Utslipp av NMVOC, nitrogenoksider, svoveldioksid og ammoniakk. 1990-2008*
Nedgang i NOx-utslipp, men mye gjenstår
Publisert:
Utslippene av nitrogenoksider (NO X ) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC) ble redusert fra 2007 til 2008. For svoveldioksid (SO 2 ) og ammoniakk (NH 3 ) var det bare små endringer. Se Utslipp av nitrogenoksider, NMVOC, svoveldioksid og ammoniakk . Denne artikkelen gir en mer inngående behandling av de forskjellige gassene og deres virkning som forsurende gasser eller ozonforløpere.
| Komponent | Utslipp i 1990 | Utslipp i 2008* | Mål i 2010 | Nødvendig reduksjon 2008-2010 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nitrogenoksider (NO X ) | 207 795 | 178 608 | 156 000 | 22 600 tonn (13 prosent) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Svoveldioksid (SO 2 ) | 52 198 | 20 239 | 22 000 | Utslippsmålet for øyeblikket nådd | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| NMVOC | 299 893 | 170 660 | 195 000 | Utslippsmålet for øyeblikket nådd | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ammoniakk (NH 3 ) | 20 377 | 22 573 | 23 000 | Utslippsmålet for øyeblikket nådd | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. |
|
Noen typer luftforurensning kan fraktes over lange avstander, og dermed ha konsekvenser for andre land enn der utslippene faktisk finner sted. Gøteborg-protokollen er en internasjonal miljøavtale som har som mål å begrense utslippene av slike gasser. Avtalen omfatter mange europeiske land samt USA og Canada. Den omfatter stoffer som bidrar til forsuring, overgjødsling og danning av bakkenær ozon. Tabellen nedenfor viser status for norske utslipp i 2008 sammenlignet med avtalens utslippsmål for 2010. |
De norske utslippene av NO x lå i 2008 på om lag 179 000 tonn. Det er omtrent 15 000 tonn, eller 8 prosent, mindre enn året før. For å oppfylle Gøteborg-protokollens utslippsforpliktelse for 2010 på 156 000 tonn, må utslippene reduseres med ytterligere 22 600 tonn. Det er altså nødvendig med en årlig reduksjon i 2009 og 2010 som er nesten like stor som nedgangen fra 2007 til 2008. NO x -utslippene har variert noe i perioden 1990-2008, men var i 2008 14 prosent lavere enn i 1990.
Nedgangen fra 2007 til 2008 skyldes særlig redusert forbruk av drivstoff som diesel og marin gassolje. I tillegg har fornyelsen av bilparken og skjerpede avgasskrav redusert utslippene. Redusert fakling på LNG-anlegget (anlegg for mottak og prosessering av naturgass) på Melkøya utenfor Hammerfest bidrar også sterkt til nedgangen i utslippene av NO X . Halvparten av nedgangen fra 2007 fant sted innen innenriks sjøfart og fiske. Det er ikke klart hvor mye av nedgangen som kan tilskrives NO x -avgiften og NO x -avtalen (se boks om NO x-reduserende tiltak).|
Nitrogenoksider (NO x ) er kjemiske forbindelser av nitrogen og oksygen som dannes når gassene utsettes for høy temperatur, blant annet ved forbrenning. NO x virker forsurende på jord og vann, bidrar til overgjødsling, gir skader på materialer og bidrar også til dannelse av bakkenær ozon. En av NO x -forbindelsene, nitrogendioksid (NO 2 ), kan også forårsake luftveislidelser. Biltrafikk er opphav til store utslipp av NO 2 , og særlig på kalde, vindstille vinterdager kan uteluften i områder med stor trafikk bli utsatt for konsentrasjoner av NO 2 som kan representere et helseproblem.
Nitrogen bidrar til rundt 10 prosent av forsuringen i det meste av Norge. I de sørlige og sørvestlige delene bidrar imidlertid nitrogen med 30 til 40 prosent. Ettersom svovelutslippene er blitt redusert raskere enn nitrogenutslippene, har den relative betydningen av nitrogen som forurensningskilde økt. |
En sjettedel av de totale NO X -utslippene kommer fra veitrafikk. Til tross for at kjørte kilometer med motorkjøretøy er økt med drøyt 40 prosent fra 1990, er utslippene mer enn halvert på grunn av avgasskrav for bensinkjøretøy. Selv om katalysatorandelen i bensinbilparken fortsatt er stigende, blir utslippsnedgangen motvirket av at en økende andel av nye biler er dieselkjøretøy, som har høyere NO x -utslipp enn bensinbiler. Tunge dieselkjøretøy har også redusert utslippene etter at det er innført stadig strengere avgasskrav.
I dag kommer over halvparten av NO x -utslippene fra veitrafikk fra tunge kjøretøy, mens en tredel stammer fra personbiler. Blant personbilene står bensinbiler uten katalysator for bare rundt 5 prosent av trafikkarbeidet, men de forårsaker omtrent 20 prosent av personbilenes NO x -utslipp.
NO x -reduserende tiltakStortinget vedtok høsten 2006 å innføre avgift på utslipp av NO x fra 1. januar 2007. Avgiften var i 2008 på 15,39 kroner per kilo utslipp. Den omfatter skip, fiskefartøy, luftfart og dieseldrevet jernbane, samt motorer, kjeler og turbiner i energianlegg i industrien. Bare store enheter (definert ved en kapasitet på mer enn 10 MW for fyrkjeler og 750 kW (1 020 hestekrefter) for fremdriftsmotorer) omfattes av avgiften. I tillegg er fakler på offshore-installasjoner og anlegg på land ilagt NO x -avgift. Avgiften omfatter om lag 55 prosent av NO x -utslippene og er geografisk avgrenset i tråd med Gøteborg-protokollen. Det innebærer for eksempel at utslippene fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart ikke er omfattet av avgiften. Samtidig som avgiften ble vedtatt innført, ble det besluttet at virksomheter som inngår miljøavtaler med staten om NO x -reduserende tiltak kan få avgiftsfritak. I januar 2008 inngikk 14 sentrale næringsorganisasjoner en slik avtale med Miljøverndepartementet. Avtalen omfatter perioden 2008-2010 og innebærer en forpliktelse til å redusere NO x -utslippene med 30 000 tonn. Virksomheter som slutter seg til avtalen må foreta innbetalinger til Næringslivets NO x -fond, som skal gi tilskudd til gjennomføring av kostnadseffektive NO x -tiltak. Innbetalingen er 4 kr per kilo NO x , men for virksomhet innenfor oljeutvinning er den tilsvarende innbetalingen 11 kr. Aktuelle tiltak kan være montering av renseutstyr, forbedring av forbrenningsprosesser eller overgang til energivarer som gir lavere utslipp. Utslippsreduksjonen ventes å finne sted hovedsakelig i 2010 og skal være fullt ut gjennomført i løpet av 2011. Hvis mindre enn 90 prosent av utslippsforpliktelsen er oppfylt ved fristens utløp, må det betales avgift for den delen av utslippsreduksjonen som ikke er gjennomført. |
NO x fra skipDet arbeides for tiden med å gjennomføre tiltak for å redusere NO X -utslippene fra skip. Bare tiltak som medfører redusert drivstoffbruk reflekteres i utslippstallene som foreligger nå. Et prosjekt for å revidere utslippsfaktorene for NO x fra skip for hele perioden fra 1990 er igangsatt. Det er likevel uvisst hvor store endringer resultatene fra dette prosjektet vil medføre i de nåværende utslipptallene. Også forbrukstallene for skipsfart kan komme til å bli delvis revidert. |
NMVOC-utslippene godt under forpliktelsen for 2010
Utslippene av NMVOC (flyktige organiske forbindelser unntatt metan) var i 2008 171 000 tonn. Det er 14 prosent mindre enn året før og langt under Gøteborg-protokollens krav for 2010 på 195 000 tonn. Fra 1990 er utslippene redusert med 43 prosent og fra toppåret 2001 med hele 57 prosent.
85 prosent av nedgangen fra 2007 til 2008 skyldes mindre utslipp fra lasting og lagring av olje på kontinentalsokkelen. Reduksjonen fra 2001 skyldes også hovedsakelig nedgang i disse utslippene. Reduksjonen er oppnådd etter at Statens forurensingstilsyn (SFT) kom med pålegg om bruk av teknologi som reduserer NMVOC-utslippene ved at fordampning begrenses og oljedamp gjenvinnes. Reduserte utslipp i 2008 skyldes prosesstiltak på produksjonsinnretningene, redusert utslipp fra bøyelasting fordi mindre mengder olje ble bøyelastet, redusert utslipp fra produksjons- og lagerskipene samt en viss produksjonsnedgang (om lag 5 prosent).
Utslippene fra løsemidler har vært relativt konstante siden 1990 - rundt 50 000 tonn. I 2008 var imidlertid løsemidler for første gang i denne perioden den viktigste enkeltkilden til norske NMVOC-utslipp. Dette skyldes nedgangen i utslipp fra oljelasting på feltene.
Utslipp av NMVOC fra veitrafikken er redusert med 70 prosent siden 1990. Reduksjonen har vært jevn i hele perioden og fortsatte også i 2008. Dette skyldes både avgasskravene som ble innført for bensinbiler i 1989 og at en stadig større andel dieselbiler har vesentlig lavere utslipp av NMVOC enn bensinbiler.
|
NMVOC er en samlebetegnelse på en rekke forskjellige kjemiske forbindelser. Når de reagerer med nitrogenoksider (NO x ) under påvirkning av sollys dannes ozon. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. NMVOC kan også inneholde kreftfremkallende stoffer. |
Utslippene av SO 2 i 2008 var på 20 200 tonn, noe som er en svak økning fra 2007. Økningen skyldes særlig større utslipp fra én ferrolegeringsbedrift. SO 2 -utslippene ser nå ut til å ha stabilisert seg på et nivå noe under Gøteborg-protokollens mål på 22 000 tonn. I de siste tiårene har det derimot vært en markant nedgang i de norske SO 2 -utslippene: I 2008 var utslippene mer enn 60 prosent lavere enn i 1990 og 85 prosent under 1980-nivået. Nedgangen skyldes mindre bruk av olje, lavere svovelinnhold i oljeprodukter, rensetiltak i industrien og bedriftsnedleggelser.
I hele perioden fra 1990 har mer enn halvparten av SO 2 -utslippene stammet fra industriprosesser, og først og fremst fra metallproduksjon. Hvis stasjonær forbrenning også inkluderes, har industrien i denne perioden vært ansvarlig for 70-80 prosent av de samlede SO 2 -utslippene i Norge. Etter industrien står innenriks sjøfart og fiske for de største utslippene - rundt 20 prosent av totalen de siste årene. Denne andelen har imidlertid vokst i løpet av perioden.
SO 2 -utslippene på stabilt lavt nivå
|
Svoveldioksid (SO 2 ) er en gass som dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel - særlig olje og kull, samt ved en rekke industriprosesser. Den virker forsurende på jord og vann og gir skader på materialer. SO 2 kan også forårsake luftveislidelser, men i Norge er imidlertid konsentrasjonene i uteluft nå så lave at dette ikke regnes som et helseproblem i dag.
Det antas at rundt 90 prosent av svovelnedfallet i Norge kommer fra andre land, og særlig Storbritannia, Tyskland og Polen. Som en følge av dette har mange vann i de sørlige delene av Norge blitt kraftig forsuret, med store konsekvenser for mange fiskebestander. Også i landene som betyr mest for norsk svovelnedfall går utslippene ned, og også disse ligger an til å oppfylle sine utslippsforpliktelser. |
Utslipp fra stasjonær forbrenning - i og utenfor industrien - har utgjort rundt en fjerdedel av utslippene i hele perioden fra 1990, men selve utslippene fra stasjonær forbrenning er mer enn halvert. Reduksjonen skyldes både mindre bruk av olje og lavere svovelinnhold i oljeprodukter.
Utslippene fra veitrafikk er redusert med mer enn 98 prosent fra 1990 på grunn av redusert svovelinnhold i drivstoff. Bare 0,3 prosent av de nasjonale SO 2 -utslippene kommer nå fra veitrafikk, som er en av de viktigste kildene til utslipp av CO 2 og NO x . I 1990 var veitrafikk opphav til 6,3 prosent av de norske SO 2 -utslippene, og utgjorde i 1993 hele 8,9 prosent.
Olje- og gassvirksomheten, som også bidrar mye til utslipp av CO 2 og NO x , betyr lite for utslipp av SO 2 . Dette skyldes blant annet at det er svært lite svovel i naturgass.
|
Ammoniakk (NH 3 ) er en nitrogenforbindelse som bidrar til forsuring og også øker utslipp av klimagassen N 2 O (lystgass). |
Det er inngått en avtale mellom myndighetene og Norsk Industri der industrien har påtatt seg ansvar for å redusere SO 2 -utslippene med 5 000 tonn innen 2010 i forhold til 1999-utslippet. Industrien er nå i ferd med å gjennomføre nødvendige utslippsreduserende tiltak for å oppfylle sin del av avtalen.
Ammoniakkutslipp stabile
Utslippene av ammoniakk var uendret fra 2007 til 2008 - 22 600 tonn. Disse utslippene, som
hovedsakelig stammer fra husdyrgjødsel og annen jordbruksaktivitet, har endret seg lite i perioden fra 1990. Siden 2001 har utslippene ligget like under forpliktelsen i Gøteborg-protokollen på 23 000 tonn.
Forsurende stoffer
|
Forsuring av naturen skyldes tilførsel av forsurende stoffer med nedbør eller ved direkte avsetning av gasser eller partikler (tørravsetning) på vegetasjon. Normalt inkluderes begge prosessene i begrepet sur nedbør. Sur nedbør skyldes hovedsakelig utslipp av svoveldioksid (SO 2 ) og nitrogenoksider (NO X ) fra forbrenning av fossilt brensel. I tillegg vil ammoniakk (NH 3 ) og ammonium (NH 4 ) kunne virke forsurende gjennom ulike prosesser i jord og vann. Luftforurensningene er ofte transportert over lange avstander, for eksempel fra Sentral-Europa eller England, før de havner som sur nedbør i Norge. Norge har mye kalkfattig jord og sårbar vegetasjon, og det gjør at skadevirkningene blir større her enn andre steder med høyere eksponering. Sørlandet, de sørlige deler av Vestlandet og Østlandet er særlig rammet. Sør-Varanger er belastet med sur nedbør fra kilder i Russland. Forsuring av jordsmonnet fører til utvasking av næringsstoffer og metaller (spesielt aluminium). De største skadevirkningene er knyttet til livet i ferskvann, og den mest synlige effekten har vært kraftig nedgang i forekomster av ferskvannsfisk i Sør-Norge. I tillegg til å påvirke dyre- og plantelivet, fører sur nedbør til korrosjonsskader på bl.a. bygninger og kulturminner. Mens svoveldioksid kun har en forsurende virking, er problemene knyttet til utslipp av nitrogenforbindelser mer komplisert. Nitrogen gir også økt tilvekst og kan medføre endringer i plantenes artssammensetning. Arter som klarer å nyttiggjøre seg nitrogenet, øker på bekostning av øvrige arter. Nitrogentilførsel som gir slike endringer, kalles overgjødsling. Nitrogen har en forsurende effekt dersom tilførselen er større enn det vegetasjonen klarer å ta opp.
|
|
Bakkenær ozon (O 3 ) dannes ved oksidasjon av såkalte ozonforløpere (CH 4 , CO, NO x og NMVOC) i nærvær av sollys. Utslipp av ozonforløperne er omfattet av Gøteborg-protokollen. Dannelse av ozon ved bakken øker risikoen for luftveislidelser og skader vegetasjon og materialer. I Skandinavia varierer bakgrunnsnivået mellom 40 og 80 µg/m 3 og er vanligvis høyest om våren. Bakgrunnsnivået av ozon er atskillig nærmere grenseverdiene for effekter på helse og vegetasjon enn for de fleste andre luftforurensninger. Det er store årlige variasjoner i nivået av bakkenært ozon.
Ozonforløperne har ulikt potensial for ozondannelse. Vektede faktorer defineres etter hvor mye troposfærisk ozon hver og en av forløperne danner under en viss tidsperiode. Faktorene benevnes TOFP (Tropospheric Ozone Formation Potentials), og NMVOC brukes som referansekomponent.
Komponent : TOFP - verdi : NOx 1,22 NMVOC 1 CO 0,11 CH4 0,014
|
Hvis de norske utslippene av ozonforløpende gasser vektes med TOFP-faktorene og summeres til totalt TOFP- utslipp, framkommer det en nedgang på 33 prosent i perioden 1990-2008.
Foreløpige tall
Tallene for 2008 som presenteres i denne artikkelen er foreløpige, men regnes likevel som forholdsvis sikre - særlig når det gjelder totalutslippene. Salgsstatistikken for petroleumsprodukter, som lages ut fra oljeselskapenes rapporteringer av salg av de enkelte oljeproduktene til forskjellige forbruksgrupper, danner basis for beregning av forbrenningsutslippene. Feil og usikkerhet i denne statistikken har direkte innflytelse på nivå og trender i utslippsstatistikken.
Dokumentasjon av utslippsregnskapet
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste