Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer

Økte utslipp i 2010

Publisert:

5. juni 2012

Utslippene av helse- og miljøfarlige stoffer økte betydelig fra 2009 til 2010. Den absolutte økningen var størst for stoffene med miljøfarlige egenskaper. Estimert utslipp av miljøfarlige stoffer i 2010 er det største siden begynnelsen av tidsserien, 34 prosent høyere enn i referanseåret 2002.

Forfatter: Marte O. Kittilsen / Kathrine Loe Bjønnes

Den årlige statistikken over bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer er utarbeidet av SSB i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet.

Forbruk og utslipp av stoffer, fordelt på fareklasse ¹ , 2002-2010. 1 000 tonn og tonn
	Enhet	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010


Forbruk
CMR-stoffer	1 000 tonn	3 001	2 466	1 312	1 953	2 049	1 994	1 408	1 524	1 025
Kronisk giftige stoffer	1 000 tonn	160	204	210	186	201	203	186	212	148
Allergifremkallende stoffer	1 000 tonn	141	144	126	154	148	153	149	128	131
Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning	1 000 tonn	587	593	418	609	657	592	642	516	599
Utslipp
CMR-stoffer	Tonn	4 400	3 900	3 500	4 100	3 900	3 700	3 900	3 200	3 900
Kronisk giftige stoffer	Tonn	800	800	900	800	800	800	700	600	800
Allergifremkallende stoffer	Tonn	3 700	3 500	3 800	3 700	3 800	3 400	3 400	2 700	3 100
Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning	Tonn	4 800	4 800	5 800	6 000	5 200	4 700	5 200	5 100	6 500

Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer, 2002-2010, relativt til utslippsnivået i 2002, fordelt på fareklasser, og utslipp per fareklasse, 2002 og 2010. Indeks (2002=1) og tonn

¹	Fordi et stoff kan ha flere risikosetninger, kan det også inngå i flere fareklasser. Utslippsestimatene for fareklassene er dermed ikke direkte adderbare.

Fareklasser. Statistikken over helse- og miljøfarlige stoffer er delt inn i fire fareklasser (CMR, kronisk giftige, allergifremkallende og/eller miljøskadelige)
Klasse	Virkning	Eksempler


CMR-stoffer	Stoffene kan forårsake kreft (C), mutasjoner (M) eller problemer med reproduksjonen (R)	Kreosot, formaldehyd og toluen
Kronisk giftige stoffer	Stoffene kan forårsake skade ved langvarig eksponering	Toluen og fenol
Allergifremkallende stoffer	Stoffene kan forårsake allergi ved hudkontakt eller inhalering	Formaldehyd, glutaraldehyd og kolofonium
Miljøskadelige stoffer med langtidsvirkning	Stoffene kan blant annet være skadelige for akvatiske organismer	Kreosot, dikobberoksid og diklofluanid

Om Statistikkgrunnlaget

Statistikken baserer seg på innhold av farlige stoffer i merkepliktige produkter som blir deklarert til Produktregisteret, som er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter som importeres eller produseres i Norge. Statistikken dekker stoffer oppført på myndighetenes lister over klassifiserte helse- og miljøfarlige stoffer («Stofflisten», «Prioritetslisten» og EUs «Kandidatliste»), i alt 2 760 farlige stoffer. I perioden 2002-2010 gjenfinnes 616 av disse i Produktregisterets data. Stoffene plasseres i de fire fareklassene basert på hvilke risikosetninger de er utstyrt med. Risikosetninger benyttes ved merking av stoffer og angir hva slags fare stoffet utgjør, for eksempel «kan forårsake kreft», «kan gi allergi ved hudkontakt», «kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet», og så videre. Fordi et stoff kan ha flere risikosetninger, kan det også inngå i flere fareklasser. Utslippsestimatene for fareklassene er dermed ikke direkte adderbare. Statistikken omfatter alle næringer unntatt olje- og gassutvinning og alle merkepliktige produkter unntatt borekjemikalier og drivstoff. På bakgrunn av en usikkerhetsanalyse som ble gjort i 2009 av utslippstall for 2005-2007, anslås usikkerheten i utslippstallene til i underkant av 10 prosent (Lillehammer 2009).

Fra 2009 til 2010 økte de estimerte utslippene av helse- og miljøfarlige stoffer betydelig. Blant de viktigste kildene til utslipp av farlige stoffer finner vi bekjempningsmidler (inkludert treimpregnering), ulike råvarer brukt i industrien, maling og lakk, bindemidler og isolasjonsmaterialer. Størst absolutt økning viste de miljøskadelige stoffene, med et samlet utslipp på omkring 6 500 tonn i 2010, mot 5 100 året før. Sammenliknet med 2002 er dette en vekst på 34 prosent. Den kraftige økningen i utslipp skyldes blant annet økt bruk av klassifiserte stoffer i blekemidler og viskositetsendrende midler i papirindustrien, treimpregnering, bunnstoff i fiskeoppdrett og herdere til maling og lakk i bygge- og anleggsvirksomhet.

Etter et par år med nedgang er utslippene av kronisk giftige stoffer tilbake på nivået i 2002, mens utslippene av stoffer som kan gi kreft, forårsake mutasjoner eller skade forplantningen (CMR-stoffer), fortsatt er lavere enn i 2002 - tross økningen i 2010. Bruk av toluen i industriell maling er hovedårsaken til økte utslipp av stoffer kategorisert som kronisk giftige og/eller CMR. Toluen er et fettløselig stoff som ved langvarig eksponering kan skade nervesystemet og forstyrre reproduksjon. Økningen i utslipp av CMR-stoffer i 2010 skyldes i tillegg mer bruk av blant annet treimpregnering og konserveringsmidler (begge blant bekjempningsmidlene) i industrien.

Utslippene av allergifremkallende stoffer økte også fra 2009 til 2010, men viser samtidig den største reduksjonen sammenliknet med 2002. Bekjempningsmidler brukt i industri står også bak utslippsveksten fra 2009, sammen med bindemidler, råvarer brukt i produksjon av møbler og herdere til maling og lakk brukt i bygg- og anleggsvirksomhet.

Definisjoner og forklaringer

Statistikken omhandler registrert bruk og beregnede utslipp av farlige stoffer. Stoffene er fordelt etter virkning på fire fareklasser:

1) stoffer som er kreftfremkallende, kan gi mutasjoner eller skade reproduksjonen (CMR-stoffer),

2) kronisk giftige stoffer,

3) allergifremkallende stoffer og

4) miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning.

Med helseskadelige stoffer menes her de som inngår i én eller flere av de tre første fareklassene. Farlige stoffer fra forbrenning av drivstoff er inntil videre tatt ut av statistikken grunnet høy usikkerhet knyttet til datagrunnlaget.

Økte utslipp av verstingene, tross mindre bruk

Utslippene av allergifremkallende stoffer og stoffer med spesifikt miljøfarlige egenskaper følger samme utvikling som bruken, nemlig en økning fra 2009 til 2010. For CMR-stoffer og kronisk giftige stoffer gikk derimot utslippene opp, samtidig som den totale bruken av stoffene gikk ned med rundt regnet 30 prosent. Årsaken er at forbruket av de produktene som har mest å si for utslippstallene, økte. Dette er først og fremst produkter som antas brukt på en slik måte at en stor del av de farlige stoffene før eller senere havner i omgivelsene. Dette gjelder for eksempel flyktige løsemidler i maling og bekjempningsmidler til utendørs bruk. Ved å beregne utslipp ved hjelp av utslippsfaktorer tilpasset bruken av produktene unngår man at stor nedgang i bruk av farlige stoffer i lukkede prosesser overskygger en uønsket utvikling i bruk av produkter som gir mer spredning av farlige stoffer.

Bruk av boraks og borsyre i frostvæsker. 2002-2010. Tonn

13 nye stoffer i statistikken

Siden forrige beregning er utvalget av stoffer som inngår i bærekraftindikatoren, utvidet. I alt 13 nye stoffer fra EUs kandidatliste er lagt til. Dette er stoffer som er vurdert å gi «grunn til stor bekymring», og som derfor er kandidater til godkjenningsordningen innenfor EUs kjemikalieregelverk REACH. Av de 13 stoffene på lista gjenfinnes 7 i Produktregisterets data for perioden 2002-2010, hvorav 3 i ubetydelige mengder. 2 av de nye stoffene bidrar betraktelig til de siste utslippsestimatene: boraks og borsyre, som begge er klassifisert som CMR-stoffer. Disse brukes hovedsakelig i frostvæsker til kjøretøy og overflateaktive produkter (detergenter) i kjemisk industri. Det har vært store årlige variasjoner i bruken av borforbindelser i frostvæsker, og utviklingen er, ikke uventet, relativt godt korrelert med svingningene i gjennomsnittlig vintertemperatur i perioden.

Frostvæske er klassifisert som farlig avfall og skal derfor samles inn og behandles spesielt. Selv om det er kjent at store mengder frostvæske årlig samles og behandles i tråd med regelverket, har vi foreløpig ikke tilstrekkelig informasjon til å beregne en utslippsfaktor spesifikt for frostvæsker. Inntil videre brukes derfor samme utslippsfaktor for frostvæske som for andre produkter som antas å medføre middels eksponering, det vil si at halvparten av det som brukes, før eller senere havner i omgivelsene. Frostvæsker har dermed samme utslippsfaktor som blant annet ulike konserveringsmidler, bilpleiemidler, impregnering, lim, rustbeskyttelsesmidler, vindusspylevæske og smøremidler.

Statistikk under utvikling

Statistikken over helse- og miljøfarlige stoffer er relativt ny og under stadig utvikling. Resultatene må foreløpig tolkes med forsiktighet. Beregningsmodellen baserer seg på en rekke forutsetninger, og det arbeides med å forbedre og justere elementer i denne.