Økonomisk vekst - medisin mot dårlig miljø?

Teknologisk framgang og endringer i energisammensetningen har bidratt til at mange norske utslipp har gått ned de siste tiårene, samtidig som vi har hatt en sterk vekst i forbruk og produksjon, se Bruvoll og Fæhn (2005, 1). De mest optimistiske setter sin lit til at den økonomiske veksten kan fortsette uten store miljøkostnader, først og fremst takket være teknologisk utvikling. Mer bekymrede miljøvernere frykter at konsum- og produksjonsveksten vil kjøre økologien mot et sammenbrudd. Modellbergninger i SSB gir et sammensatt bilde i de kommende tiårene.

Lokale forurensninger fortsatt ned, klimautslippene øker

I framskrivninger fram mot 2030 vil de fleste utslippene av lokale og regionale forurensninger flate ut eller falle. Både teknologisk utvikling, miljøpolitikk og en renere sektorsammensetning vil være med på dempe forurensningsveksten, samtidig som vi får fortsatt økonomisk vekst. Utslippene av klimagasser vil derimot fortsette å øke, også i analyser der klimapolitikken strammes inn.

Bruvoll og Fæhn (2005, 2) viser at det vil ha mye å si for utslippsveksten innenlands om politikktiltakene blir nasjonale, eller knyttes til et system med internasjonalt omsettelige kvoter. Gjennom kvotehandel kan Norges forpliktelser oppnås ved import av utslippstillatelser fra land der tiltak er billigere å gjennomføre. Da påvirkes utslippene innenlands mindre av tiltakene enn om enn om hele utslippsreduksjonen skal finne sted i Norge.

Endringer i norsk handel øker utslippene i andre land i årene framover

Utviklingen i norsk økonomi vil også påvirke utslippene i utlandet gjennom vår handel. De siste tiårene har den sterke veksten i oljesektoren bidratt til økte forurensninger i Norge. Vår økte produksjon og eksport av oljeprodukter har også økt de norske andelene av samlede internasjonale forurensninger.

I årene fram mot 2030 vil imidlertid reduksjoner i oljesektorens omfang bidra motsatt. Utslippene her hjemme vil gå ned, og den globale etterspørselen etter oljeprodukter vil måtte dekkes av økt produksjon og utslipp i andre land. Samtidig øker vår import av varer og tjenester fra forurensende produksjon, noe som også øker utslippene i andre land. En slik utvikling er betenkelig for andre lands lokale miljøproblemer. For utslipp av klimagasser undergraver slike forurensningslekkasjer også vårt eget miljø, siden det ikke spiller noen rolle for miljøeffektene hvor utslippene finner sted.

Slike utslippslekkasjer som følge av utenrikshandelen med varer og tjenester påvirkes lite av vår klimapolitikk. Men dersom det internasjonale kvotesystemet knyttes til reelle reduksjonsforpliktelser for deltakerlandene, vil norsk handel med kvoter redusere utslippene ute. Videre vil et internasjonalt avtaleverk sikre at også andre land påtar seg egne utslippsforpliktelser. Reduserte klimagassutslipp vil i tillegg dempe andre typer utslipp i utlandet, som SO₂ , NO _x og CO, siden disse er knyttet til de samme forurensningskildene som CO₂ .

Referanser:

Bruvoll, A. og T. Fæhn (2005, 1): Økonomisk vekst - medisin mot dårlig miljø? , Økonomisk Forum nr. 2, 34-43.

Bruvoll, A. og T. Fæhn (2005, 2): Rett i hodet på naboen? Globale miljøvirkninger av norsk økonomisk vekst og miljøpolitikk, Økonomiske analyser nr. 2 .