Økosystemene i havet er truet

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling - OECD - har i en rekke år samlet inn, bearbeidet og publisert miljødata. Nedenfor presenterer vi noen av resultatene som ble presentert i OECDs siste miljøindikatorrapport OECD Key Environmental Indicators 2004 og som belyser problemområdene over. Verdens miljødag ble stiftet av FNs generalforsamling i 1972. UNEP er FNs miljøvernprogram.

Klimaendringer

Frakopling er et begrep som brukes for å beskrive ulike miljøpåvirkningers utvikling sett i sammenheng med bakenforliggende årsaker som økonomisk utvikling og energibruk. En rekke av OECD-landene har frakoplet sine CO ₂ - og andre drivhusgassutslipp fra den økonomiske veksten målt som bruttonasjonalprodukt. Det vil si at disse utslippene ikke øker like raskt som økonomien.

Likevel har utslippene i de fleste landene fortsatt å stige, og få har nådd sine nasjonale målsettinger om utslippsreduksjoner. OECD-landene, med i underkant av 20 prosent av verdens befolkning, sto i 2001 for 52 prosent av verdens samlede CO ₂ -utslipp på 24 milliarder tonn.

De ulike OECD-landenes bidrag til drivhuseffekten varierer betydelig. OECD påpeker i sin indikatorrapport at CO ₂ -utslippene fra energibruk og andre drivhusgassutslipp fortsetter å øke, særlig i OECDs Asia/Stillehavsregion og i Nord-Amerika. Dette har delvis sammenheng med at energiproduksjon og forbruksmønstre ofte er kombinert med generelt lave energipriser.

De europeiske OECD-landenes samlede CO ₂ -utslipp fra energibruk gikk ned fra 1980 til midten av 1990-tallet. Viktige årsaker var endringer i økonomisk struktur, sammensetningen av energiforbruket, energisparing og i noen land også redusert økonomisk aktivitet i noen år. Etter dette har de totale utslippene i regionen vært mer eller mindre stabile, men med betydelige variasjoner mellom land.

I Norge har økningen i klimagassutslipp vært på 8 prosent i perioden 1990-2003. Ifølge Kyotoprotokollen skal Norges utslipp ikke øke mer enn 1 prosent i perioden 1990-2010 etter at det er tatt hensyn til kvotehandel og de andre mekanismene for reduserte utslipp.

Les mer om utviklingen i Norge innen utslipp av klimagasser:

Utslipp av klimagasser økte kraftig i 2003

økonomien vokste mer enn utslippene til luft

Avfall

I 2001 ble det samlet inn 585 millioner tonn kommunalt avfall i OECD-området. Dette er nesten 60 prosent mer enn i 1980 og tilsvarte 570 kg per innbygger. økningen i avfallsmengdene per innbygger er på samme nivå som økningen i utgifter til privat konsum og BNP. De siste årene har veksten i avfallsmengdene vært noe lavere enn veksten i privat konsum og BNP. I Norge har imidlertid mengden husholdningsavfall de siste årene økt mer enn veksten i det private konsumet.

Mengden og sammensetningen av kommunalt avfall varierer kraftig mellom OECD-landene, og er direkte relatert til forbruksmønster og er også avhengig av den nasjonale praksisen for avfallshåndtering. Hver nordmann genererer i gjennomsnitt drøye 600 kg kommunalt avfall i året.

Les mer om utviklingen i Norge innen avfall:

Vi nærmer oss miljømålene

Vann og avløp

OECD-landene fortsetter innsatsen for å redusere vannforurensningen. Siden 1980 har andelen av innbyggerne som var tilknyttet offentlige renseanlegg økt fra knappe 50 prosent til nesten 70 prosent i dag. I overkant av 80 prosent av befolkningen i Norge er tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Størsteparten av den resterende del av befolkningen er tilknyttet mindre anlegg, i hovedsak enkelthusanlegg som ikke er knyttet til det kommunale avløpsnettet. Over halvparten av landets befolkning er knyttet til høygradige renseanlegg, det vil si renseanlegg med kjemisk og/eller biologisk rensemetode.

Les mer om utviklingen i Norge innen vann og avløp:

Mer nitrogen fjernes

Fisk

På verdensbasis var utbyttet i de marine fiskerier 84 millioner tonn og i innlandsfiskeriene i underkant av ni millioner tonn i 2002. Ifølge FNs matvare- og landbruksorganisasjon, FAO, er om lag 47 prosent av de viktige marine fiskebestandene man har informasjon om fullt utnyttet, mens 18 prosent er overutnyttet. Det anslås at 10 prosent av bestandene er betydelig nedfisket. De resterende 25 prosent blir betegnet som moderat utnyttet eller underutnyttet, og disse representerer dermed potensialet for vekst i marine fiskerier. Flere nyere studier indikerer at overfiske har ført til betydelig desimering av verdenshavenes fiskeressurser og har skapt betydelig ubalanse i marine økosystemer.

UNEP fremhever ulovlig og uregulert fiske, ødeleggelse av marine habitater, forsøpling og forurensning som betydelige problemer.

Trender med økende fangster i verdens fiskerier, FAO-statistikk viser om lag en fordobling av fangstene sammenlignet med tidlig på 1960-tallet, blir delvis opprettholdt ved utnyttelse av nye og/eller mindre verdifulle arter. I de senere årene har imidlertid fangstene i marine områder vært relativt stabile rundt 85 millioner tonn, bortsett fra i 1998, da blant annet fisket etter fisken anchoveta i det sørøstlige Stillehavet sviktet på grunn av det meteorologiske fenomenet El Niño.

Den samlede fangsten i OECD-landene har vist en nedadgående trend i de senere år, og totalutbyttet i 2001 var i overkant av 10 prosent lavere enn i 1980, selv om det er betydelig variasjoner mellom landene. De største fangstene i OECD-land tas av USA, Japan og Norge. Utbyttet i de norske fiskeriene i de senere år har vært relativt stabilt - i underkant av tre millioner tonn.

Når det gjelder tilstanden for fiskebestander i norske fangstområder, kan det grovt sies at viktige bestander som norsk-arktisk torsk og norsk vårgytende sild ligger innenfor sikre biologiske grenser. Loddebestanden i Barentshavet er på et meget lavt nivå, og flere bunnfiskbestander i Nordsjøen har historisk lave gytebestander. Havforskningsinstituttets årlige rapport Havets ressurser gir en meget oversiktelig og god presentasjon.

Les mer om utviklingen i Norge innen fiskeriene:

Mindre fisk til lågare prisar

Om sammenligninger mellom land

Det er viktig å være varsom når man gjør sammenligninger mellom land. Forskjeller mellom landene skyldes ikke nødvendigvis bare reelle forskjeller i miljøforholdene. De kan også skyldes forskjeller i statistikkene. Statistikkene i de ulike landene kan ha forskjellig dekningsgrad. Metodevalg vil kunne variere sterkt for flere av indikatorene - usikkerhetene likeså.

Lenker

OECD Key Environmental Indicators 2004

Naturressurser og miljø

Miljøstatistikk på SSBs websider