Vedfyring og utslipp til luft. Trondheim og Bergen, 2003

Nye vedovner ga 280 tonn mindre støv

Publisert:

20. desember 2004

Vedfyring bidrar til mer enn halvparten av svevestøvutslippene i Trondheim og Bergen, og det er de gamle vedovnene som er hovedårsaken til dette. Men siden 1998 har nær 16 000 gamle ovner i de to byene blitt byttet ut med nye og mer miljøvennlige ovner. Dette har gitt 280 tonn mindre svevestøv årlig, eller 18 kg per nye ovn.

Forfatter: Kristin Aasestad

Statistisk sentralbyrå presenterer nå beregninger som er gjort på bakgrunn av en spørreundersøkelse finansiert av Vegdirektoratet, som en del av Statens vegvesen sitt arbeid med Bedre byluft. Resultatet viser at dersom alle forurensende ovner ble byttet ut med nye, ville utslippene av svevestøv fra vedfyring gått ned med omtrent tre firedeler, eller 400 tonn i hver av kommunene.

Effekten av reduserte utslipp på grunn av utskifting bremses noe av blant annet høyere strømpriser. Strømprisene har ført til at antall boliger som fyrer med ved i de to kommunene har økt med 4-6 prosent fra 2001/2002 til vinteren etter. I Trondheim og Bergen var det likevel fortsatt henholdsvis 5 000 og 8 000 boliger med ildsted som ikke fyrte med ved vinteren 2002/2003. Det er dermed et stort potensial for utslippsøkninger hvis disse ovnene skulle tas i bruk.

Nye ovner med lavere utslipp

Drøyt halvparten av svevestøvutslippene i Trondheim og mer enn 60 prosent av svevestøvutslippene i Bergen stammet fra vedfyring i 2001. Resten kommer i all hovedsak fra veitrafikk. årsaken til at vedfyring bidrar så mye til disse utslippene, er at mesteparten av veden blir brent i gamle, forurensende ovner som er produsert før 1998. Gamle ovner slipper i gjennomsnitt ut 33 gram svevestøv per kilo ved. Nye rentbrennende ovner (produsert etter 1998) slipper i gjennomsnitt ut 6,2 gram svevestøv per kilo ved.

Undersøkelsene viser at hver fjerde vedkubbe, eller 25 prosent av veden, i Trondheim og hver femte vedkubbe, eller 20 prosent av veden, i Bergen ble brent i nyere, rentbrennende ovner (fra 1998 eller senere) vinteren 2002/2003. Mer enn to tredeler av veden ble brent i gamle ovner, mens resten (3 prosent i Trondheim og 12 prosent i Bergen) ble brent i åpen peis.

Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningene

Resultatene bygger på to undersøkelser om vedfyring som ble gjennomført i henholdsvis kommunene Trondheim og Bergen høsten 2003. Undersøkelsene er finansiert av Vegdirektoratet og med bidrag fra Norges vassdrag- og energidirektorat. De bygger på mer enn 1500 intervjuer i hver av kommunene. Uttrekket bestod av folk som i Folke- og boligtellingen (FoB) 2001 svarte at de har mulighet til å benytte fast brensel i boligen.

På bakgrunn av spørreundersøkelsene er vedforbruket beregnet. Vedforbruk er fordelt på grunnkretsnivå og ildstedstype ut fra opplysninger i FoB og spørreundersøkelsene i Bergen og Trondheim. Utslippene er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med utslippsfaktorer for norske ildsteder (se Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Trondheim og Bergen ( SSB-rapport 2004/27 ).

Vedforbruk, andel av vedforbruket fordelt på ildstedstype ¹ og utslippsfaktorer. Trondheim, Bergen, Oslo ² og landet ² . 2002/2003

	Trondheim 2002/03	Bergen 2002/03	Oslo 2001/02	Norge i alt 2001/02	Utslippsfaktor


	Tonn
Totalt vedforbruk	21 000	23 600	15 700
	Prosent				(g svevestøv/ kg ved)
Andel av dette i
- åpen peis	3	12	22	4	17,3
- Lukket ildsted (gammelteknologi)	72	66	60	78	33,0
- Lukket ildsted (ny teknologi)	25	22	18	18	6,2

¹	Uoppgitt vedforbruk er fordelt etter forholdet mellom vedforbruket ved de ulike ildstedstypene.
²	Undersøkelsen i Oslo og for hele landet ble gjort for vinteren 2001/2002.
Kilde: Vedfyringsundersøkelsene for Trondheim og Bergen (Finstad mfl. 2004), Osloundersøkelsen 2002 (Finstad mfl. 2004) og Levekårsundersøkelsen 2002.

Utslippene kan reduseres med tre firedeler

Selv om drøye to tredeler av veden ble brent i gamle ovner, bidro dette til mer enn 80 prosent av utslippene, viser beregninger som er utført av SSB. Nyere ovner bidro med 5 prosent av utslippene, selv om over 20 prosent av veden ble brent i disse. Resultatene viser at fordi det meste av veden fortsatt brennes i gamle ovner, kan utslippene bli betydelig redusert i Trondheim og Bergen uten å endre fyringsvaner eller vedforbruket vesentlig. Hvis alle gamle, forurensende ovner blir byttet ut med nye og rentbrennende, vil svevestøvutslippene bli redusert med mer enn 400 tonn eller tre firedeler både i Trondheim og Bergen. Det er imidlertid ikke ukontroversielt å bytte ut absolutt alle gamle vedovner, blant annet har noen av dem antikvarisk verdi.

å anta at vedforbruket vil holde seg konstant, er selvsagt en forenkling. Siden nye ovner brenner veden mer effektivt enn gamle, vil ventelig det samlede vedforbruket gå ned etter hvert som flere bytter ut gamle ovner, gitt at alle andre faktorer som temperatur, strømpriser med mer holdes konstant, det ikke anskaffes ytterligere flere ovner der det ikke har vært det før, og tilgangen på ved ikke er ubegrenset.

Selv om utslippene kan reduseres betydelig i årene framover, er det viktig å være klar over at det allerede har vært en stor utslippsreduksjon. I begge de to kommunene ville svevestøvutslippene ha vært omtrent 140 tonn høyere hvis de boligeierne som nå har skiftet ut ovnene sine, ikke hadde gjort nettopp det. Hver av disse boligeierne har i gjennomsnitt bidratt til å redusere svevestøvutslippene med 16 kg per år i Bergen og 20 kg per år i Trondheim.

Usikkerhet

Det er knyttet mange usikkerheter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer. Tallene er i så stor grad som mulig verifisert mot annen tilgjengelig informasjon. Det beregnede vedforbruket for Trondheim og Bergen stemmer for eksempel rimelig godt med de nivåer som SSBs energiregnskap opererer med. Antall nye vedovner oppgitt i denne undersøkelsen virker ikke urimelig sett i forhold til de mengdene som produsentene oppgir å selge årlig i området.

Utslipp av svevestøv (PM ₁ ₀ ) fra vedfyring i Trondheim og
Bergen 2002/2003 og med to scenarier. Tonn

	I alt	Gamle ovner	Nye ovner	åpen peis


Trondheim vinteren 2002/2003	543	501	33	10
Scenario 1 (alle ovner rentbrennende)	136	0	127	10
Scenario 2 (alle ovner gamle)	683	674	0	10
Bergen vinteren 2002/2003	595	513	32	49
Scenario 1 (alle ovner rentbrennende)	178	0	129	49
Scenario 2 (alle ovner gamle)	734	686	0	49

Kilde: Vedfyringsundersøkelsene i Trondheim og Bergen 2003.

Flere nye vedfyrere

Undersøkelsen viste at 6 og 4 prosent flere boliger i henholdsvis Bergen og Trondheim fyrte med ved i 2002/2003 enn vinteren før. Av de som fyrte kun i 2002/2003 vil man ha en kombinasjon av folk som har installert ny vedovn i huset for første gang og folk som tar i bruk etablerte ildsteder. Dersom dyrere strøm og/eller kaldere vinter medfører at folk tar i bruk gamle ildsteder, har dette størst innvirkning hvis det er gamle vedovner som tas i bruk igjen. Slike gamle ovner slipper anslagsvis ut fem ganger mer partikler enn nyere ovner.

Til tross for at flere fyrte med ved i 2002/2003, betyr ikke det nødvendigvis at totalforbruket for denne vinteren er større enn foregående vinter. Seks av ti svarte at de brukte omtrent samme mengde ved de to vintrene. De som økte forbruket svarte at de gjorde dette hovedsakelig som følge av kaldere vinter og dyrere strøm.

Utslipp av PM10 fra vedfyring i Trondheim. Bydeler. 2002/2003. Tonn/km2

Vedfyring i Trondheim

Ifølge Folke- og boligtellingen 2001 er det 69 000 boliger i Trondheim. I mer enn halvparten av disse er det mulig å fyre med ved. Resultater fra Trondheim viser at en av åtte boliger med ildsted ikke benyttet dette vinteren 2002/2003. Hvis høye strømpriser, eller andre forhold fører til at disse ovnene tas i bruk, vil det medføre økt vedforbruk og økte utslipp. 32 600 boliger i Trondheim fyrte med ved. I underkant av tre firedeler av veden ble brent i gamle, forurensende ovner, mens en firedel ble brent i nye, rentbrennende ovner. Kun 3 prosent ble brent i åpen peis.

I Trondheim er vedforbruket per bydel størst i bydelene Byåsen og Sentrum. Figur 1 viser utslippene av partikler (PM ₁ ₀ ) fra vedfyring fordelt på grunnkretser i Trondheim. (OBS: veitrafikk er ikke med i tallene. Figuren omfatter derfor omtrent halvparten av svevestøvutslippene). Av 38 grunnkretser med utslipp på over 20 tonn partikler per kvadratkilometer ligger 31 i bydel Sentrum. Dersom vi ser på bort fra ubebodde grunnkretser (folketall 0 per 1. januar 2001) er utslippet av partikler i Sentrum ca. 9 tonn/km ² , og dette er mer enn dobbelt så høyt som i Saupstad hvor utslippet er ca 4 tonn/km ² .

Vedfyring i Bergen

Ifølge Folke- og boligtellingen 2001 var det 105 000 boliger i Bergen. Over halvparten av boligene hadde ildsted. Ifølge vedfyringsundersøkelsen ble ildstedet brukt i seks av syv boliger vinteren 2002/2003. Hvis høye strømpriser eller andre forhold fører til at ikke benyttede ovner tas i bruk, vil det føre til økt vedforbruk og økte utslipp. To av tre ildsteder er gamle, forurensende ovner. Av ti vedkubber brennes sju i gammel ovn, to brennes i ny rentbrennende ovn og én i åpen peis.

Utslipp av PM10 fra vedfyring i Bergen. Bydeler. 2002/2003. Tonn/km2

I Bergen er vedforbruket per bydel størst i bydelene årstad og Fana. Figur 2 viser hvordan svevestøvutslippet fra vedfyring i 2002/2003 fordelte seg på grunnkretser i Bergen (OBS: veitrafikk er ikke med i tallene. Figuren omfatter derfor omtrent halvparten av svevestøvutslippene). De ti grunnkretsene med høyest utslipp ligger i bydel Bergenhus. Dersom vi ser på bort fra ubebodde grunnkretser (folketall 0 per 1. januar 2001) er utslippet av partikler i årstad ca. 12 tonn/km ² og i Bergenhus ca. 10 tonn/km ² .

Nattefyring fraværende i de største byene

Vedfyring foregår hovedsakelig på ettermiddagen og kvelden. Nattefyring er nesten fraværende både i Trondheim og Bergen. Under én prosent oppga at de fyrer om natta.

Det er rimelig å anta at både antall som fyrer og intensitet og varighet av fyringen er temperaturavhengig, og undersøkelsen bekrefter dette: åtte av ti fyrer temperaturavhengig, det vil si at de fyrer mer på en kald vinterdag enn på en mild vinterdag i motsetning til ”kosefyrerne” som fyrer mest for kos og hygge slik at temperaturen ikke er så avgjørende for om de fyrer. Under 10 prosent av alt vedforbruket i Trondheim og Bergen ble vinteren 2002/2003 brukt til ”kosefyring”. Tilsvarende tall for Oslo kommune vinteren 2001/2002 viste at her ble hele 25 prosent av vedforbruket brukt til ”kosefyring”. Les mer om Osloundersøkelsen .

98 prosent av de spurte bruker også andre energikilder enn ved til oppvarming. Mer enn 60 prosent av vedfyrerne i de to byene har elektrisitet som sin viktigste energikilde, mens om lag en firedel sier at ved er viktigst.

Miljøbevissthet sjelden årsak til ovnsbytte

I vedfyringsundersøkelsen ble de som hadde byttet ut sin gamle vedovn med en ny og mer miljøvennlig ovn spurt om hvorfor de hadde gjort det. Husholdningene kunne oppgi flere svar. 16 prosent byttet ut ovnen på grunn av kosen. Bedre varme og strømsparing var også en viktig årsak til bytte av ovn, men den viktigste årsaken både i Trondheim og Bergen var slitasje. Kun en til to prosent oppga at de skiftet ut den gamle ovnen fordi det er mer miljøvennlig med ny ovn. Miljøet sto heller ikke i fokus blant de som hadde byttet ovnen sin i Oslo. Ifølge Osloundersøkelsen i 2002 svarte bare 3 prosent at de byttet av hensyn til miljøet.

Varsling av luftkvalitet

De nye vedfyringsdataene vil bli innarbeidet i prognosemodellene for luftkvalitet i Oslo, Bergen og Trondheim. Dataene vil føre til at prognosene, som danner utgangspunktet for varsling av luftkvalitet, blir sikrere. Varslene legges daglig ut på nettstedet www.luftkvalitet.info og i lokalpressen.