Internasjonal dag for bevaring av ozonlaget, 16. september

Ozonlaget brytes ned

Publisert:

Utslipp av klor- og bromholdige gasser som KFK, HKFK og haloner reduserer ozonlaget. Laget beskytter mot skadelig UV-stråling fra sola. økt UV-stråling kan føre til skader på mennesker, planter og dyr samt i havets økosystemer. Forskerne anslår at ozonlaget nå er på det tynneste, men i 2050 vil det imidlertid være normalt igjen hvis alle land følger kravene i Montrealprotokollen.



Ozonlaget er betegnelsen på den delen av stratosfæren hvor det finnes mest ozon; 15-35 km over bakkenivå.

økt stråling kan ha dramatiske effekter

For 250 millioner år siden - mot slutten Perm-perioden - døde opp til 90 prosent av alle plante- og dyrearter ut. Nyere undersøkelser antyder at årsaken kan være at ozonlaget ble skadet som følge av massiv vulkansk aktivitet og dette førte til økt UV-stråling. Den store strålingsbelastningen skadet plantenes DNA og reproduksjonsevne, og dette førte igjen til en økologisk kollaps.

Fakta om ozonlaget og UV-stråling
  • Ozonlaget varierer med årstidene. Hos oss er det tykkest i mars-april og tynnest senhøstes. I ekvatoriale områder er det liten eller ingen årstidsvariasjoner.

  • Geografisk er ozonlaget tynnest nær ekvator og tykkelsen øker med økende breddegrad. På den nordlige halvkule er ozonmengden størst ved 60° til 70° N.

  • Hvis vi tok alt ozon i atmosfæren og presset det sammen til samme trykk som ved bakken, ville vi få et lag på 2-5 mm.

  • årlig effektiv UV-dose øker med en faktor på rundt 4 når vi går fra Oslo til ekvator. Dette tilsvarer en økning på ca. 7 prosent for hver breddegrad man reiser sørover.

  •  

     

    Kilde: Henriksen, T., Henriksen, E. K. og Svendby, T. (1994): ” Deilig er den himmel blå ”. Ozonlag . UV - stråling . Drivhuseffekt . Temahefte om miljøfysikk. Universitetet i Oslo. August 1994.


Redusert med 5 prosent etter 1969

Den største ozonreduksjonen i våre dager er observert over Antarktis. Her inntrer en årlig syklus med kraftig ozonreduksjon fra september til november. I dette såkalte ozonhullet er ozonmengden redusert med opptil 60 prosent. Tilstanden varer 2-3 måneder før det igjen dannes ny ozon fra oksygen under påvirkning av UV-stråling fra sola. Ozonlaget er dermed normalt til neste syklus. Fenomenet ble første gang registrert tidlig på 80-tallet (SFT 2004).

Siden 1969 er jordens ozonlag i gjennomsnitt redusert med 5 prosent over midlere breddegrader. Opptil 10 prosent ozonreduksjon er registrert om vinteren og våren over Europa, Nord-Amerika og Australia. Om sommeren og høsten er reduksjonen opptil 5 prosent. Hvis man ser bort fra andre faktorer som påvirker ozonmengden, som klimaendringer og vulkanutbrudd, antas det at ozonlaget nå er på sitt tynneste. Over Oslo er det registrert en reduksjon i ozonlagets tykkelse på 0,21 prosent per år i gjennomsnitt i perioden 1979-2003 (NILU 2004).

 


Montrealprotokollen

I 1987 ble det inngått en internasjonal avtale, kalt Montrealprotokollen, for å redusere verdens produksjon og forbruk av ozonreduserende stoffer. Hvis alle land følger kravene i denne avtalen, forventes ozonlaget å bli normalt igjen i 2050.


Nasjonale resultatmål - klimaendringer, luftforurensning og støy

Nedbryting av ozonlaget

1. Det skal ikke være forbruk av halon, alle typer klorfluorkarboner (KFK), tetraklormetan, metylkloroform og hydrobromfluorkarboner (HBFK).

2. Forbruket av metylbromid skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 2005.

3. Forbruket av hydroklorfluorkarboner (HKFK) skal være stabilisert fra 1995 og være faset ut innen 2015.

Import av ozonreduserende stoffer
  • Importen av ozonnedbrytende stoffer har vært svært lav i de siste årene. Likevel er det fortsatt utslipp i forbindelse med bruk og utskifting av gamle produkter. Disse utslippene vil bli redusert etter hvert som gamle produkter fases ut.
  • Norge har oppfylt alle forpliktelser i Montrealprotokollen og EUs mål for reduksjoner. Målt i ozonreduserende evne, er forbruket av ozonreduserende stoffer redusert med 99 prosent siden 1986.

Kontakt