Økt oppfyllelse av rensekravene

Avløpstatistikken viser samtidig at 32 prosent av innbyggerne tilknyttet avløpsanlegg på 50 personekvivalenter (pe) eller større, ikke oppfylte rensekravene, og at 7 prosent av tilknytningen hadde ukjent oppfyllelse (skyldes manglende grunnlagsdata).

Oppfyllelse av rensekravene er en sentral del av driften av et avløpsanlegg. Myndighetene setter derfor krav til funksjonaliteten til de ulike renseanleggene, i hovedsak av miljømessige og hygieniske årsaker.

Oppfyllelse av krav for kommune versus fylke

I tilknytning til statistikken på oppfyllelse av rensekrav finnes også mer detaljerte sammenstillinger av anlegg som hører inn under henholdsvis kapittel 13 og 14 i Forurensningsforskriften.

Av totalt 2 717 avløpsanlegg 50 pe eller større hører 2 374 av dem inn under kapittel 13 («små tettbebyggelser») og 343 utgjør kapittel 14-anlegg («store tettbebyggelser»). Generelt er rensekravene noe strengere for kapittel 14-anleggene.

Resultatet for kapittel 13-anleggene i forhold til oppfyllelse, ikke oppfyllelse og ukjent oppfyllelse var henholdsvis 58, 21 og 21 prosent av innbyggertilknytningen, mens for kapittel 14 var resultatet 62, 35 og 4 prosent. Oppfyllelsen av rensekrav for kapittel 13-anleggene var dermed noe lavere enn kapittel 14, samtidig som en betydelig større andel havner i kategorien «ukjent oppfyllelse».

63 prosent tilknyttet anlegg med høygradig rensing

I 2018 var 63 prosent av landets innbyggere tilknyttet høygradige renseanlegg, det vil si at avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk.

Høygradig rensing, i motsetning til mekanisk avløpsrensing, innebærer en større evne til å rense ut forurensende stoffer fra avløpsvannet før utslipp ved renseanleggene. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning.

22 prosent av innbyggerne var tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 2 prosent hadde urensede utslipp, mens de resterende 13 prosentene av befolkningen var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 pe) med dels varierende type rensing.

1 008 tonn fosfor i 2018

For landet sett under ett er utslippene av fosfor fra kommunale avløpsanlegg, som er på 50 pe eller større, beregnet til 1 008 tonn i 2018. Målt per tilknyttet innbygger utgjør dette utslippet 0,22 kilo fosfor per år.

Dersom vi også legger til estimert utslipp fra lekkasje på ledningsnettet (149 tonn) og små anlegg (344 tonn), utgjør totalen fra avløpssektoren om lag 1 500 tonn fosfor. Til sammenligning viser SSBs gjødselundersøkelse at det i form av mineral- og husdyrgjødsel i 2013 ble tilført 15 200 tonn fosfor på norske jordbruksareal. I en ideell verden med bedre ressursutnyttelse, ville dermed dagens fosforutslipp fra norsk avløpssektor ha dekt litt i underkant av 10 prosent av fosforbehovet i norsk landbruk.

Renseeffekten på norske avløpsanlegg i 2018 er i snitt beregnet til 66 prosent av tilført mengde fosfor. Regionalt er renseeffekten generelt høyere i fylkene på Østlandet og i Trøndelag, hvor rensekravene også er strengere og resipientkapasiteten mindre ovenfor kloakk- og avløpsforurensninger.