Samferdsel gir store miljøutfordringer

Utslippene av nitrogenoksider er imidlertid vesentlig redusert siste år. Transportaktiviteter, særlig veitrafikk, bidrar i stor grad til støyeksponering, fragmentering av habitater og påvirkning på dyreliv. Dette, og en rekke andre temaer, blir belyst i en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Norske tall er, der det har vært mulig, sammenlignet med data for EU eller med andre internasjonale data. Denne artikkelen oppsummerer noen av hovedpunktene i rapporten, som er finansiert av Samferdselsdepartementet.

Effektiv samferdsel

En effektiv samferdsel er helt nødvendig i et moderne samfunn. Samferdsel er avhengig av en betydelig infrastruktur, som veier, baner, flyplasser og kaier. I Norge har aktiviteten på området vokst sterkt i de senere årene.

Samtidig representerer samferdselsvirksomheten store utfordringer for miljøet. Den nye nasjonale transportplanen for perioden 2010-2019 (St.meld. nr. 16 (2008-2009)) presenterer mål og strategier for transportområdet i de neste ti årene. Hovedmålet for miljø er formulert slik: ” Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp , redusere miljøskadelige virkninger av transport , samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet ”.

Personbiltransporten har økt betydelig

Personbilenes andel av det samlede innenlandske transportarbeidet, målt i personkilometer, har økt fra 44 prosent i 1960 til 80 prosent i 2007. I 2007 var den samlede årlige transportlengden med personbil i Norge 54,8 milliarder personkilometer. Dette er mer enn en tidobling fra 1960, da transportarbeidet med personbil var 5,1 milliarder personkilometer.

Gjennomsnittlig kjørelengde med personbil i Norge i 2007 var 31,7 kilometer per innbygger per dag.

Regnet per innbygger i europeiske land var det italienerne som kjørte mest personbil med 33,1 kilometer per dag i gjennomsnitt. Finnene kjørte mest personbil i de nordiske landene med 33,0 km i gjennomsnitt per innbygger. Dette var drøyt 5 kilometer mer enn i Danmark og drøyt 3 kilometer mer enn i Sverige.

Bussens andel av persontransportarbeidet er redusert fra 24 til drøyt 6 prosent fra 1960 til 2007 og skinnetransportens andel fra 19 til 5 prosent. Begge disse transportformene økte imidlertid sitt absolutte transportarbeid med om lag 50 prosent i denne perioden.

Ingen tegn til lavere vekst i godstransporten på vei

Til tross for ambisjoner om bedre utnytting av intermodale transporter (transporter hvor flere typer transportmidler er involvert og hvor godstransportlenken på vei er kortest mulig), viser den internasjonale statistikken fortsatt jevn vekst i godstransporten på vei. Den gjennomsnittlige årlige veksten i transportarbeidet for godstransport på vei for EU-27 var 46 milliarder tonnkilometer i perioden 1995-2000. Fra 2000 til 2005 var den økt til 56 milliarder og fra 2005 til 2007 var den gjennomsnittlige årlige veksten på nesten 64 milliarder tonnkilometer. Fra 2006 til 2007 var veksten 3,9 prosent for EU-27 og for EU-12 på 11,6 prosent. Tilsvarende vekst for Norge var moderate 1,2 prosent.

230 millioner personbiler i EU

Etter 1980 har det vært en betydelig økning i kjøretøyparken i de europeiske land. Ved utgangen av 1990 var det registrert 163 millioner personbiler i EU-27. Per 31. desember 2007 var tilsvarende bestand økt til 230 millioner, eller med 41 prosent. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,2 millioner personbiler.

Antall dieselbiler øker, færre bensinbiler

Antall motorkjøretøyer i Norge har økt fra 145 000 i 1950 til 3,1 millioner ved utgangen av 2008. Andelen personbiler var 71 prosent, noe som utgjorde 2,2 millioner kjøretøyer. MC, inklusive beltemotorsykler og moped, og varebilene utgjorde henholdsvis 11,5 og 12 prosent av motorkjøretøyparken. Lastebilene utgjorde 2,7 prosent.

Bruk av diesel og bensin har ulike miljøpåvirkninger. En personbil som går på bensin, slipper i gjennomsnitt ut mer CO ₂ per kjørte kilometer enn en dieselbil. Partikkelutslippene fra dieselbiler er imidlertid større enn fra bensinbiler. Fra 2000 til 2004 ble bestanden av dieseldrevne personbiler nesten fordoblet til 257 000 biler. Dette tilsvarte 13 prosent av personbilbestanden. Etter 2004 har det blitt enda flere dieselbiler, og per 31. desember 2008 var det drøyt 598 000 dieseldrevne personbiler i Norge. Nedgangen i bestanden av bensindrevne personbiler begynte i 2004 og har fortsatt siden. Dieseldrevne personbiler utgjorde drøyt 27 prosent av den totale personbilbestanden i 2008.

Andelen nyregistrerte dieseldrevne personbiler utgjorde noe under73 prosent av alle nyregistrerte personbiler i 2008.

Energibruk til transportformål øker

Transport står for rundt en tredel av energiforbruket i Europa. Transportsektoren er i overveiende grad avhengig av fossilt brensel, og utslippene av drivhusgasser øker dermed om lag parallelt med økningen i energiforbruk.

økningen i energibruken til transport både i hele EEA-området (medlemsland i Det europeiske miljøbyrået) og i EU-15 har vært på 33 prosent fra 1990 til 2006. økningen i Norge i denne perioden har vært 23 prosent ifølge EEAs tall. Minst økning blant de nordiske landene har det vært i Finland, mens Sverige ser ut til å ha hatt den sterkeste veksten perioden sett under ett. Energiforbruket til transportformål i Norge har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 1,4 prosent i perioden 1990-2006. Det tilsvarende tallet for EEA-30 er 2,0 prosent.

Veitransport utgjør den klart største andelen av energiforbruket til transportformål både i Norge og Europa. I Norge utgjør veitransport i underkant av 70 prosent av total energibruk til transport og har økt med om lag 40 prosent i perioden 1990-2007.

Fra 2004 har dieselsalget vært større enn bensinsalget

Det samlede salget av petroleumsprodukter var på 9,4 milliarder liter i 2008, en reduksjon på 4,4 prosent, eller 414 millioner liter, sammenlignet med 2007. Salget ble redusert for nær sagt alle petroleumsprodukter, unntaket var autodiesel. Salg av autodiesel og bilbensin utgjør over halvparten av totalt salg av petroleumsprodukter i Norge.

Salget av bilbensin fortsetter å minke og var 1,8 milliarder liter i 2008; en nedgang på rundt 6 prosent fra året før. Salget av autodiesel har økt nesten tilsvarende og var 3,2 milliarder liter i 2008.

Bruken av biodrivstoff (biodiesel og bioetanol) i Norge er økende, men er per i dag meget beskjeden sammenlignet med for eksempel Sverige og flere andre europeiske land. Salget av biodiesel i Norge kom samlet sett opp i 103,6 millioner liter i 2008, mot 39,2 millioner liter året før. Dette utgjør om lag 4 prosent av totalt dieselforbruk til transportformål. Det meste av biodrivstoffet som ble solgt i 2008 (ca. 96 prosent) ble blandet inn i vanlig diesel, mens det øvrige ble solgt som ren biodiesel. Det ble også solgt noe bioetanol i 2008, men det utgjorde en svært liten andel av det totale drivstofforbruket.

Antall el-biler i Norge har økt fra rundt 1 540 høsten 2007 til 1 770 ved utgangen av 2008.

Klimagassutslippene fra transport fortsetter å øke, men NO _X -utslipp avtar

En vesentlig del av luftforurensningene skyldes forbrenningsutslipp fra transportmidler. Transport er i stor grad avhengig av fossile brensler og er derfor en betydelig kilde til utslipp av klimagasser, som gir økt drivhuseffekt. Dette gjelder særlig veitrafikk. I 2007 kom 38 prosent av de nasjonale utslippene av CO ₂ (karbondioksid) fra mobile kilder, som omfatter veitrafikk, jernbane, luftfart, skip og båter og motorredskaper. Samme året kom 66 prosent av utslippene av nitrogenoksider (NO _X ) fra transport, og skip og båter stod for 36 prosent av totale utslipp i Norge. Foreløpige beregninger av utslippene i 2008 indikerer en betydelig reduksjon i utslippene av NO _X fra mobile kilder på nesten 10 prosent.

En del av utslippene fra transport er miljøgifter og svevestøv som kan være helseskadelige, og særlig veitrafikk er en betydelig kilde til helseskadelig luftkvalitet i norske byer.

Forbedringer i energieffektiviteten av ulike transportmidler og innføring av mer miljøvennlig drivstoff er ikke nok til å motvirke effekten av økning i transportvolum. Utslippene av klimagasser fra transport fortsetter med andre ord å øke. Det europeiske miljøbyrået (EEA) påpeker i sin siste TERM-rapport Transport at a crossroads at klimagassutslippene fra transport har økt betydelig siden 1990 og at de er forventet å fortsette å øke.

I perioden 1990-2006 har økningen i totale utslipp av klimagasser (CO ₂ , CH ₄ og N ₂ O) fra transport vært noe større i Norge enn i EU-landene samlet og EEA-32. De norske utslippene i 2006 lå 33 prosent over 1990-nivå, mens de i EU-15 lå rundt 26 prosent over dette nivået og i EEA-32 om lag 28 prosent. I 2007 fortsatte økningen i klimagassutslipp fra transport i Norge til et nivå 40 prosent over 1990-nivået.

I 2006 utgjorde klimagassutslippene fra transport 21 prosent av de totale utslippene i EU-15. Det tilsvarende tallet for Norge var 28 prosent. Dette skyldes ikke nødvendigvis at vi for eksempel kjører mer bil enn i EU, men at vi "mangler" en del utslipp som EU har, for eksempel i forbindelse med el-produksjon.

Veitrafikk utgjør den klart største kilden til transportutslipp av klimagasser. I 2007 utgjorde disse utslippene 58 prosent av totale klimagassutslipp fra mobile kilder og 19 prosent av Norges totale klimagassutslipp.

Ifølge de siste foreløpige tallene fra utslippsregnskapet, var utslippene av klimagasser fra veitrafikken i 2008 bare marginalt høyere enn i 2007. Utslippene fra veitrafikk har i gjennomsnitt økt med 2 prosent per år i perioden 1990-2007. Veksten har vært en følge av gode tider og økt kjøpekraft. Fra 2007 til 2008 var altså denne veksten mer avdempet. Utslippene gikk bare opp 0,4 prosent. Dette ser ut til å skyldes lavere trafikkvekst mot slutten av året, noe som kan henge sammen med finanskrisen. Statistisk sentralbyrås omsetningsstatistikk viser at det var godstransporten og drosjevirksomheten som best merket den lavere økonomiske aktiviteten.

Veitrafikk største støykilde

Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at veitrafikken stod for 79 prosent av plagene i 2007. Veitrafikken står for nesten 90 prosent av den totale støyplagen i Oslo.

Les også rapporten: Samferdsel og miljø 2009. Utvalgte indikatorer for samferdselssektoren