Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer

Stadig mindre utslipp av miljøfarlige stoffer

Publisert:

2. juli 2009

Utslippene av miljø'farlige stoffer med langtidsvirkning steg frem mot 2005 og har siden gått betydelig ned, mens utslipp av stoffer som er kreftfremkallende, kan gi mutasjoner eller skade reproduksjonen, har steget de siste årene. Utslipp av allergifremkallende stoffer varierer lite.

Forfatter: Nina Holmengen

Dette viser den årlige statistikken over utslipp av helse- og miljø'farlige stoffer, utarbeidet av SSB i samarbeid med SFT og Produktregisteret. Statistikken omhandler utslipp av stoffer fordelt på fire fareklasser; Stoffer som er kreftfremkallende, kan gi mutasjoner eller skade reproduksjonen (CMR-stoffer), kronisk giftige stoffer, allergifremkallende stoffer og miljø'farlige stoffer med langtidsvirkning. For alle fire fareklasser var utslippene i 2007 i samme stø'rrelsesorden som utslippene i 2002.

Utslipp av farlige stoffer. 2002 og 2007. Tonn. Utslipp per fareklasse. 2002 og 2007. Tonn

Forbruk og utslipp av stoffer, fordelt på fareklasse. 2002-2007. Kilotonn
	2002	2003	2004	2005	2006	2007


Forbruk
CMR-stoffer	5 883	6 548	7 474	5 439	5 245	6 242
Kronisk giftige stoffer	264	238	219	187	206	211
Allergifremkallende stoffer	141	144	126	154	148	153
Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning	587	588	418	605	657	592

Utslipp
CMR-stoffer	15,3	13,9	11,7	13,9	13,1	15,4
Kronisk giftige stoffer	1,1	0,8	0,8	0,8	0,9	1,0
Allergifremkallende stoffer	3,1	3,0	3,3	3,2	3,4	3,1
Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning	4,8	5,3	6,2	6,7	6,0	5,6

Stø'rst utslipp av CMR-stoffer

Forbruk og utslipp av CMR-stoffer er langt hø'yere enn forbruk og utslipp i de andre fareklassene.

Disse stoffene hadde i 2007 klart stø'rst utslipp fra primærnæringen, bygge- og anleggsvirksomhet, transportsektoren og private husholdninger. Dette skyldes i stor grad hø'yt forbruk av fossile brensler i disse gruppene, da brensler er den klart stø'rste utslippskilden for CMR-stoffer. For kronisk giftige stoffer og allergifremkallende stoffer er utslippene fra industrien i samme stø'rrelsesorden som utslippene fra de andre næringene. De mest dominerende produktgruppene når det gjelder kronisk giftige stoffer, er brensler og prosessregulerende midler. Innen de allergifremkallende stoffene er biocider, maling og lakk og bygge- og konstruksjonsmaterialer de viktigste produktgruppene.

Utslipp av miljø'farlige stoffer med langtidsvirkning går ned

Industrien stod i 2007 for om lag to tredjedeler av utslippene av miljø'farlige stoffer med langtidsvirkning, og nedgangen i utslippene etter 2005 skyldes i hovedsak mindre bruk av råvarer, blekemidler, rengjø'ringsmidler og isolasjonsmaterialer i industrien. Utslippene av de miljø'farlige stoffene med langtidsvirkning fra de andre næringene har holdt seg forholdsvis konstant i perioden. De viktigste produktgruppene i disse næringene er biocider, maling og lakk og rengjø'ringsmidler.

Fareklasser ¹ . Statistikken over helse- og miljøfarlige stoffer er delt inn i fire fareklasser (CMR, kronisk giftige, allergifremkallende og/eller miljøskadelige)
Klasse	Virkning	Eksempler


CMR-stoffer	Stoffene kan forårsake kreft (C), mutasjoner (M) eller problemer med reproduksjonen (R). Bruk av oljeprodukter er viktigste kilde til disse stoffene.	Formaldehyd, toluen, karbonmonoksid
Kronisk giftige stoffer	Stoffene kan forårsake skade ved langvarig eksponering.	Toluen og fenol
Allergifremkallende stoffer	Stoffene kan forårsake allergi ved hudkontakt eller inhalering.	Ftalatanhydrid, formaldehyd og bisfenol-A
Miljøskadelige stoffer med langtidsvirkning	Stoffene kan blant annet være skadelige for akvatiske organismer.	Dikobberoksid, natriumklorat og pentan

Så langt dekker statistikken utslipp av om lag 450 farlige stoffer. Statistikken baserer seg på merkepliktige produkter som blir deklarert til det norske produktregisteret.
Stoffene plasseres i de fire fareklassene basert på hvilke risikosetninger de er utstyrt med. Fordi et stoff kan ha flere risikosetninger, kan det også inngå i flere fareklasser.
Utslippsestimatene for fareklassene er dermed ikke direkte adderbare.

Om utslippsberegningene

Statistisk sentralbyrå (SSB) har de siste årene samarbeidet tett med Statens forurensningstilsyn (SFT) og Produktregisteret for å utvikle en beregningsmodell som estimerer utslipp av utvalgte helse- og miljø'farlige stoffer fra bruk av faremerkede produkter i Norge. Utslippsberegningene er ment å være et verktø'y til bruk i arbeidet med risikoreduksjon, jf. nasjonalt resultatmål nr. 3: ”Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø' skal minimeres” St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø' - forutsetninger for en tryggere fremtid.

Statistikken dekker utslipp av farlige stoffer som skyldes bruk av merkepliktige produkter deklarert til det norske produktregisteret (myndighetenes sentrale register over farlige kjemikalier i Norge). Beregningsmodellen tar hensyn til at ikke alle farlige stoffer som brukes, havner i omgivelsene og utgjø'r en fare for mennesker eller miljø'. Dette kan for eksempel være tilfellet når stoffet inngår i en lukket produksjonsslø'yfe, eller når et farlig stoff omdannes under bruk.

Utslipp av farlige stoffer til omgivelsene er beregnet ved å multiplisere mengden av et gitt stoff som er brukt et gitt år, med en utslippsfaktor. Stoffmengden brukt er summen av produksjon og import minus eksport, i henhold til deklarasjoner til Produktregisteret. Utslippsfaktoren er den andelen av stoffmengden som ikke inngår i nye produkter eller omdannes til andre stoffer (f.eks. ved forbrenning) Den delen som håndteres på en eller annen måte som forhindrer utslipp (f.eks. avfallshåndtering), inngår også i utslippsfaktoren. Andelen av et farlig stoff som slippes ut, antas å avhenge av både typen produkt stoffet inngår i, og i hvilken næring produktet brukes (private husholdninger inkludert). Utslippsfaktorene er i hovedsak basert på arbeid gjort av svenske myndigheter og forskningsinstitusjoner (Kemikalieinspektionen og Swedish Methodology for Environmental Data). De aller fleste utslippsfaktorene er både produkt- og næringsspesifikke.

Stegvis forbedring av utslippsmodellen

Modellen med tilhø'rende utslippsfaktorer har blitt gradvis forbedret siden den fø'rst ble laget. Stadig mer informasjon er tatt i bruk for å gi så riktige utslippsestimater som mulig.

Beregningsmodellen baserer seg på en rekke antagelser, og resultatene har forelø'pig stor grad av usikkerhet. Usikkerheten er særlig knyttet til utslippsfaktorene. En usikkerhetsanalyse utfø'rt i forbindelse med årets arbeid (Lillehammer 2009) viste at særlig utslipp knyttet til bruk av brensler har hø'y usikkerhet. En forbedring av aktivitetsdata og utslippsfaktorer for denne produktgruppen vil være et viktig skritt på veien mot sikrere utslippsestimater. Videre er altså utvalget av farlige stoffer og datakilder forelø'pig begrenset. Det finnes flere farlige stoffer som ikke er registret i Produktregisteret, og produkter som inneholder farlige stoffer, men som enten ikke er deklareringspliktige eller som tross deklareringsplikt ikke blir deklarert til Produktregisteret.

Helse- og miljø'farlige stoffer fra oljeutvinning er ikke inkludert i utslippsberegningene da det er grunn til å tro at andre datakilder er bedre egnet som grunnlag for utslippstall for denne aktiviteten. Utslipp på grunn av ulykker, miljø'kriminalitet og liknende er heller ikke inkludert i tallene.

Metoden legger opp til en årlig oppdatering og tilbakeberegning av hele tidsserien i statistikken. På den måten vil man alltid operere med konsistente tidsserier som tar hensyn til siste tilgjengelige kunnskap. En årlig evaluering og forbedring av beregningsmodellen vil gradvis gjø're resultatene bedre. I arbeidet med å justere faktorene i modellen vil det være viktig og nø'dvendig å trekke inn kompetanse fra blant andre produsenter og brukere av de helse- og miljø'farlige stoffene.