 1 prosent av verdens reserver (reserver omfatter kun utvinnbare ressurser). Norge stod imidlertid for 4,4 prosent av oljeproduksjonen og 2,6 prosent av gassproduksjonen. Levetiden for norske olje- og gassreserver, uttrykt ved R/P-raten, er beregnet til 8,3 år for olje og 30,1 år for gass (mot 38 år i 2001). Nedgangen for gass fra 2001 til 2002 skyldes en kraftig økning i den norske gassproduksjonen. Verdens R/P-rate ved utgangen av 2002 for henholdsvis olje og naturgass er anslått til 40,6 og 60,7.

Reserveanslagene er gjenstand for stadige, til dels store, revisjoner, og det kommer også nesten årlig til nye felt. De totale petroleumsressursene er atskillig større. Disse er definert som anslag for alle mer eller mindre sikre forekomster.

Vannkraft - en fornybar ressurs

I motsetning til petroleumsressursene, er vannkraftressursene fornybare. Norge har Europas største vannkraftressurser, og vannkraften har vært et viktig grunnlag i industrialiseringen av landet. Den rike tilgangen på vannkraft har stor innflytelse på sammensetningen av energiforbruket. Nærmere 100 prosent av elektrisitetsforbruket er basert på vannkraft, og i 2002 utgjorde elektrisitet rundt halvparten av samlet energiforbruk, noe som er den høyeste andel i verden.

Størrelsen på de samlede vannkraftressursene vurderes løpende og er avhengig av teknologiske og økonomiske forhold samt endringer i klimaregimet. Derfor vil beregnet nyttbar vannkraft kunne endre seg fra år til år. I løpet av de siste 10-årene har forbruket økt sterkere enn tilgangen på kraft, og er nå høyere enn produksjonen i et normalår.

Om lag 36 prosent av ressursene er ikke utbygd, og noe over halvparten av dette er vernet.

Tørr høst, lav magasinfylling, høye priser

Det ble produsert 131 TWh elektrisk kraft i 2002, hvorav ca.10 TWh ble eksportert. På grunn av en tørr høst 2002, medførte den høye produksjonen at magasinfyllingen var rekordlav høsten/vinteren 2002/2003. Strømprisene ble rekordhøye, og faren for strømkrise syntes nær. Magasinfyllingen var om lag 18 TWh lavere ved inngangen til 2003 enn ved inngangen til 2002.

Fiskeressurser - behov for forsiktighet i beskatning

I sin årlige rapport Havets ressurser påpeker Havforskningsinstituttet at det fortsatt er behov for å være varsom i høstingen av flere av våre viktige fiskebestander. Dette gjelder særlig bunnfiskbestandene, mens de pelagiske bestandene er i bedre forfatning. Spesielt står det dårlig til med torsken i Nordsjøen. Denne bestanden har vært, og er fortsatt, svært hardt beskattet.

Bestanden av nordsjøsild er i vekst, og gytebestanden er for øyeblikket innenfor sikre biologiske grenser. Nordsjøtorsken er - som nevnt over - i dårlig forfatning, og gytebestanden ligger langt utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden av norsk vårgytende sild har gått noe ned siden midt på 1990-tallet, men bestanden anses for å ligge innenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden av norsk - arktisk torsk har økt betydelig siste år og er nå klart over er føre-var-nivået. Dette nivået ble i år justert noe ned, samtidig som det kritiske, nedre gytebestandsnivået ble justert noe opp.