Positive miljøtrender - med viktige unntak

Det er nær sammenheng mellom økonomisk aktivitet og mange miljøproblemer. Forurensning og naturinngrep er vanlige effekter av produksjon og konsum, generelt fører det til økte miljøbelastninger når økonomien vokser. Investeringer i renseteknologi, ressurs- og energieffektivisering og andre forvaltningsmessige tiltak har imidlertid bidratt til at sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøproblemer i dag er langt mindre entydig enn før.

Klimagassintensiteten ned i olje-, gass- og bergverkssektoren

Verdiskapningen i olje- og gassutvinning og bergverksdrift har blitt nær doblet i perioden 1990-2002. Denne næringen stod for 19 prosent av klimagassutslippene, 10 prosent av de forsurende utslippene og 29 prosent av utslippene knyttet til danning av bakkenær ozon i 2002. Utslippene har økt siden 1990, men i lavere takt enn næringens bruttoprodukt, blant annet som følge av utslippsreduserende tiltak. Fra 2001 til 2002 har effekten av slike tiltak i kombinasjon med bedre effektivitet i produksjonen ført til at utslippene av både klimagasser, forsurende komponenter og forløpere for bakkenær ozon er på vei ned. I tillegg gikk klimagassintensiteten (et bilde på miljøeffektivitet i produksjonen målt som utslipp per krone verdiskapning) noe ned etter å ha steget svakt siden 1999.

Lavere utslipp fra industrien

Verdiskapningen i industrien nådde en topp i 1998 og har siden gått svakt nedover. I 2002 bidro industrien med 23 prosent av de totale klimagassutslippene, 7 prosent av forsurende utslipp og 6 prosent av utslippene knyttet til bakkenær ozon. Foreløpige tall for 2002 viser en nedgang for alle utslippskomponenter fra industrien, noe som i stor grad kan tilskrives den økonomiske lavkonjunkturen deler av næringen har vært inne i, med nedleggelse av enkelte utslippsintensive virksomheter. En nedgang i klimagassintensiteten fra 1 til 0,7 enheter i perioden 1990-2002 viser imidlertid at produksjonen sett under ett også har blitt mer miljøeffektiv, blant annet som følge av investeringer i utslippsreduserende utstyr. I 2001 var slike investeringer i overkant av 580 millioner kroner for industrinæringene totalt.

Husholdningsavfallet øker mer enn konsumet

Enkelte miljøproblemer har nær sammenheng med husholdningenes konsum, som i 2002 var på 567 milliarder kroner. Husholdningene stod samme år for 4 prosent av de forsurende utslippene, 9 prosent av klimagassutslippene og 12 prosent av utslippene knyttet til bakkenær ozon. I perioden 1990 til 2002 økte husholdningenes konsum med 48 prosent. Med unntak av en sterk økning i avfallsproduksjonen på 80 prosent, har utslippene av klimagasser, forsurende komponenter og forløpere for bakkenær ozon fra husholdningene blitt redusert i samme periode. Klimagassintensiteten (målt for husholdninger som utslipp per enhet konsum) er også på vei ned, noe som i hovedsak skyldes at importerte varer som inngår i norske husholdningers konsum belastes som utslipp i produksjonslandene.

Forurensningene er ikke under kontroll

I forhold til at det er en sterk økning i Norges produksjon og konsum, er det positivt å kunne konstatere at dette ikke medfører like sterk økning i forurensningene. I forhold til miljøet rundt oss er det imidlertid viktig også å studere de totale belastningene fra menneskelig aktivitet, og ikke bare belastningen i forhold til produksjon og konsum. En videre økning i produksjon og konsum setter derfor store krav til tiltak som kan redusere belastningen på miljøet til et nivå hvor den totale belastningen ikke øker eller i mange tilfeller reduseres. Utslipp av klimagasser er et av feltene hvor de totale utslippene må stabiliseres og på sikt reduseres, og hvor dette forsøkes gjennomført internasjonalt uten å gå på bekostning av økonomisk vekst.

økning i klimagassutslippene

De totale utslippene av klimagasser i Norge gikk opp med 2 prosent fra 2002 til 2003. En økning i utslippene av CO ₂ på 4 prosent i samme periode stod for nesten hele økningen i de totale utslippene av klimagasser. CO ₂ står for om lag tre firedeler av de samlede norske klimagassutslippene. Hovedkilden for de økte CO ₂ -utslippene i 2003 var olje- og gassvirksomheten på sokkelen. I tillegg førte høye strømpriser til en sterk økning i bruken av fyringsoljer. Samtidig økte bruken av autodiesel i biler og marine gassoljer i innenriks sjøfart.

I henhold til Kyotoprotokollen skal de norske utslippene av klimagasser i 2008-2012 ikke overskride 1 prosent av utslippene i 1990, etter at det er tatt hensyn til kvotehandel og andre mekanismer for reduksjon av totale utslipp. Siden 1990 har de norske utslippene økt med 8,3 prosent og ligger således godt over grensen som er satt i Kyotoprotokollen.

Mindre forsuring men fortsatt høye norske utslipp

Forsuring har lenge vært et betydelig problem i Norge, spesielt i sør og i grensetraktene mot Russland i nord. Reduserte utslipp av svovel i Europa har det siste tiåret ført til en reduksjon i avsetningen av forsurende stoffer i Norge, og til en målbar bedring i naturmiljøet mange steder. Selv om norske utslipp av forsurende stoffer er relativt beskjedne, påvirker de både forsuringsgraden i norske områder samt at de påvirker områder over grensen til Sverige. De samlede norske utslippene av forsurende stoffer økte med 3 prosent fra 2002 til 2003 og har ikke gått vesentlig ned de siste årene. Nivået ligger fremdeles godt over myndighetenes reduksjonsmålsetning for 2010. Det er i første rekke utslippsreduksjoner i andre europeiske land som har ført til en reduksjon i den totale forsuringen i Norge.

Nedgang i utslipp knyttet til bakkenær ozon

Ozon i nedre del av atmosfæren utgjør et forurensningsproblem fordi det har negativ effekt på helse, vegetasjon og materialer. Bakkenær ozon dannes ved oksidasjon av metan (CH ₄ ), karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC) i nærvær av sollys, og kan transporteres via luft til Norge fra Europa. NMVOC brukes som referansekomponent for måling av bakkenær ozon. I Norge ble det i 2003 sluppet ut 301 000 tonn NMVOC, som er en nedgang på 13 prosent fra 2002. Mer enn halvparten av utslippene kom fra lasting og lagring av råolje på sokkelen, og nedgangen de siste par årene skyldes at mer av oljen lastes gjennom anlegg som gjenvinner oljedamp. Til tross for den betydelige nedgangen de siste årene, må Norge redusere utslippene med ytterligere 35 prosent fram til 2010 for å oppfylle forpliktelsene i Gøteborg-protokollen.

Færre miljøgifter - flere allergifremkallende kjemikalier

Utslippene av miljøgifter til luft har gått betraktelig ned siden 1990, noe som i hovedsak skyldes installering og bedre drifting av renseanlegg, også i forbindelse med avfallsforbrenning. I tillegg har det vært nedleggelser innen kjemisk og metallurgisk industri. Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), som i hovedsak stammer fra vedfyring og prosessutslipp fra aluminiumsindustrien, er den eneste komponenten som ikke har blitt betydelig redusert siden 1990. Utslippene av bly har blitt redusert med hele 97 prosent fra 1990, noe som i hovedsak skyldes overgangen til blyfri bensin. Luftfarten står for 43 prosent av de totale utslippene av bly, mens prosessutslipp fra metallindustrien bidrar med 25 prosent.

Forbruket av allergifremkallende produkter økte med 200 tonn eller 14 prosent fra 1999 til 2001. Dette skyldes i hovedsak økt forbruk av maling og lakkprodukter samt alminnelige rengjøringsmidler som er klassifisert som allergifremkallende. Bruken av andre helse- og miljøfarlige kjemikalier i husholdningene ligger generelt på et lavt nivå eller har gått noe tilbake de siste årene. Bruken av slike kjemikalier varierer imidlertid betydelig fra år til år.

Mer avfall - mer gjenvinning

De total avfallsmengdene i Norge økte med 18 prosent i perioden 1996 til 2003, og utgjør i dag i underkant av 9 millioner tonn. Inkludert i denne mengden er om lag 3 millioner tonn avfall som ikke er registrert i det offentlige avfallshåndteringssystemet, og som vi dermed vet lite om hvordan håndteres. Andelen av avfallet som gikk til materialgjenvinning eller energiutnyttelse økte i perioden 1995 til 2002 fra 57 til 67 prosent. Myndighetene har satt som mål at 75 prosent av avfallet skal gå til materialgjenvinning eller energiutnyttelse innen 2010.

Hver innbygger kaster i snitt én kg avfall hver dag

Mengden husholdningsavfall har økt med 80 prosent fra 1990, og utgjør i dag om lag 20 prosent av de totale avfallmengdene. Hver innbygger produserte i gjennomsnitt 365 kg husholdningsavfall i 2003, en økning på 11 kg fra året før. Farlig avfall utgjorde 794 000 tonn, eller i overkant av 9 prosent av de totale avfallsmengdene i 2003. Om lag 50 000 tonn av dette er trykkimpregnert trevirke, som ble regnet som farlig avfall for første gang i 2003 og som dermed ikke inngår i totalmengdene for tidligere år. Om lag 100 000 tonn farlig avfall ble håndtert utenfor det etablerte systemet for behandling av farlig avfall i 2003, hvorav halvparten var trykkimpregnert trevirke.

Mindre næringsstoffer til Nordsjøen - men økte oljeutslipp

Tilførslene av næringsstoffene fosfor og nitrogen til Nordsjøen har blitt redusert med henholdsvis 64 og 41 prosent i perioden 1985 til 2002. I henhold til avtaler inngått mellom landene som har kystlinje mot Nordsjøen, har Norge som mål å ha halvert utslippene av fosfor og nitrogen i 2005 i forhold til 1985-nivået. Dette målet er allerede innfridd når det gjelder fosfor, men for nitrogen står det litt igjen. Jordbruket står for rundt halvparten av utslippene av både fosfor og nitrogen til Nordsjøen, mens offentlige avløpsanlegg står for i underkant av 40 prosent. Langs kysten utenfor Nordsjøområdet, fra Lindesnes og nordover, står oppdrettsnæringen for henholdsvis 72 og 36 prosent av tilførslene av fosfor og nitrogen. I Nordsjøområdet ble det nedlagt forbud mot oppdrett i 1997, og de få anleggene som fikk konsesjoner før forbudet står her for godt under 1 prosent av de totale tilførslene til dette området.

Oljeutslipp fra offshore-virksomheten på norsk kontinentalsokkel har økt i takt med produksjonsøkningen siden begynnelsen på 1990-tallet, og var i 2003 på i overkant av 3 000 tonn. De operasjonelle utslippene dominerer og er mest stabile fra år til år. De to siste årene har denne typen utslipp gått noe ned. Akutte utslipp varierer i større grad fra år til år. Grunnen til at de totale utslippene vokste i 2003 til tross for at de operasjonelle utslippene gikk ned, var i hovedsak akutte utslipp fra Draugen-feltet på Haltenbanken.

Naturressursene under press

Naturressurser er sentrale komponenter eller egenskaper ved miljøet som kan tilfredsstille behov i samfunnet. Det er i første rekke uttak og forbruk av naturressursene som fører til forurensninger og negative inngrep i naturen. Uttaket av ikke-fornybare naturressurser i form av olje og gass har en sentral rolle i norsk økonomi. Det samme har de fornybare naturressursene vannkraft og fisk. Både uttak og bruk av fornybare og ikke-fornybare ressurser påvirker miljøet. I tillegg kan for stort uttak av biologiske fornybare ressurser som fisk føre til midlertidig eller varig knapphet, eller i verste fall til at ressursene forsvinner helt.

Rekordhøyt uttak av energivarer

Det totale uttaket av primære energivarer i Norge økte med 11 prosent fra 2002 til 2003, og utgjorde det største uttaket av energivarer siden olje- og gassproduksjonen startet på norsk sokkel. Uttaket var 9 ganger høyere enn det nasjonale forbruket av energivarer i 2003. 95 prosent av energivareuttaket var i form av olje og gass. Vannkraftproduksjonen var i 2003 den laveste siden 1996, og hele 18 prosent lavere enn i 2002 som imidlertid var et rekordår. Produksjonen av vindkraft økte fra 75 GWh i 2002 til 222 GWh i 2003 (tilsvarende 0,2 prosent av den totale elektrisitetsproduksjonen), noe som skyldes byggingen av to nye vindmølleparker i Møre og Romsdal og i Finnmark.

Lite nordsjøtorsk - flere andre bestander øker

Bestanden av torsk i Nordsjøen har vært svært lav siden 1990, og gytebestanden ligger i dag langt under sikre biologiske grenser. Gytebestanden av sild og makrell i Nordsjøen har de siste årene hatt en positiv utvikling og ligger i dag godt over sikre biologiske grenser. I Barentshavet og Norskehavet har utviklingen av norsk arktisk torsk og vårgytende sild vært positiv de senere årene, og begge bestandene ligger i dag innenfor sikre grenser. Loddebestanden i Barentshavet har hatt flere sammenbrudd siden midten av 1980-tallet. Høsten 2003 var totalbestanden anslått å være 0,6 millioner tonn, noe som betegnes som et nytt sammenbrudd.

Stor tilvekst av skog

Volumet av stående skog under barskoggrensen har blitt mer enn fordoblet siden 1925. Beregninger viser at det i perioden 1999-2003 var 704 millioner kubikkmeter stående skog i Norge. Netto tilvekst (tilvekst minus avvirkning og naturlig avgang) av stående skog var 1,8 prosent, eller 13,2 millioner kubikkmeter i 2002. økningen i skogens biomasse i 2002 gav en binding av karbon tilsvarende om lag 45 prosent av de totale menneskeskapte CO ₂ -utslippene i Norge.

Redusert tilgang til strandsonen

Strandsonen kan regnes som en allmenn ressurs i Norge, og plan- og bygningsloven har siden 1967 lagt restriksjoner på bygging nærmere enn 100 meter fra strandkanten. Til tross for dette og senere innskjerpinger, har det siden 1985 blitt bygd nytt langs i alt
1 100 kilometer av strandsonen. Nybyggingen har vært størst i de sørligste fylkene hvor utbyggingspresset er sterkest, men hvor strandsonen også i utgangspunktet var sterkest bygningspåvirket. Totalt er 23 prosent av strandsonen langs Norges kystlinje påvirket av bebyggelse, mens over to tredeler av strandsonen i fylkene Akershus, Oslo og Buskerud er bygningspåvirket. Tallene viser også at det er utbredt med dispensasjoner fra alminnelig byggeforbud; om lag 70 prosent av søknadene om dette ble innvilget i perioden 2001-2003.