Økning i transportens energibruk og klimagassutslipp

En effektiv samferdsel er helt nødvendig i et moderne samfunn, og den er avhengig av en omfattende infrastruktur, som veier, baner, flyplasser og kaier. Samtidig representerer samferdselsvirksomheten store utfordringer for miljøet. Transportaktiviteter, særlig veitrafikk, bidrar i stor grad til lokal forurensning, støyplage, fragmentering av arters leveområder og påvirkning på dyreliv. Dette, og en rekke andre temaer, blir belyst i en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå. Denne artikkelen gir smakebiter fra noen av kapitlene i rapporten.

Personbiltransporten har økt betydelig

Personbilenes andel av det samlede innenlandske persontransportarbeidet økte fra 44 prosent i 1960 til 80 prosent i 1990. Deretter har andelen vært relativt konstant: 79 prosent i 2011. Samme år var den samlede årlige transportlengden med personbiler i Norge 59,9 milliarder personkilometer. Dette er nesten en tolvdobling fra 1960, da transportarbeidet med personbil var 5,1 milliarder personkilometer.

Regnet per innbygger var det italienerne som kjørte mest personbil i Europa i 2008, mens finnene kjørte mest i Norden med nesten 33 kilometer per dag. Statistikken for 2010 viser imidlertid at begge landene er passert av Norge. I gjennomsnitt kjørte folk her til lands nesten 33,5 kilometer per dag i 2010. Finnenes gjennomsnittlige kjørelengde var uendret fra 2008. Danskene kjørte minst i Norden regnet per innbygger: 24,5 kilometer per dag i 2010.

I Norge er bussens andel av persontransportarbeidet redusert fra 24 til drøyt 6 prosent fra 1960 til 2011 og skinnetransportens andel fra 19 til 5 prosent. Transportarbeidet økte likevel med rundt regnet 65 prosent for begge transportformene fra 1960 til 2011.

Internasjonal nedgang i godstransporten på vei etterfulgt av ny vekst

Statistikken viser en betydelig vekst i godstransporten på vei for EU-27 fra midten av 1990-tallet til og med 2007. I 2008 utgjorde transportarbeidet på vei knapt 1 880 milliarder tonnkilometer i EU-27. Dette er en nedgang fra 2007 på om lag 2 prosent. Situasjonen for næringen ble ytterligere forverret i 2009 med en nedgang i etterspørselen på 10 prosent fra 2008. Forklaringen på nedgangen har lite å gjøre med ambisjonen om bedre utnyttelse av intermodale transporter, det vil si overføring av gods fra bil til bane og skip. Derimot er nedgangen hovedsakelig et resultat av trangere økonomiske tider i forbindelse med finanskrisen. Også den norske lastebilnæringen ble rammet, men først i 2009 hvor nedgangen var på nivå med EU-27. Etter nedgangen på grunn av effekter av finanskrisen viser statistikken for 2010 ny vekst med om lag 4 prosent i EU og 7 prosent i Norge. Det foreligger ennå ikke en komplett og endelig oversikt over EU-landenes lastebiltransporter i 2011. Det er derfor for tidlig å gi et endelig svar på om etterspørselen etter EU-registrerte lastebiler i sum har økt eller avtatt. Foreløpige tall viser imidlertid vekst i transportarbeidet også i 2011 for både franske, tyske og polske lastebiler, og en til dels betydelig nedgang for lastebiler registrert i Italia og Hellas. Nasjonale og internasjonale transporter med norske lastebiler ble i 2011 redusert med nesten 3 prosent.

239 millioner personbiler i EU

Etter 1980 har det vært en betydelig økning i kjøretøyparken i de europeiske landene. Ved utgangen av 1990 var det registrert 163 millioner personbiler i EU-27. Per 31. desember 2010 var bilparken økt med 46 prosent til 239 millioner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,8 millioner personbiler.

Antall dieselbiler øker, færre bensinbiler

Antall motorkjøretøyer i Norge har økt fra 145 000 i 1950 til 3,7 millioner ved utgangen av 2012. Andelen personbiler var 67 prosent, noe som utgjorde 2,4 millioner kjøretøyer.

Bruk av diesel og bensin har ulike miljøpåvirkninger. En personbil som går på bensin, slipper i gjennomsnitt ut mer CO ₂ per kjørte kilometer enn en dieselbil. Partikkelutslippene fra dieselbiler er derimot større enn fra bensinbiler. Fra 2000 til 2004 ble bestanden av dieseldrevne personbiler nesten fordoblet til 257 000 biler. Dette tilsvarte 13 prosent av personbilparken. Etter 2004 har det blitt enda flere dieselbiler, og per 31. desember 2012 var det drøyt 1 000 000 dieseldrevne personbiler i Norge. Nedgangen i bestanden av bensindrevne personbiler begynte i 2004 og har fortsatt siden. Dieseldrevne personbiler utgjorde 42 prosent av den totale personbilparken i 2012. Denne andelen ser fortsatt ut til å vokse da andelen dieseldrevne personbiler utgjorde 64 prosent av alle nyregistrerte personbiler i 2012. Andelen nyregistrerte dieselbiler er imidlertid redusert fra 75 prosent i 2010 og 76 prosent i 2011.

Selges betydelig mer diesel enn bensin

Økningen i antall dieselbiler gir seg også tydelig utslag i salget av drivstoff. Totalt ble det i 2012 solgt 3,6 milliarder liter autodiesel, inkludert biodiesel. Dette er en økning fra året før på om lag 4 prosent. Det ble solgt 1,4 milliarder liter bilbensin i 2012, en reduksjon på noe over 6 prosent. Det selges altså nå to og en halv gang mer diesel enn bensin.

Salget av biodiesel i 2011 var nesten 139 millioner liter. Samme år ble det solgt 16 millioner liter bioetanol. Totalsalget av biodrivstoff i 2012 var om lag 180 millioner liter, men fordelingen på biodiesel og bioetanol er ennå ikke klarlagt.

Til tross for en bestandsvekst på 100 prosent fra 2011 til 2012 utgjorde elbilparken kun 0,3 prosent av kjøretøybestanden. Antall elbiler i Norge har økt fra rundt 1 500 høsten 2007 til 8 200 ved utgangen av 2012.

Fornybarandelen i transportsektorens energibruk i Norge i 2011 var 4,2 prosent. Den har økt fra 1,3 prosent i 2004.

Økt energibruk til transport unntatt under finanskrisen

Transport står for rundt en tredel av energiforbruket i Europa. I 2010 var energiforbruket til transport i de 32 medlemslandene i Det europeiske miljøbyrået (EEA-32) rundt 441 Mtoe (millioner tonn oljeekvivalenter). Mesteparten, 83 prosent, ble brukt i EUs 15 eldste medlemsland, mens 11 prosent ble brukt i de 12 landene som kom med i perioden 2004-2007. Resten, i underkant av 7 prosent, ble brukt i andre EEA-land.

Det totale energiforbruket til transportformål, slik det er definert i Eurostats /EEAs statistikk, inkludert både utenriks sjøfart og luftfart, har økt med noe over 30 prosent i både EU-27 og Norge i perioden 1990-2010.

For første gang siden 1990 var det i 2008 en nedgang i energibruken til transportformål for EEA-landene samlet. Nedgangen var 0,8 prosent, og nedgangen blir av EEA beskrevet som resultatet av redusert transportbehov i de tidlige fasene av finanskrisen. I 2009 fortsatte nedgangen i energibruken til transport i både Norge og Europa. I 2010 var det en økning i denne energibruken i Norge, men i Europa sett under ett var slik energibruk tilnærmet uforandret. Foreløpige tall for 2011 indikerer en svak økning, 0,1 prosent, i energibruken til transport i Europa (EEA-32), men fremdeles er energibruken 4,3 prosent under toppnivået i 2007 ifølge en rapport fra EEA. I Norge var det i 2011 en moderat nedgang, 0,5 prosent, i energibruk til transportformål, men foreløpige tall for 2012 viser en økning på vel 2 prosent.

Energi til veitransport utgjør den klart største andelen av energiforbruket til transportformål både i Norge og i resten av Europa. I Norge utgjør energi til veitransport over 70 prosent av total innenriks energibruk til transport og har økt med i underkant av 40 prosent i perioden 1990-2011.

Klimagassutslippene fra transport fortsetter å øke

Transport er i stor grad avhengig av fossile brensler og er derfor en betydelig kilde til utslipp av klimagasser, som gir økt drivhuseffekt. En vesentlig del av også andre luftforurensninger skyldes forbrenningsutslipp fra transportmidler.

Forbedringer i energieffektiviteten i ulike transportmidler og innføring av mer miljøvennlig drivstoff har ikke vært nok til å motvirke effekten av økning i transportvolum. Utslippene av klimagasser fra transport har dermed økt betydelig fra 1990. Den internasjonale finanskrisen, og redusert transportetterspørsel som følge av denne, var en viktig årsak til den observerte nedgangen i utslipp frem mot 2010. For perioden 1990-2010 sett under ett har den prosentvise økningen i totale utslipp av klimagasser fra transport vært større i Norge enn i EU-landene samlet og i EEA-32. De norske utslippene i 2010 lå 36 prosent over 1990-nivået, mens de i EU-15 lå rundt 16 prosent over dette nivået og i EU-27 20 prosent høyere.

Store utslipp fra veitrafikken

Veitrafikk er den klart største kilden til transportutslipp av klimagasser. I 2011 utgjorde disse utslippene 58 prosent av totale klimagassutslipp fra mobile kilder , og 19 prosent av Norges samlede klimagassutslipp.

Ifølge de siste foreløpige tallene fra utslippsstatistikken økte utslippene av klimagasser fra veitrafikken med 0,4 prosent fra 2011 til 2012. Utslippene fra veitrafikk har økt med 30 prosent i perioden 1990-2012. Dette gir et gjennomsnitt på 1,2 prosent i året. I 2008 og 2009 var det nedgang i klimagassutslippene fra veitrafikken som følge av effekter av finanskrisen. Siden har trafikkarbeidet økt igjen, og klimagassutslippene fra veitrafikk i 2012 var på omtrent samme nivå som i 2007.

Veitrafikken største støykilde

Veitrafikk er også den desidert største kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at om lag 1,2 millioner mennesker var utsatt for støy over 55 dB(A) fra denne kilden i 2011. Tilsvarende tall for jernbane og luftfart var henholdsvis 76 000 og 38 000 personer. Til sammenligning var det samme år rundt 47 000 mennesker som var utsatt for støy fra industri og annen næringsvirksomhet. Antall bosatte utsatt for støy fra veitrafikk økte fra 1999 til 2011 med om lag 226 000.

Veitrafikken stod for over 70 prosent av støyplagen i 2011, men det har vært en liten nedgang i støyplage fra veitrafikk sammenlignet med 1999.