Nasjonal statistikk skal måle global fremgang

Den globale utviklingsagendaen kalles Agenda 2030. Der slår man fast at det er et felles ansvar å styre utviklingen på en bærekraftig måte for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Dette er et løft fra fattigdomsfokuset i tusenårsmålene som ble vedtatt i år 2000, til en universell agenda med målsettinger som gjelder alle land, uavhengig av utviklingsnivå.

Målene for bærekraftig utvikling som er satt, er først og fremst et krevende internasjonalt politisk prosjekt. Samtidig er det også opp til hvert enkelt land å bestemme egne prioriteringer og mål for hvordan man ønsker å bidra til å nå de globale målene. For å få til dette må resultater dokumenteres og politikken måles – og slik kom statistikk i sentrum for den største felles globale beslutningen om hvordan vi ønsker at mennesker, økonomi og klima skal utvikle seg de neste 15 årene.

Regjeringen om de viktigste målene for Norge frem mot 2030

- Gjennom de nye bærekraftsmålene har vi alle blitt utviklingsland, sa Statsminister Erna Solberg da den norske statusrapporten til FN ble lansert her hjemme sommeren 2016. Rapporten pekte på flere utfordringer, og regjeringen mener Norge bør bli flinkere til å:

- sikre bærekraftig infrastruktur

- forbedre luftkvaliteten i byene

- eliminere vold mot kvinner og jenter

- fremme psykisk helse

- redusere andelen unge som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring og sørge for at unge mennesker gjennomfører en utdanning

- redusere alle former for vold og død som følge av vold, samt bekjempe organisert kriminalitet

- redusere ikke-smittsomme sykdommer

- redusere den relative fattigdommen i Norge

- halvere matavfall og redusere avfallsproduksjon

- redusere spredningen av fremmede arter

Nødvendig med samarbeid

Et viktig verktøy for å skape troverdighet og tillit til at utviklingen styres i tråd med de globale bærekraftsmålene, er relevant og aktuell informasjon om det som skal måles. Bærekraftsmålene skal følges opp med omlag 232 indikatorer som skal danne grunnlaget for FNs årlige rapport for den globale utviklingen. Dette stiller krav til tilgjengelig informasjon og statistikk av høy kvalitet.

Det er langt fra alle de 232 indikatorene som kan beregnes nå i starten av perioden frem mot 2030. Det gjenstår fortsatt betydelig utviklingsarbeid før man kan si at man har samlet inn tilstrekkelig informasjon til å beskrive den globale utviklingen godt nok. Dette gjelder særlig indikatorer om fenomener som hittil er mangelfullt beskrevet gjennom offisiell statistikk. Det betyr at det også i liten grad er utviklet internasjonalt anerkjente metoder for å produsere statistikk som understøtter disse indikatorene. Også land med godt utviklet nasjonal statistikk samler inn til dels lite informasjon på disse områdene i dag. Det forventes derfor at det vil være endringer i disse indikatorene og dermed i FNs årlige rapporter helt opp mot år 2030.

SSB og det internasjonale statistikkmiljøet har erfart at det tar tid å utvikle statistikk som kan sammenlignes på tvers av landene. Selve datainnsamlingen er også krevende for mange å gjennomføre innenfor de rammene mange nasjonale statistikksystemer har i dag. Dette utfordrer oss til å se på nye datakilder og et bedre samarbeid med andre aktører. Internasjonalt omtales dette som intet mindre enn et behov for en datarevolusjon om man skal ha håp om å lykkes på dette feltet.

Flere land mangler i dag helt grunnleggende statistikk

Skal et globalt prosjekt som Agenda 2030 lykkes, er forankringen i hvert enkelt land avgjørende. Et viktig verktøy for å oppnå dette er sammenlignbar informasjon og statistikk for landene de beskriver. Det er derfor en uttalt målsetting at utviklingen for de 17 bærekraftsmålene skal måles ved hjelp av nasjonal og offisiell statistikk produsert av nasjonale statistikkbyråer og -statistikksystemer. Dette skal også helst skje i tråd med internasjonale prinsipper for hvordan man utarbeider offisiell statistikk.

For mange lav- og mellominntektsland vil det kreve en betydelig innsats å heve kompetanse og kapasitet for å kunne levere statistikk av tilstrekkelig kvalitet til de globale indikatorene. Flere land har i dag store utfordringer med å produsere helt grunnleggende statistikk over befolkningen og økonomien. Dette er problemer som må løses for at selv de mest grunnleggende tallene skal kunne sammenlignes internasjonalt. Det er viktig at disse landene, også i årene hvor bærekraftsmålene skal kvantifiseres, får tid og ressurser til å bygge et solid statistikkgrunnlag som kan svare på den store etterspørselen etter detaljert informasjon til Agenda 2030.

I Norge er vi i en heldig situasjon hvor vi til bærekraftsmålene kan utnytte det rike informasjonsgrunnlaget vi allerede har om det norske samfunnet og våre ressurser. At Statistisk sentralbyrå og andre statistikkproduserende etater (det norske statistikksystemet) i stor grad utarbeider statistikk etter internasjonale anbefalinger og standarder, bidrar til at våre politikere og vårt samfunn holdes informert gjennom uavhengig statistikk av god kvalitet.

Gjennom SSBs lange tradisjon som en troverdig leverandør av offisiell statistikk er vi også et forbilde for land som er i en utviklingsfase i oppbyggingen av samfunnsinstitusjoner som kan produsere troverdig offisiell statistikk. Bærekraftsmål 17 handler om partnerskap for å nå de 16 andre målene. Der er det en målsetting å øke støtten til kapasitetsbygging i utviklingsland. Utviklingslandene skal dermed øke tilgangen på pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter for eksempel inntekt, kjønn, alder, migrasjonsstatus, funksjonsevne og andre kjennetegn som er relevante i nasjonal sammenheng (UN General Assembly 2015). Her bidrar SSB, i samarbeid med Norad og Utenriksdepartementet, til å støtte statistikkbyråer og -systemer i samarbeidsland, slik at byråene kan øke sin kompetanse og kapasitet for å kunne produsere nødvendig statistikk.

Alle skal med i statistikken

Agenda 2030 krever at alle skal med - Leave no one behind. Dette stiller krav til indikatorene ved at de skal kunne si noe om utviklingen også fordelt på kjønn, alder, bosted og inntekt med mer. FN satte i 2015 ned en ekspertgruppe med statistikere fra 27 land som fikk i oppgave å utarbeide det globale indikatorsettet. Ekspertene vil særlig se på problemstillingen det er å få alle grupper i befolkningen dekket i statistikken. De vil komme med sine anbefalinger for hvordan dette kan gjøres både på tvers av indikatorene, men viktigst, i tråd med gode statistiske prinsipper.

Fra interesseorganisasjoner som representerer ulike grupper i samfunnet, er det et uttalt ønske at særlig sårbare grupper skal belyses. Dette kan være grupper med felles kjennetegn som for eksempel funksjonshemninger, seksuell orientering, religion eller etnisk bakgrunn. Dette er variabler som for mange av de foreslåtte indikatorene vanligvis ikke belyses særskilt gjennom offisiell statistikk. Hva nasjonale statistikksystemer kan levere av statistikk om grupper med ulike kjennetegn, vil måtte sees i lys av tilgangen til data, men også vurderes opp mot nasjonal lovgivning på området samt eventuelle internasjonale retningslinjer og menneskerettighetsprinsipper.

Vil bærekraften ivaretas?

Det globale indikatorsettet er et utgangspunkt for hva statistikerne skal samle inn informasjon om for å belyse målene for bærekraftig utvikling. Det skal være et verktøy for politikere og beslutningstakere, og bidra til å informere befolkningen om i hvilken retning utviklingen går. Samtidig bør det erkjennes at det er stor usikkerhet knyttet til om indikatorene faktisk evner å måle hvorvidt utviklingen er bærekraftig. I bærekraftsbegrepet, som ble innført av Brundtland-kommisjonen på slutten av 1980-tallet, forutsettes det at bærekraftig utvikling ikke skal svekke fremtidige generasjoners grunnlag for å få dekket sine behov.

Hvordan kan vi være sikre på at målene for global utvikling ikke fører til tiltak som spiser av fremtidige generasjoners livsgrunnlag? Den ønskelige velferdsøkningen for store befolkningsgrupper vil gi betydelige utfordringer på mange områder (SSB 2012):

- ressursbruk

- energiforsyning

- vannforsyning

- matproduksjon

- miljøpåvirkninger

- økonomi

- samfunnsutvikling

For noen områder, slik som klima- og miljømålene, vil en grundigere analyse av hvordan utviklingen har vært historisk, være avgjørende for hvor gode analysene av utviklingen fremover vil kunne bli, i den 15-årsperioden bærekraftsmålene gjelder for.

Dette krever forskning og analyse som går utover de globale indikatorene og utover nasjonal statistikkproduksjon. Det bør derfor tilrettelegges for et samspill og samarbeid mellom ulike aktører for å kunne fastslå om Agenda 2030 faktisk gir en bærekraftig utvikling både for mennesker og klima.

Norske tall blir global statistikk

Måleutfordringen til Agenda 2030 ligger ikke bare i nivået på statistikkproduksjonen i utviklingslandene eller i at det kan være krevende å måle om utviklingen er bærekraftig. Delmålene i agendaen favner vidt og er først og fremst formulert med tanke på å oppnå en ønsket utvikling. De skal være veiledende for dem som utformer politikken. Mange delmål inneholder en rekke dimensjoner som hver for seg kan kreve en indikator, eller bør belyses ved hjelp av detaljerte statistikker.

SSB produserer sammen med flere andre offentlige etater i Norge det som samlet sett går under betegnelsen "norsk offisiell statistikk". Til de globale indikatorene vil datagrunnlaget for denne statistikken fra Norge rapporteres til FN og andre internasjonale organisasjoner. Dette gjør det norske statistikksystemet allerede gjennom et godt samarbeid om leveranser av statistikk til Eurostat, OECD og ulike FN-organisasjoner. Dette bidrar til at offisielle nasjonale data benyttes også for måling av bærekraftsmålene på de områdene hvor SSB og andre nasjonale statistikkprodusenter har ansvaret for å produsere statistikk.

SSBs hovedoppgave er å gjøre statistikk om det norske samfunnet allment tilgjengelig for alle brukere og dermed legge til rette for at utviklingen i samfunnet kan belyses på en god måte. Dette gjelder både under og etter perioden med FNs bærekraftsmål.

Litteraturliste

Brunvoll, F., Homstvedt, S., & Kolshus, K.E. (Red.) (2012). Indikatorer for bærekraftig utvikling 2012. (Statistiske analyser 129) Hentet fra: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa_129/sa_129.pdf

Statistikkloven 1989). Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr 54.

Utenriksdepartementet (2016). Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål (sammendrag av rapport).

Departementene (2016). Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål: FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Norad (2016): Slik følger Norge opp FNs 17 bærekraftsmål. Statsminister Erna Solberg, Lanseringen av Norges rapport til UN High Level Political Forum 2016 (HLPF).

Meld. St. 1 (2016-2017). Nasjonalbudsjettet 2017.

United Nations. General Assembly (2015). Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development. (Resolution 20/1).

United Nations. Statistics Division (2016). The Sustainable Development Goals Report 2016.

United Nations. Statistical Commission. (2017). Report of the Inter-agency and Expert Group on Sustainable Development Goal Indicators (E/CN.3/2017/2).

United Nations. Statistics Division (2017). SDG Indicators. Revised list of global Sustainable Development Goal indicators.