Planlagt utbygd areal 2019 til 2030

Viktige datakilder har vært gjeldende kommuneplaner, som gir en oversikt over hvilke arealer som er planlagt utbygd, SSBs arealbrukskart, som er et detaljert, landsdekkende kart over arealbruk og arealressurser, og bygningsinformasjon fra SSBs matrikkelkopi. Vi har også funnet fram til en metode for å kunne estimere arealbeslag for større, framtidige vegprosjekter fra Nasjonal transportplan.

I 2019 manglet fremdeles over 100 kommuner planformål for kommuneplanens arealdel i Norge digitalt arealplankartløsning. Vi har derfor utviklet en metode der vi beregner det totale utbygde arealet, og finner hvilke arealtyper som er nedbygd for perioden 2008-2019. Resultatene gjelder dermed hele landet.

I tillegg til SSBs arealressurskart, er det nødvendig å ha med matrikkelopplysninger for å finne ut hva som bygges hvor, og hvor store arealer som går med til de ulike bygningstypene.

For tidsrommet 2008-2019 viser beregningene at det totalt ble bygget ned om lag 540 km² i hele landet. Om lag 40 prosent av dette gjaldt boligbygging. Klimaeffekten vil være størst ved nedbygging av myr, noe mindre for skog, og betydelig mindre for jordbruksarealer. I skog avhenger klimaeffekten også av alder, treslag og bonitet. Av det totale nedbygde arealet, var om lag 42 prosent skog, 17 prosent jordbruksarealer og 2 prosent myr. Det betyr at om lag 61 prosent av den totale nedbyggingen kan ha bidratt til negativ klimaeffekt. Beregning av klimaeffekt er beskrevet nærmere i avsnitt 5.7.

Basert på beregnet totalt utbygd areal de siste 11 årene, kan vi forvente at den største utbyggingen fram mot 2030 vil skje i, og rett utenfor eksisterende tettsteder i de mellomsentrale kommunene.

I perioden 2008-2019 beslagla fritidsbygg om lag en fjerdedel av det totale nyutbygde arealet. Vi forventer fortsatt stor utbygging av fritidsbygg i områder som ligger mer enn 1 km fra tettsted, og spesielt i de mellomsentrale og mindre sentrale kommunene.

Bygging av motorveg har hatt en kraftig økning de siste årene. Arealbeslaget for 100 km firefelts motorveg der vi antar at 60 prosent er ny veg i dagen (ikke tuneller og broer) beregnes til om lag 5 km², inklusive arealer som går med til kryssområder, til omlegging av lokalveger, adkomstveger og eventuelt nye gang- og sykkelveger. Dette vil tilsvare om lag 10 prosent av den gjennomsnittlige årlige nedbyggingen.

Når det gjelder nedbygging av jordbruksareal, så fastsatte Stortinget i 2015 et mål om at maksimalt 4 000 dekar dyrka jord skal kunne omdisponeres årlig til andre formål innen 2020. (Landbruks- og matdepartementet, 2018-2019). Dersom denne målsetningen skal oppfylles de neste årene, samtidig som utslippene fra nedbygging av arealer ikke skal øke, må nedbyggingen av dyrka jord erstattes med bygging på allerede bebygd areal eller åpen fastmark.