Mindre utslipp fra avfallsfyllinger enn tidligere beregnet

Avfallsdeponier avgir klimagassen metan (CH ₄ ) som bidrar til drivhuseffekten og er omfattet av forpliktelsene i Kyotoprotokollen. Metan dannes i dype lag av deponiene når biologisk avfall brytes ned uten tilførsel av oksygen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) overtok i løpet av 2005 det operative ansvaret for modellen som beregner utslipp av metan fra avfallsdeponier. SSB har i den forbindelse gått gjennom tallene for avfallsmengder fra 1945 og frem til i dag, og funnet grunnlag for å foreta endringer. SSB har justert nedbrytningstiden for enkelte avfallstyper i samråd med Statens forurensningstilsyn (SFT). Vi har også innhentet oppdaterte tall for uttak av metan fra avfallsdeponier fra SFT. Vi mener at utslippstallene som nå presenteres, har en vesentlig bedre kvalitet enn tidligere tall. Beregningsmodellen er en del av utslippsregnskapet for klimagasser og andre luftforurensninger, som lages i samarbeid mellom SSB og SFT.

Endringer gir lavere tall

For å måle effekten av tiltak, er det viktig å ha beregninger som gir pålitelige tall. Det er knyttet relativt stor usikkerhet til beregningene av metan fra avfallsdeponier, samtidig som dette er en betydelig kilde til Norges klimagassutslipp. Denne kombinasjonen av viktighet og usikkerhet har ført til at det har blitt lagt ned store ressurser i å forbedre tallene de siste årene.

For et drøyt år siden oppdaterte SFT metode og faktorer i beregningen av metanutslipp fra deponier, noe som reduserte klimagassbidraget fra ca. 7 til ca. 4 prosent av totale utslipp i Norge i år 2000 ( les mer her ). Oppdateringene som nå er gjennomført av SSB, har justert bidraget videre ned til om lag 3 prosent for samme år. Oppdateringen er gjennomført for alle årganger. Det er komplisert å beregne metanutslipp fra avfallsdeponier, og med ny kunnskap kan utslippsberegningene bli revidert også i fremtiden.

Kraftig nedjustering av metanutslippene

Som det fremgår av tabellen, er utslippene av metan fra norske avfallsdeponier nedjustert med om lag 30 300 tonn i 1990, mens utslippene i 2004 er nedjustert med om lag 25 700 tonn. Dette reduserer de beregnede metanutslippene fra deponier med om lag en firedel. Omregnet til CO ₂ -ekvivalenter blir nedjusteringen på 637 000 og 539 000 tonn i henholdsvis 1990 og 2004, eller rundt 1 prosent av de norske utslippene. De nye beregningene gir en mindre nedgang i utslippene fra 1990 til 2004 (se tabellen under). Dersom nedgangen blir like lav også i Kyoto-perioden 2008-2012, blir det vanskeligere for Norge å oppfylle sine forpliktelser etter Kyoto-avtalen enn tidligere antatt.

I tråd med internasjonale retningslinjer

Revisjonen av tallene fra 1990 og fremover er i tråd med retningslinjer gitt av FNs Klimapanel (IPPC). I følge disse retningslinjene skal landene gjøre nye, tilbakevirkende beregninger når ny kunnskap tilsier at det vil gi et riktigere resultat.

Mer om klimagassutslipp

De samlede norske klimagassutslippene har økt med nesten 10 prosent fra 1990 til 2004. Kyoto-avtalen og utviklingen av klimagassutslippene for Norge i forhold til denne avtalen er beskrevet i en egen artikkel som også blir publisert i dag. Les mer her .

Mer informasjon og tabeller

Metanutslipp fra norske avfallsfyllinger. Reviderte beregninger av deponert avfall 1945 - 2004 . (Notat 2006/16)

Artikkel om de samlede norske klimagassutslippene: Nye beregninger gav nedjusterte utslipp (SSB 9.2.2006)

Pressemeldingen om endringene i metodikken i 2005: Klimagassutslipp fra deponier (SFT 20.01.2005)

Tabeller over klimagassutslipp i Norge fordelt på ulike utslippskilder: Last ned her

Metanmodell 1945-2003 [xls]