Samferdsel og miljø

Rapporten inneholder utvalgt statistikk og indikatorer for samferdselssektoren med hovedvekt på sammenhenger mellom samferdsel og miljø. I den grad det har vært mulig, er norske data sammenlignet med definerte indikatorer i EUs TERM-prosjekt (Transport and Environment Reporting Mechanism). I tillegg presenteres utdypende statistikk for Norge.

Utvikling i transportarbeidet

Til tross for myndighetenes ambisjoner om bedre utnytting av intermodale transporter (transporter hvor flere typer transportmidler er involvert og hvor godstransportlenken på vei er kortest mulig), viser all internasjonal statistikk at godstransporten på vei fortsatt øker både absolutt og andelsmessig. Det er bare i et fåtall land i Europa at transportarbeidet på vei har gått ned i perioden 1999-2003. Veksten i transportarbeidet på vei var sterkere i Norge enn i øvrige nordiske land. Mens tonnkilometerproduksjonen i Norge økte med 15,2 prosent fra 1999 til 2003, var økningen i både Finland og Danmark på om lag 5 prosent, mens Sverige hadde en nullvekst i perioden.

Regnet per innbygger er det franskmenn som kjørte mest personbil med knapt 34 kilometer per dag i gjennomsnitt i 2001. Norge var ikke langt bak med 30,5 kilometer per innbygger. De øvrige nordiske landene hadde noe lavere gjennomsnittlig daglig kjørelengde per innbygger.

Reiselengden per innbygger i Norge med buss, fly og tog er blant de laveste i Europa med i gjennomsnitt noe under 7 km per dag samlet for disse transportformene. Sammenligner man omfanget av kollektivtransport med personbiltransport, finner man at Norge hadde den desidert laveste andelen kollektivtrafikk med drøyt 18 prosent.

Kjøretøypark og infrastruktur

Det var registrert i alt 142 600 motorkjøretøyer i Norge per 31. desember 1950. Av dette stod personbilene for 45 prosent eller 65 000 kjøretøyer. Ved utgangen av 2004 var den samme kjøretøyparken økt til rundt 2,8 millioner. Andelen personbiler hadde økt til om lag 72 prosent eller knapt 2 millioner kjøretøyer.

Det var registrert 45,0 millioner personbiler i Tyskland ved utgangen av 2003. Tilsvarende tall for Italia var 34,3. Personbilparken var lavest i Danmark og Norge med henholdsvis 1,89 og 1,93 millioner kjøretøyer. I Italia var det ved utgangen av 2003 over 600 biler per 1000 innbyggere, i Norge noe over 400.

Sammenlignet med en rekke europeiske land har veksten i personbilparken, regnet som antall biler per innbygger, vært lavest i de nordiske landene i perioden 1990-2003. Norge har en meget lav andel nye (1-2 år) biler, men både Sverige og Finland har større andel gamle (> 10 år) biler. Lengden offentlige veier i Norge i 2005 er 92 500 km, i tillegg kommer 74 400 km private veier. Lengde motorveier i Norge er rundt 200 km, klart lavest blant de nordiske land.

Lengden av jernbanenettet i Norge er rundt 4 000 km.

I 2005 var i alt 1 797 km2 av Norges areal brukt til infrastrukturformål. Sammenlignet med andre europeiske land utgjør dette en lav andel av landarealet, men den er høyere enn i Sverige og Spania.

Økonomi

I Norge har prisene på alle former for passasjertransport økt mer enn den generelle prisstigningen målt med konsumprisindeksen i perioden fra 1990. Dette er også den generelle trenden som er observert i EU-15.

Utviklingen i bensinprisen i Norge i perioden fra rundt 1980 er karakterisert ved høye priser i første halvdel av 1980- årene. Deretter var det en prisnedgang etterfulgt av en økning utover 1990-tallet med en pristopp i 2000. I årene 2001 og 2002 sank prisene for så å stige igjen i de 2 siste årene fram til og med 2004. Dette er også den generelle trenden i EU-landene (EU-15) sett under ett. Høsten 2005 har det vært en kraftig økning i bensin- og dieselprisene i Norge.

Avgiftene utgjør en betydelig del av prisen på bensin og diesel. Ved begynnelsen av 2005 utgjorde avgiftene 64 prosent av bensinprisen. Hvis man justerer avgiftsnivået for den generelle prisutviklingen målt ved konsumprisindeksen, er avgiftsnivået både for bensin og diesel lavere i 2005 enn i 1995.

Investeringene i veier, jernbanelinjer, flyplasser, mm., dvs. i transportinfrastruktur, domineres av veiinvesteringer både i Norge og i EU.

Reisevaner

Reisevaneundersøkelsene fra Transportøkonomisk institutt viser at fra 1985 til 1998 økte bruken av bil til daglige reiser på bekostning av andre former for transport, men i de etterfølgende tre årene synes andelen bilreiser å ha stabilisert seg. Reiser som bilfører utgjorde over halvparten av alle daglige reiser i 2001, og 12 prosent av reisene skjedde som bilpassasjer.

Reiser med kollektive transportmidler utgjorde 9 prosent av befolkningens daglige reiser i 2001. Denne andelen er uforandret siden forrige reisevaneundersøkelse i 1998. Buss er det vanligste kollektive transportmidlet, og om lag 60 prosent av kollektivreisene foregikk med buss i 2001.

Energibruk til transport

Det totale energiforbruket til transportformål har økt betydelig. Økningen i hele EEA-området (EEA-30) har vært på 23 prosent fra 1990 til 2001. Økningen i Norge har vært noe mer moderat i denne perioden; 17 prosent.

I 2003 utgjorde energibruk til transportformål 25 prosent av totalt netto innenlands sluttforbruk av energi i Norge.

Luftforurensning

I perioden fra 1990-2001 har økningen i totale utslipp av klimagasser (CO2, CH4 og N2O) fra transport vært noe større i Norge enn i EU-landene og EEA-31. De norske utslippene i 2001 lå 25 prosent over 1990-nivå, mens de i EU-15 lå rundt 20 prosent over dette nivået. I 2001 utgjorde klimagassutslippene fra transport 21 prosent av de totale utslippene i EU. Det tilsvarende tallet for Norge var 28 prosent. Dette skyldes ikke nødvendigvis at vi f.eks. kjører mer bil enn i EU, men at vi «mangler» en del utslipp som EU har, f.eks. i forbindelse med el-produksjon.

I perioden 1990-2001 er utslippene av forsurende gasser fra transport redusert med 26 prosent både i EU-15 og EEA- 31. I Norge har reduksjonen vært kun 8 prosent. Utslippene av forsurende stoffer i Norge domineres av kildene veitrafikk og båttrafikk (innenriks sjøfart og fiske).

Den største kilden til NOx-utslipp i Norge er skip og båter. De totale NOx-utslippene fra transport har generelt hatt en avtagende trend fra slutten av 1980-årene, men nivået i 2003 er om lag like høyt som i 1980. Utslippene fra veitrafikk er betydelig redusert i perioden fra 1980, mens utslippene fra skip og båter har økt med rundt 25 prosent.

Over 230 000 mennesker i Oslo ble i 2003 utsatt for overskridelser av nasjonalt mål for svevestøv (PM10). Dette var en økning på om lag 8 prosent fra 2001. Årsakene til dette er økt bruk av piggdekk etter at piggdekkavgiften ble fjernet vinteren 2001/2002 og flere episoder med lave temperaturer og stabile værforhold. Vedfyring er også, i tillegg til veitrafikk, en betydelig kilde til svevestøvutslipp. Når det gjelder NO2, var noe i underkant av 7 000 personer i Oslo utsatt for konsentrasjoner over nasjonalt mål i 2003. Dette er en halvering i forhold til 2001 og skyldes i stor grad reduserte utslipp fra veitrafikk.

Det er også gjort beregninger av hvor mange mennesker som utsettes for overskridelser i Bergen og Trondheim. Antall personer eksponert for overskridelser i Trondheim i 2003 var om lag 8 100 for PM10 og 700 for NO2, mens de tilsvarende tall for Bergen var 2 700 og 3 200.

Støy

Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at veitrafikken stod for 78 prosent av plagene i 2003. Industri, bygg og anlegg, jernbane og luftfart stod for 4 prosent hver, mens annen næringsvirksomhet bidro med 3 prosent. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 5 prosent av befolkningen, godt i overkant av 200 000 mennesker, har søvnproblemer på grunn av støy. Rapporter 2005/26 Samferdsel og miljø 

Oljeforurensning og utslipp til vann, med mer.

Mer olje slippes ut i havområder som følge av ulovlige utslipp enn det som slippes ut i forbindelse med ulykker. Utslippene fra tankskipulykker på verdensbasis er redusert med 60 prosent siden 1970-tallet til tross for økt transport av olje til sjøs, men større ulykker med store konsekvenser både økonomisk og miljømessig skjer fremdeles i europeiske farvann.

Statistikk over akutt forurensning av olje og kjemikalier fra landbaserte kilder, fra skip og petroleumsvirksomheten offshore utarbeides av Kystdirektoratets beredskapsavdeling. Med akutt forurensning menes «forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven». Skip er en betydelig kilde til akutte oljeutslipp; landtransport betyr mindre. Når det gjelder kjemikalieutslipp, er både skip og landtransport små kilder; her dominerer offshorevirksomheten og industrien.

Avfall Det forventes en betydelig økning i antall vrakede biler fram mot 2015. Framskrivninger antyder en økning fra 2005 til 2015 på 17 prosent i gjennomsnitt for EU-15 og EFTA-landene samlet (67 prosent økning fra 1990). For Norge er økningen angitt til 13 prosent i samme periode (38 prosent økning fra 1990). I Norge ble det vraket 108 880 person- og varebiler i 2004. Gjennomsnittsalder ved vraking på personbilene var 18,6 år; den høyeste siden statistikken ble etablert. Innsamlet mengde bilbatterier i 2004 var i underkant av 16 000 tonn.

Innsamlet mengde kasserte dekk var 38 700 tonn samme år.

Trafikkulykker Utviklingen i antall omkomne i veitrafikken i Norge viser en klar nedadgående tendens fra 1970 og fram til midten av 1990-tallet. Fra 1996 og fram til 2003 var det ingen klar tendens til nedgang i antall omkomne. Til tross for en nesten tredobling av trafikken (157 prosent økning) siden 1970, er tallet på omkomne nesten halvert (46 prosent nedgang) i 2004. Tallet på omkomne var høyest i 1970 med 560. I 1996 omkom 255, det laveste antallet siden 1955. Tallet på omkomne i 2004 var 257.

De nordiske landene har et lavt risikonivå i trafikken, målt per 100 000 innbygger, sammenliknet med de fleste europeiske land. I 2003 lå Sverige lavest blant de nordiske landene med 5,9 omkomne per 100 000 innbyggere, fulgt av Norge med 6,2, Finland med 7,3 og Danmark med 8,0. Det har også vært en betydelig nedgang i ulykkesrisikoen i de nåværende 25 EU-landene siden begynnelsen av 1990- tallet, fra i gjennomsnitt 16,2 drepte per 100 000 innbyggere i 1991 til 10,3 i 2003.

I løpet av jaktåret 2003/04 ble 6 250 hjortevilt drept av bil eller tog. Dette var en nedgang på 7 prosent fra foregående jaktår. Utenom ordinær jakt, er det fortsatt bil og tog som tar livet av flest hjortevilt. I løpet av det siste jaktåret ble i gjennomsnitt 18 dyr påkjørt og drept hver eneste dag. Veitrafikken stod for 84 prosent av alle hjorteviltpåkjørsler, mens tog stod for resten.

Naturpåvirkninger Utvidelse av transportinfrastruktur utgjør en trussel mot naturvernområder. Vei er som oftest er den infrastrukturtypen som er nærmest verneområdene. 85 prosent av RAMSAR-områdene i Norge (våtmarksområder vernet etter RAMSARkonvensjonen) ligger innen 5 km fra vei og over 60 prosent har vei innen 1 km. Nær 10 prosent av områdene hadde vei inne i området.

Fragmentering av land på grunn av utvidelser i transportnettverket og økende mengde trafikk utgjør en trussel mot biologisk mangfold som følge av direkte forstyrrelser, at habitat blir fragmenterte og isolerte og fordi transportnettverkene utgjør barrierer for spredning av dyr og populasjoner.