Valgaktuelt 2009

Nedgang i klimagassutslippene - men er det varig?

Publisert:

Norske klimagassutslipp ble redusert med 2 prosent i 2008, delvis på grunn av finanskrisen. Nedgangen skyldes i hovedsak reduserte utslipp i industrien og fra transport utenom veitrafikk. Det ventes en nedgang i klimagassutslipp også i 2009, men nedgangen er neppe varig med mindre kraftige virkemidler settes inn.

Forfatter: Trond Sandmo

Norge er et lite land og stod i 2005 for bare 1,4 promille av de globale klimagassutslippene. Folketallet i Norge tilsvarte 0,7 promille av verdens befolkning, og utslippene per innbygger var i 2005 dermed rundt dobbelt så store som verdensgjennomsnittet.

Nedgang på 2 prosent i 2008

I 2008 hadde Norge klimagassutslipp på 53,8 millioner tonn CO2 -ekvivalenter, noe som er 2 prosent mindre enn i toppåret 2007. Utslippene i 2008 var 8,4 prosent høyere enn i 1990, som er referanseåret i Kyoto-avtalen. Ifølge denne skal Norges gjennomsnittlige årlige utslipp i perioden 2008-2012 ikke være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. Ut fra dette er Norges tildelte kvotemengde for 2008-2012 beregnet til 250,6 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. Det er i gjennomsnitt 50,1 millioner tonn for hvert av de fem årene. Utslippsnivået i Kyoto-avtalen kan oppnås uten at de faktiske innenlandske utslippene reduseres: Det gis adgang til å kjøpe utslippsrettigheter (kvoter) fra andre industriland eller finansiere utslippsreduserende tiltak i u-land. Et land som finansierer utslippsreduksjoner i et annet industriland, vil også kunne bli godskrevet dette i sitt eget utslippsregnskap.

Olje- og gassvirksomhet er største utslippskilde

Ifølge de foreløpige utslippstallene for 2008 var utslipp av klimagasser i Norge fra olje- og gassvirksomheten for første gang større enn industriutslippene, med henholdsvis 14,3 og 14,1 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. Fra 1990 har utslippene fra olje- og gassvirksomhet økt med 90 prosent, mens industriutslippene er redusert med en fjerdedel. Utslippene fra veitrafikk var 10,4 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i 2008, noe som er en økning på 34 prosent fra 1990. Annen mobil forbrenning (hovedsakelig sjø- og luftfart og motorredskaper) gikk opp med 16 prosent i perioden og var på 6,8 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i 2008. Landbruksutslippene har holdt seg temmelig konstante i perioden 1990-2008, på snaut 4,5 millioner tonn CO2 -ekvivalenter.

Hva skjer videre med norske utslipp?

Den økonomiske nedgangskonjunkturen i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen har ført til lavere produksjon i utslippsintensive næringer, og har dermed bidratt til reduksjonen i de norske klimagassutslippene i 2008. Det ventes en videre nedgang også i 2009. Når den økonomiske aktiviteten tar seg opp igjen, forventes det imidlertid at utslippene også snur og begynner å øke igjen. Krisen har antagelig på kort sikt i liten grad ført til bruk av ny, mer miljøvennlig teknologi eller omlegging av infrastruktur eller produksjonsrutiner som kan gi varige utslippsreduksjoner på lengre sikt.

Det er vanskelig å forutse framtidig utvikling, men for utslippene i 2009 og framover kan noen faktorer nevnes:

  • Olje- og gassvirksomhet, som er en viktig bidragsyter til norske utslipp, påvirkes av markedsprisen på olje og gass. Etter at internasjonal oljepris nådde en topp forsommeren 2008, førte finanskrisen til en kraftig nedgang i prisnivået i resten av 2008. Selv om det har vært en svak oppgang utover i 2009, var oljeprisen sommeren 2009 rundt halvparten av nivået på samme tid året før. Norsk olje- og gassproduksjon ble imidlertid i liten grad påvirket av prisnedgangen ettersom eksisterende felt fortsatt er lønnsomme å drifte. Samlet produksjon i første halvår 2009 lå ubetydelig under samme periode året før, idet en nedgang i oljeproduksjonen ble nesten helt oppveid av økt gassproduksjon. I Perspektivmeldingen (stortingsmelding nr. 9 2008-2009) antas det at utslipp fra petroleumsvirksomhet vil avta markert etter å ha nådd en topp noen år etter 2010, etter hvert som de eksisterende olje- og gassreservene tømmes. Slike framskrivninger er imidlertid usikre, og framtidig utvikling avhenger bl.a. av tillatelser til ny oljeleting, eventuelle funn og framtidige olje- og gasspriser.

Ny oljeproduksjon?

Det er et stridsspørsmål om petroleumsvirksomhet skal igangsettes utenfor det som oppfattes som sårbare kystområder. Somrene 2007, 2008 og 2009 gjennomførte Oljedirektoratet seismikkundersøkelser utenfor Lofoten og Vesterålen for å kartlegge oljeforekomstene i området, noe som blant annet skapte konflikt med fiskeinteressene. I slutten av juli 2009 varslet olje- og energiministeren en kartlegging av petroleumsressursene utenfor Jan Mayen. En utnyttelse av disse er i overensstemmelse med forvaltningsplanen for Norskehavet, som ble lagt fram i mai 2009, men er også omstridt. Det vil være mange år før en eventuell utvinning i disse områdene gir utslag på utslippsstatistikken.

  • Selv om Norge ikke er like hardt rammet av finanskrisen som mange andre land, er eksportindustrien følsom overfor utviklingen i resten av verden fordi nedgang i aktivitet i kjøperlandene vil få konsekvenser også for den norske produksjonen. Utslippene vil bli bare forbigående redusert hvis produksjonen blir midlertidig redusert eller stoppet, men ved nedleggelser kan utslippsreduksjonen bli mer varig. For klimagassutslipp er denne problemstillingen særlig aktuell for metallindustrien, som forårsaker store utslipp. Denne industrien har hatt tydelig nedgang i produksjonen i første halvår 2009.
  • Utslippene fra trafikk, spesielt fra godstrafikken, går ned eller veksten dempes når den økonomiske aktiviteten reduseres, men vil ta seg opp igjen når den økonomiske situasjonen bedrer seg. Salget av bensin og autodiesel i første halvår 2009 var henholdsvis 7,1 og 1,8 prosent lavere enn i samme periode året før. Veitrafikken i første halvår 2009 var 0,6 prosent lavere enn i samme periode i 2008, ifølge Statens vegvesen. Hele reduksjonen skyldes tunge kjøretøy, som hadde en nedgang på hele 5,4 prosent, noe som må ses som et utslag av redusert økonomisk aktivitet. For lette kjøretøy var trafikken i første halvår 2009 på samme nivå som året før. Antall flybevegelser (avganger og landinger) i Norge var i første halvår 5,2 prosent lavere enn i samme periode i 2008, ifølge Avinor.
  • Salget av de fleste oljeproduktene i Norge var lavere i første halvår 2009 enn i samme periode i 2008. Et unntak er fyringsolje, som viste en markant økning. Dette kan antagelig forklares med at fyringsoljeprisen var lavere i første halvår 2009 enn året før, mens elektrisitetsprisen var betydelig høyere. Nedgangen for salg av alle oljeprodukter samlet var 1,8 prosent. Med mindre det skulle skje en økning i salget i andre halvår, kan det altså ventes reduserte totale forbrenningsutslipp i 2009, selv om det ligger an til økte utslipp fra fyringsolje.

Utviklingen i framtidige klimagassutslipp kan påvirkes av virkemidler som innføres for å redusere disse direkte, som for eksempel gjennom kvotemarkeder og/eller avgifter og indirekte gjennom støtte til alternativ teknologi direkte eller gjennom forskning og utvikling.

Klimaforliket

I januar 2008 inngikk partiene på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, en avtale om norsk miljøpolitikk. Et hovedpunkt i avtalen er at Norge i 2030 skal være karbonnøytralt, dvs. at Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner som tilsvarer de norske utslippene av klimagasser. Det er også et mål å redusere de anslåtte nasjonale utslippene i 2020 med 15-17 millioner tonn CO2 -ekvivalenter, det vil si at de skal ned til 42-44 millioner tonn CO2 -ekvivalenter. To tredeler av utslippsreduksjonene skal finne sted i Norge. Viktige punkter for å oppnå målene er bl.a.: Fossil energibruk skal erstattes med fornybar energi. Det skal satses på energieffektivisering. Storbyene skal oppmuntres til økt kollektivtransport til erstatning for bilbruk, samtidig som avgiftene på bensin og autodiesel skal økes. Det skal arbeides for å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2 , særlig i forbindelse med gasskraftverk. Det skal også bevilges betydelige midler til å hindre avskoging i utviklingsland.

Om klimaendringer og klimaavtaler

I de siste tiårene er det blitt stadig større oppmerksomhet rundt utslipp til luft av forskjellige stoffer og hvilke virkninger utslippene har. Utslipp kan ha direkte innvirkning på livsvilkårene for mennesker, dyr og vegetasjon, både lokalt og over større områder.

Utslipp kan forsterke klimaendringer

Utslipp av klimagasser forsterker den såkalte drivhuseffekten, det vil si at energiutstrålingen fra planeten begrenses av forskjellige gasser i atmosfæren. Uten den naturlige drivhuseffekten ville temperaturen på jorden være så lav at kloden i praksis ville være ubeboelig. Blir drivhuseffekten forsterket, vil temperaturen kunne øke og det oppstår klimaendringer. Det er gjort en rekke modellberegninger av hvordan klimaendringene vil arte seg, men det kommer nå stadig nye indikasjoner på at endringene skjer og at konsekvensene for livet på jorden kan bli alvorlige. Ett eksempel på endringer i klimaforholdene de senere årene er et økende antall tilfeller av ekstremvær med stormer, flom, hetebølger og tørke.

Er klimaendringene faktisk menneskeskapte?

Jordens klima har opp gjennom årene gjennomgått betydelige klimaendringer. Det er enighet om at det også i dag finner sted store endringer, men det er en viss uenighet om hva endringene skyldes. Klimaforhold bestemmes av et samspill mellom en rekke forskjellige faktorer, og ingen kan si helt sikkert hvordan dette samspillet fungerer.

FNs klimapanel (IPCC), som er et samarbeidsorgan for forskere over hele verden, mener det er svært sannsynlig at klimaendringene vi ser i dag hovedsakelig skyldes menneskelig aktivitet. Andre forskere mener imidlertid at endringene, som i tidligere tider, skyldes andre faktorer, som solaktivitet, variasjoner i jordens avstand og helning i forhold til solen, endringer i havstrømmer og vulkanutbrudd. IPCCs oppfatning deles imidlertid i dag av stadig flere, selv om årsakssammenhengene ikke kan fastslås helt sikkert.

Hva er klimagasser?

De tre viktigste klimagassene er karbondioksid (CO2 ), metan (CH4 ) og lystgass (N2 O). Menneskeskapte utslipp av CO2 er hovedsakelig knyttet til forbrenning av fossile energivarer (olje, gass, kull og koks), men blir også dannet ved ulike kjemiske prosesser i industrien. CH4 dannes særlig ved nedbryting av biologisk avfall på fyllinger og ved husdyrhold i landbruket. Husdyrgjødsel, bruk og produksjon av kunstgjødsel forårsaker det meste av N2 O-utslippene i Norge. I tillegg er det utslipp av fluorgassene HFK, PFK og SF6 . Norske utslipp av HFK stammer hovedsakelig fra kjøle- og fryseanlegg, mens aluminiums- og magnesiumproduksjon er de viktigste kildene til utslipp av PFK og SF6 .

Både globalt og i Norge utgjør CO2 mer enn tre fjerdedeler av de samlede utslippene, og det blir derfor fokusert mest på denne gassen i forbindelse med reduksjon av klimagassutslipp. De andre drivhusgassene har imidlertid større relativ innvirkning på drivhuseffekten enn CO2 , for eksempel er CH4 og N2 O henholdsvis 21 og 310 ganger sterkere per molekyl som slippes ut, mens SF6 har en virkning som er hele 23 900 ganger sterkere. Dette styrkeforholdet kalles de forskjellige gassenes GWP-verdier (Global Warming Potential). For å få et samlet bilde av klimagassutslippene veies de sammen til CO2 -ekvivalenter ved hjelp av disse GWP-verdiene.

Internasjonale klimaavtaler

Kyoto-protokollen er en internasjonal avtale som tar sikte på å begrense klimagassutslippene. Avtalen ble inngått i desember 1997 og trådte i kraft i februar 2005. Den gjelder for perioden 2008-2012. Utslippskutt skal oppnås ved å begrense de faktiske utslippene, kjøpe såkalte utslippsrettigheter (kvoter) fra andre industriland eller finansiere utslippsreduserende tiltak i utviklingsland.

I desember 2009 skal det i København avholdes et møte i FN-regi med sikte på å utarbeide en ny avtale for perioden etter Kyoto-avtalens utløp. Dette anses som det viktigste internasjonale klimamøtet etter Kyoto-møtet i 1997, og det er knyttet stor spenning til hva det er mulig å få tilslutning til fra deltagerlandene. Selv om det på G8-møtet i juli 2009 ikke ble fastsatt noe mål for hvor store utslippsreduksjoner deltagerlandene skal gjennomføre, blir det sett som et positivt tegn at det ble enighet om en målsetting om at den globale temperaturen i 2050 ikke skal være mer enn to grader høyere enn i førindustriell tid. IPCC har anslått at dette innebærer utslippsreduksjoner for industrilandene på 25-40 prosent, sammenlignet med nivået i 1990.

USA er et nøkkelland i internasjonalt klimaarbeid, og etter at Obama-administrasjonen overtok makten i januar 2009, er reduksjon av klimagassutslipp også der blitt en prioritert oppgave. Det er imidlertid stadig en stor utfordring å få tilslutning til utslippsreduksjoner fra u-land som Kina og India, som har en voksende økonomi, med tilhørende betydelige utslipp. Argumentasjonen fra disse (og andre u-land i samme situasjon) er at det er urimelig at deres økonomiske vekst skal hindres av krav og begrensninger i-landene slapp å forholde seg til da de hadde sin store vekstperiode. Kina har nå overtatt USAs posisjon som verdens største utslipper av klimagasser. Til sammen er disse to statene ansvarlig for 40 prosent av de totale klimagassutslippene.

CO2 -lagring i skog

Trær tar opp og lagrer CO2 , og jo større skogbestanden er, jo mer bidrar den til å begrense utslippene av CO2 til atmosfæren. Økning av skogarealet vil derfor bidra til å begrense den globale oppvarmingen. Imidlertid er avskoging et betydelig problem. Det er anslått at så mye som 25 prosent av klodens menneskeskapte CO2 -utslipp skyldes avskoging. I de senere årene er enorme regnskogområder i land som Indonesia og Brasil blitt fjernet. Å hindre avskoging er et svært viktig tiltak for bekjempelse av global oppvarming. Kyoto-avtalen omfatter ikke skog.

Kontakt