Helse- og miljøfarlige stoffer:

Mindre utslipp fra maling og lakk

Publisert:

17. juni 2008

Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer grunnet bruk av maling og lakk har gått ned i løpet av perioden 2002-2006. Blant annet er utslippene av CMR-stoffer, dvs. stoffer som kan skade forplantningen eller gi kreft, redusert med en fjerdedel. årsaken kan være en vridning i malingsforbruket fra oljebaserte til vannbaserte produkter. Også når man inkluderer alle andre produktgrupper, slik som drivstoff, er beregnede utslipp av CMR-stoffer redusert.

Forfatter: Marte Kittilsen / Kathrine Loe Hansen / Nina Holmengen

Hvert år brukes omtrent seks millioner tonn av rundt 450 helse- og/eller miljøfarlige stoffer som inngår i produkter deklarert til Produktregisteret (se boks). En svært stor del av dette er helse- og miljøfarlige stoffer i drivstoff til skip og båter. En annen betydelig produktgruppe er råvarer i industrien, mens maling og lakk utgjør de største volumene blant husholdningsprodukter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer.

Om utslippsberegningene

økt oppmerksomhet rundt skadevirkningene av helse- og miljøfarlige stoffer har medført voksende etterspørsel etter informasjon knyttet til bruk og utslipp av slike stoffer. Statistisk sentralbyrå (SSB) har de siste årene samarbeidet med Statens forurensningstilsyn (SFT) og Produktregisteret for å utvikle statistikk over utvalgte helse- og miljøfarlige stoffer fra bruk av faremerkede produkter i Norge.

Så langt dekker denne statistikken utslipp av farlige stoffer som skyldes bruk av merkepliktige produkter som er deklarert til det norske Produktregisteret (myndighetenes sentrale register over farlige kjemikalier i Norge). Stoffene som inngår i statistikken er valgt ut på bakgrunn av myndighetenes lister over helse- og miljøfarlige kjemikalier (Stofflisten og Prioritetslisten).

Beregningsmodellen tar hensyn til at ikke alle farlige stoffer som brukes havner i omgivelsene og utgjør en fare for mennesker eller miljø. Dette kan for eksempel være tilfelle når stoffet inngår i en lukket produksjonssløyfe, eller når et farlig stoff omdannes under bruk. Utslipp av farlige stoffer til omgivelsene (luft, jord og vann) er beregnet ved å multiplisere mengden av et gitt stoff som er brukt et gitt år med en utslippsfaktor. Stoffmengden brukt er summen av produksjon og import minus eksport, i henhold til deklarasjoner til Produktregisteret.

Utslippsfaktoren er andelen av den brukte stoffmengden som ikke inngår i nye produkter, omdannes til andre stoffer (f.eks. ved forbrenning) eller håndteres på en eller annen måte som forhindrer utslipp (f.eks. avfallshåndtering). Andelen av et farlig stoff som slippes ut antas å avhenge av både typen produkt stoffet inngår i og i hvilken næring produktet brukes (private husholdninger inkludert). Utslippsfaktorene er i hovedsak basert på arbeid gjort av svenske myndigheter og forskningsinstitusjoner (Kemikalieinspektionen og Swedish Methodology for Environmental Data). I den foreliggende modellen er de aller fleste utslippsfaktorene både produkt- og næringsspesifikke. Det beregnes utslipp for alle resipienter (jord, luft, vann osv) under ett. Gjennom en årlig oppdatering og tilbakeberegning av hele tidsserien i statistikken, opererer man alltid med konsistente tidsserier som tar hensyn til siste tilgjengelige kunnskap.

Utvalget av farlige stoffer og datakilder er foreløpig begrenset. Det finnes flere farlige stoffer som ikke er registret i Produktregisteret og produkter som inneholder farlige stoffer, men som enten ikke er deklareringspliktige eller som tross deklareringsplikt ikke blir deklarert til Produktregisteret. Videre er deklarasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer fra oljeutvinning ikke inkludert i utslippsberegningene, da det er grunn til å tro at andre datakilder er bedre egnet som grunnlag for utslippstall for denne aktiviteten. Utslipp på grunn av ulykker og liknende er heller ikke inkludert i tallene.

Modellen med tilhørende utslippsfaktorer har blitt gradvis forbedret siden den først ble laget. Stadig mer informasjon er tatt i bruk for å gi så riktige utslippsestimater som mulig. Utslippsberegningene er imidlertid fortsatt under utvikling, slik at resultatene må tolkes med varsomhet. Beregningsmodellen baserer seg på en rekke antagelser, og resultatene har foreløpig stor grad av usikkerhet. Usikkerheten er særlig knyttet til verdiene på utslippsfaktorene og følgelig i første rekke nivåene på utslippsestimatene. Ettersom metodikken og tidsseriene er konsistente, er det imidlertid mindre usikkerhet knyttet til utslippstrenden . Det legges opp til en årlig evaluering og forbedring av beregningsmodellen som gradvis vil forbedre resultatene. SSB håper utslippstallene vil være et nyttig redskap i arbeidet med å redusere risikoen knyttet til kjemikaliebruk i Norge (se boks ”Nyttig verktøy for å nå miljømålene”).

Siste års arbeid er beskrevet i en egen rapport på engelsk, inkludert en grundig gjennomgang av metoden. Les rapporten her . Foregående års arbeid er dokumentert i flere notater på norsk (se ”Tidligere publiserte arbeider på området” nederst på siden)

SSB har, ved hjelp av utslippsfaktorer som varierer mellom ulike produkter og hvordan produktene brukes, beregnet andelen av de helse- og miljøfarlige stoffene som antas å havne i omgivelsene hvert år. De beregnede utslippene er fordelt på fire fareklasser, på bakgrunn av stoffenes egenskaper: CMR-stoffer (stoffer som er kreftfremkallende (C), mutagene (M) og/eller reproduksjonsskadelige (R)), kronisk giftige stoffer, allergifremkallende stoffer, miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning (Tabell 1). Stoffer som er klassifisert med flere av de aktuelle egenskapene blir plassert i flere fareklasser. Metoden og resultatene er utførlig presentert i rapporten ”Use and emissions of hazardous substances in Norway, 2002-2006 ".

Beregningene viser at i gjennomsnitt 0,3 prosent av innholdet av farlige stoffer i de deklarerte produktene årlig slippes ut til jord, luft eller vann. Enkelte produktgrupper som brukes i store mengder, slik som drivstoff og råvarer, bidrar kraftig til utslippene, selv om det er små andeler som slipper ut. For andre produktgrupper er forbruksvolumet mindre, men til gjengjeld havner det meste av det som brukes i omgivelsene. Dette gjelder blant annet produkter brukt i husholdningene, slik som maling og lakk.

Bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer, fordelt på fareklasser. 2002-2006.
1 000 tonn
Bruk	2002	2003	2004	2005	2006


CMR-stoffer	5 883	6 548	7 474	5 439	5 245
Kronisk giftige stoffer	264	238	219	187	206
Allergifremkallende stoffer	141	144	126	154	148
Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning	75	83	82	78	63

Utslipp	2002	2003	2004	2005	2006


CMR-stoffer	15,2	13,9	11,7	13,8	12,9
Kronisk giftige stoffer	1,1	0,8	0,8	0,8	0,9
Allergifremkallende stoffer	2,9	2,9	3,2	2,9	2,9
Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning	4,2	4,4	5,3	5,1	4,5

Mens andelen som slippes ut har holdt seg stabilt rundt 0,3 prosent i perioden 2002-2006, har det vært endringer i forbruket av de helse- og miljøfarlige stoffene og dermed i størrelsen på utslippene innen de ulike fareklassene (Figur 1).

Fra 2002 til 2006 har utslippene av CMR-stoffer gått betydelig ned. Hovedårsaken ser ut til å være redusert bruk av drivstoff til skip og båter. Også utslipp av kronisk giftige stoffer viser en nedgang siden 2002, grunnet lavere forbruk av både brensel og produkter brukt i industrien. Utslipp av stoffer med skadelige langtidsvirkinger på miljøet økte i begynnelsen av perioden, men sank så nærmest tilsvarende innen utgangen av 2006. Nedgangen skyldes først og fremst redusert bruk av slike stoffer i industrien. Dette blir imidlertid delvis motvirket av økt bruk av bekjempelsesmidler, hovedsakelig dikobberoksid brukt som grohemmende middel i notimpregnering og i bunnstoff for båter. Bruk og utslipp av allergifremkallende stoffer ser derimot ut til å ha vært nokså stabilt de siste fem årene. Selv om utslipp fra hovedkilden til slike stoffer - maling og lakk - har gått ned, gir flere ulike produkttyper med motsatte utslippstrender betydelige bidrag til den forholdsvis stabile totalen.

Nytt verktøy for å nå miljømål

Utslippsberegningene er ment å være et verktøy til bruk i arbeidet med risikoreduksjon, jf nasjonalt resultatmål nr. 3: ”Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal minimeres” (St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid). Ved hjelp av antagelser og forenklinger, gir den nye statistikken over helse- og miljøfarlige stoffer lettfattelig informasjon om et sammensatt risikobilde. Beregningene setter oss i stand til å systematisere informasjon og rangere de farlige stoffene i forhold til antatt risiko for skade. Det gjør det enklere å peke ut områder der det er viktig å ha bedre kontroll på kjemikaliebruken. Disse områdene kan så undersøkes nærmere og ny kunnskap kan tas inn i beregningsmodellen.

Utviklingen i beregnede utslipp av en rekke helse- og miljøfarlige stoffer gir en grov indikasjon på hvordan risiko for skade på helse og miljø endres. Utslippstallene er likevel ikke et mål på den virkelige skaderisikoen stoffene utgjør. For det første er ikke alle farlige stoffer omfattet av statistikken. For det andre vil en vurdering av risiko kreve integrering av mer spesifikk informasjon, både om resipienten og om stoffenes ulike egenskaper.

I tillegg til omfanget av selve tilførselen av farlige stoffer, er skaderisikoen blant annet avhengig av mottakeligheten hos den eller det som eksponeres samt stoffenes giftighet, fysiske/kjemiske tilgjengelighet etter utslipp og ikke minst nedbrytbarhet (persistens/levetid) og evne til å akkumulere i næringskjeder. En del farlige stoffer mister ikke sin skadevirkning i løpet av ett år, men hoper seg opp i mennesker, dyr eller miljø og blir dermed værende i "trusselbildet" over lengre tid. Risikoen for skade på mennesker og miljø avhenger med andre ord ikke bare av tilførselen til omgivelsene ett bestemt år, men også av langlivede stoffer som er tilført tidligere år. Det kan for eksempel bety at selv om det ser ut til at vi har stabilisert det årlige forbruket av helse- og miljøfarlige stoffer, vil vi stadig omgi oss med mer farlige stoffer, som vi i neste omgang får i oss via mat, vann og luft. Det kan også bety at risikoen for skade går ned selv ved økte utslipp, dersom langlivede stoffer erstattes med stoffer som brytes raskt ned.

Noen av stoffene i utvalget er langsomt nedbrytbare og kan akkumuleres i dyr og i miljøet, men flertallet av stoffene i statistikken har forholdsvis kort levetid. Det er dermed grunn til å anta at disse beregningene av utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer er en brukbar indikator på risiko for skade. Sammenlikning av utslippsnivå over tid kan med andre ord gi en indikasjon på om risikoen reduseres eller øker.

Gruppering av stoffene i ulike fareklasser (CMR, kronisk toksisk, allergifremkallende og miljøfarlig) gjør det mulig å se på utviklingen for stoffer med svært ulike egenskaper hver for seg. Man må imidlertid være klar over at dette er en forenkling og at det også innen fareklassene kan være betydelige forskjeller på stoffene. For eksempel inkluderer fareklassen CMR både stoffer som er påvist å være kreftfremkallende og stoffer som mistenkes å være kreftfremkallende.

Mindre utslipp fra maling og lakk

Beregningene for maling og lakk illustrerer hvordan den nye statistikken over utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer fra bruk av produkter kan analyseres nærmere. Private husholdninger og bygge- og anleggsvirksomhet er de to hovedkonsumentene av maling og lakk utenom industrien. Bygg og anlegg stod for 59 prosent og private husholdninger for 36 prosent av de ikke-industrielle utslippene relatert til maling og lakk i 2006 (Figur 2). Maling og lakk er viktige kilder til utslipp av allergifremkallende stoffer, og for disse ser vi en klar nedadgående utslippstrend. Utslippene av CMR- og miljøfarlige stoffer er også betydelige, men ser ut til å avta (Figur 3). Fra 2002 til 2006 er utslippene av CMR-stoffer redusert med omtrent en fjerdedel. Denne nedgangen i utslippene fra bruk av maling og lakk ser vi i både bygge- og anleggsvirksomhet og private husholdninger, så vel som i industrien. Utslipp fra bruk av maling og lakk i industrien (skipsbygging inkludert) tilsvarer for øvrig omtrent utslippet fra private husholdninger, men er altså holdt utenom denne analysen av produktgruppen ( se rapport for detaljer ).

Den nedadgående trenden i utslipp fra maling og lakk sammenfaller med det som ser ut til å være en vridning i forbruket, fra oljebaserte til vannbaserte produkter. Produksjon og nettoimport av oljebasert maling og lakk avtok med 12 prosent fra 2002-2006, mens produksjon og nettoimport av vannbasert maling og lakk gikk opp med 25 prosent i samme periode (SSBs statistikk over utenrikshandel og næringsvirksomhet ). Dersom vannbasert maling velges fremfor oljemaling, vil beregnede utslipp bli mindre. For det første er det mindre helse- og miljøfarlige stoffer i vannbasert maling, og for det andre vil det som faktisk finnes av slike stoffer i vannbasert maling ikke inngå i statistikken, ettersom vannbasert maling og lakk som regel ikke er deklareringspliktig (nettopp på grunn av lave konsentrasjoner av helse- og miljøfarlige stoffer). Utslippsreduksjonene kan også indikere at innholdet av farlige kjemikalier i merkepliktig, deklarert maling har blitt redusert siden 2002.

Maling og lakk inneholder kjemikalier som tilhører flere fareklasser. Fordelingen av de utvalgte helse- og miljøfarlige stoffene i maling og lakk i 2006 er gitt i Figur 4. Av CMR-stoffer er det størst utslipp av toluen, 2-butanoksim og toluen-2,4-diioscyanat, hvorav de to sistnevnte viser en klar nedgang i perioden 2002-2006. Toluenutslippene går ned i begynnelsen av perioden, for deretter å stige til 2002-nivå i 2006 (Figur 5). For de allergifremkallende stoffene er ftalsyreanhydrid den klart største komponenten, og utslippene fra denne gikk ned i perioden 2002-2006 (Figur 6).

Tidligere publiserte arbeider på området:

Indikatorer på kjemikalieområdet - Risiko for skade på helse og miljø grunnet bruk av kjemiske stoffer, fase 2 Notat 2006 / 62

Bruk av helse- og miljøfarlige produkter i husholdningene - et forprosjekt Notat 2003 / 29

Bruk av helsefarlige produkter i grafisk industri Notat 2005 / 33

Bruk av helsefarlige produkter i båtbyggerbransjen Notat 2005 / 40