Sikrere beregninger av klimagassutslipp

163 land har hittil ratifisert Kyoto-protokollen (18. april 2006). Av disse har 36 industriland, herunder Norge, en nasjonal utslippstildeling for perioden 2008-2012. I den grad landenes utslipp overstiger tildelingen, må de erverve ytterligere utslippsrettigheter ved å benytte de såkalte Kyoto-mekanismene, herunder kjøp av utslippsrettigheter fra andre industriland med en nasjonal kvote og ved å finansiere godkjente prosjekter for utslippsreduksjoner i utviklingsland (CDM – Clean Development Mechanism, den grønne utviklingsmekanismen).

Det er viktig å ta i betraktning at tallene som rapporteres i forbindelse med Kyotoprotokollen har en usikkerhet knyttet til seg, og alle land er derfor pålagt å rapportere usikkerhetene i beregningene sine. Når beregningene av utslippene nå er sikrere enn tidligere, har Norge et bedre redskap for å bestemme hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere utslippene. Siden utslippsregnskapet også skal brukes for å fastsette hvor mange CO₂-kvoter Norge eventuelt må kjøpe i Kyoto-perioden 2008-2012, er det også spesielt viktig at dette regnskapet er bestemt med så stor sikkerhet som mulig.

Lavere usikkerhet i klimagassregnskapet enn tidligere beregnet

I en tidligere usikkerhetsanalyse gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2000, var usikkerheten for nivået av de totale nasjonale utslippene av klimagasser i 1990 beregnet å være ±21 prosent. Nå er nivå-usikkerheten redusert til en tredjedel av dette. Det viser en ny analyse SSB har utført med bidrag fra Statens Forurensningstilsyn (SFT).

Det er flere grunner til at usikkerhetene i utslippsregnskapet er redusert. En grunn er at SSB og SFT har økt kvaliteten på regnskapet gjennom å bruke nye og bedre beregningsmetoder for flere viktige utslippskilder. Hovedgrunnen er likevel at SSB har innhentet nye og lavere usikkerhetsestimater for noen aktivitetsdata og utslippsfaktorer som bidro mye til den totale usikkerheten i utslippsestimatene. At regnskapet nå er sikrere enn tidligere analyser har vist, skyldes altså bare delvis at beregningsmetodikken er forbedret. Forklaringen ligger også i at usikkerhetsestimatene for de forskjellige utslippskildene selv er blitt forbedret. Den viktigste reduksjonen ligger i estimatet for usikkerheten i N₂O-utslippene fra jordbruk.

Hovedgrunnen for det høye usikkerhetsestimatet for utslipp av N₂O fra jordbruk i analysen i år 2000 var et høyt usikkerhetsestimat for utslippsfaktoren ved estimering av N₂O fra jordbruksareal. Denne usikkerheten er i den nye analysen betydelig redusert. Kilde til både det nye og det gamle usikkerhetsestimatet er FNs klimapanel (IPCC), som har kommet med et revidert usikkerhetsestimat siden forrige analyse.

Trend-usikkerheten er derimot uendret

I analysen i 2000 var den totale trend - usikkerheten i de beregnede klimagassutslippene mellom 1990 og framskrevet helt til 2010 ±4 prosent. Den nye undersøkelsen gir samme resultat; ±4 prosent for den kortere perioden 1990-2004. årsaken til at trend-usikkerheten er lavere enn nivå-usikkerheten, og at den ikke har forandret seg til tross for at nivå-usikkerheten har blitt bedret, ligger i at når man bruker samme metode for en lang tidsserie, så blir utslagene av systematiske og tilfeldige feil redusert, fordi feilene slår ut i samme retning både ved starten og slutten av perioden.

Usikkerheten i det totale utslippsnivået i 1990 er beregnet til ±7 prosent av estimert utslippsmengde. For 2004 har denne usikkerheten minsket til ±6 prosent av beregnet utslippsmengde. Usikkerheten i utslippsnivåene for de forskjellige utslippskomponentene er gitt i figur 1. Usikkerheten i beregningene av utslippene av den dominerende utslippskomponenten CO₂ er uendret på ±3 prosent. For N₂O og HFK er det en mindre økning i usikkerheten mellom årene, for CH₄ og PFK mindre nedgang. Størst endring i usikkerhetsestimatet mellom 1990 og 2004 er det for SF₆ -utslippene, som har økt fra ±2 til ±15 prosent av estimert utslipp (tabell 1). årsaken til økningen er at utslipp fra metallproduksjon har gått sterkt ned. Tallene for disse utslippene var svært pålitelige som følge av at de framkom gjennom direkte målinger. Andre kilder til SF₆ med større usikkerhet utgjør nå en større andel. Det samlede bidraget fra SF₆ til usikkerheten i klimagassutslipp er imidlertid redusert.

Usikkerheten i beregningene er framstilt nedenfor i form av det røde feltet som viser intervallet mellom maksimale og minimale utslipp. De beregnede nivåene til klimagassutslippene som publiseres av SSB ligger midt imellom maks- og min-utslippene.

Trend-usikkerheten størst for lystgass

Utslippene av klimagasser har økt med 10 prosent fra 1990 til 2004. Denne økningen er kjent med en usikkerhet på ±4 prosent. Det vil si at økningen ligger i området 6 til 14 prosent.

Usikkerheten i trend er størst for lystgass, dvs. beregningene er de mest usikre for denne komponenten også for endringene i utslippsmengde mellom 1990 og 2004. PFK og metan har også en relativt stor usikkerhet i beregningen av den nedadgående utslippstrenden, mens usikkerheten i beregningene av økningen av CO₂-utslippene er estimert til ±4 prosent (tabell 2).

Om analysen

Det nasjonale klimagassregnskapet er sammenstilt av rapporterte utslippstall fra de største industribedriftene og utslipp beregnet ved hjelp av informasjon om aktivitetsdata (for eksempel tonn fyringsolje) og utslippsfaktorer (for eksempel tonn CO₂ per tonn fyringsolje). Usikkerheten i alle disse dataene bidrar til den totale usikkerheten i klimaregnskapet. Usikkerheten i regnskapets inndata (for eksempel aktivitetsdata) har blitt fastsatt basert på tilgjengelige litteraturdata og ekspertvurderinger. Til sist har usikkerheten i nivå og trend blitt estimert gjennom å bruke Monte Carlo-simulering.

Gjennom prosjektet har SSB vært i kontakt med en rekke større industribedrifter og eksperter på andre utslippskilder for å få informasjon om usikkerheter.

Dokumentasjon av usikkerhetsanalysen

Usikkerhetsanalysen er dokumentert i årets rapport som nylig ble sendt med Norges rapportering av tall for utslipp av klimagasser til FNs Klimakonvensjon (UNFCCC).