Bruk av helsefarlige produkter i grafisk industri, 2002-2003
Stor variasjon i bruk av høyrisikoprodukter i grafisk industri
Publisert:
Omsetningen av produkter som er kreftfremkallende, eller som kan skade folks arvestoff- eller reproduksjonsevne økte sterkt i denne industrien i 2003. Det er imidlertid for tidlig å si om dette er en reell forbruksøkning, eller en midlertidig lageroppbygging eller liknende. Totalforbruket av helse- og miljøfarlige kjemikalier var i 2003 over 3200 tonn, om lag det samme som året før.
Det viser resultatene fra et prosjekt Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført på oppdrag fra Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT). Analysen er basert på data fra Produktregisteret, Statens sentrale register over kjemiske produkter.
|
Direktoratet for arbeidstilsynet er i ferd med å legge grunnlaget for et nasjonalt overvåkningssystem for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Systemet skal blant annet beskrive risikoforholdene ved norske arbeidsplasser, dvs. forhold som kan føre til sykdom eller at arbeidstagere må slutte i jobben de har. Et viktig risikoelement er eksponering for helsefarlige kjemikalier. Direktoratet for arbeidstilsynet ønsker å vite i hvilken grad arbeidstakere i ulike bransjer eksponeres for helsefarlige kjemikalier, slik at de kan identifisere problemområder, kontrollere om målrettede tiltak har gitt resultater og generelt overvåke utviklingen i risikoforholdene på arbeidsplassene. Grafisk industri er en bransje der mange arbeidstakere i et stort antall små og mellomstore bedrifter utsettes for et relativt høyt antall ulike kjemikalier. Denne bransjen inngår også i kjemikaliekampanjen som ble igangsatt høsten 2003. Kampanjen har som hovedmål å øke kunnskapsnivået om kjemisk helsefare, og å redusere sannsynligheten for at arbeidstakere utvikler løsemiddelskader, hud- og luftveislidelser. |
Totalforbruket litt ned
Sammenliknet med 2002, var det en liten nedgang i det totale forbruket av helse- og miljøfarlige produkter i grafisk industri i 2003. Forbruket av produkter som er kreftfremkallende, eller som kan skade folks arvestoff- eller reproduksjonsevne (CMR-klassifiserte produkter), og som i hovedsak er de mest skadelige produktene, økte imidlertid i 2003 sammenlignet med året før. Økningen skyldes økt forbruk av fremkallere til fotokopiering. Forbruket av de fleste andre helse- og miljøfarlige produktene i grafisk industri gikk tilbake i 2003 sammenlignet med året før. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet i tallene. Forbruk vil her si IMPORT - EKSPORT + PRODUKSJON. Usikkerhetene er beskrevet lenger nede i artikkelen.
Lite forbruk av akutt giftige produkter
Akutt giftige produkter er ifølge analysen lite brukt i grafisk industri. Heller ikke produkter med kroniske effekter ser ut til å være brukt i særlig grad i denne bransjen. I 2002 ble det brukt over 50 tonn, mens forbruket i 2003 var lite. Kravet om klassifisering og merking av miljøskadelige stoffblandinger trådte først i kraft 1.1.2002 med ett års overgangstid. Datagrunnlaget for miljøskadelige produkter er derfor foreløpig for lite til at dataene kan brukes til å beskrive produktbruken innenfor denne gruppen. Færre enn fire produkter var deklarert som miljøskadelige i grafisk industri i 2002-2003.
Trykkfarger, befuktningsmidler og framkallere var de helsefarlige produkttypene det ble brukt mest av i grafisk industri i 2003, uavhengig av faremerking (figur 2). Til sammen stod disse produkttypene for over 80 prosent av forbruket.
Stor økning av kjemikalier til fotokopieringNesten 300 tonn CMR-klassifiserte produkter ble benyttet i grafisk industri 2003. Det var mer enn en dobling sammenliknet med 2002 på grunn av økt forbruk av fremkallere til fotokopiering. Dette inkluderer ikke kjemikalier brukt i fotolaboratorier, fotoforetninger og lignende. Ifølge Produktregisteret kan imidlertid slike produkter variere mye fra år til år, slik at de årlige variasjonene ikke nødvendigvis representerer en trend. Fremkallere til fotokopiering stod for 80 prosent av forbruket av CMR-produkter i 2003, mens filmfremkallere stod for 16 prosent. I tillegg til fremkallere ble det også benyttet noe lim. I 2002 stod fremkallere til fotokopiering for 50 prosent av forbruket av CMR-produkter. Statistikken viser ingen sammenheng mellom forbruk av CMR-produkter i grafisk industri og produksjonen i bransjen.
Stort forbruk av YL-klassifiserte produkter
Totalt sett er det størst forbruk av YL-merkede produkter i grafisk industri. YL-merking vil si merking av kjemikalier, stoffer og stoffblandinger, som inneholder organiske løsemidler. De YL-merkede produktene stod for hele 45 prosent av alt forbruk av deklarerte helse- og miljøfarlige produkter i grafisk industri i 2003. Til tross for at det ble deklarert henholdsvis 35 og 26 YL-klassifiserte produkter i 2002 og 2003 var det kun et fåtall produkter som bidro til det høye forbruket. Det var spesielt befuktningsmidler som dominerte.
I tillegg til befuktningsmidler var det også noe forbruk av både løsemiddelbaserte og vannbaserte trykkfarger. Det var en sterk økning av forbruket av disse produktene.
Forbruket av YL-klassifiserte produkter i grafisk industri holdt seg omtrent på samme nivå i 2002 og 2003. Større forbruk av trykkfarger gav en liten økning, samtidig gikk forbruket av befuktningsmidler ned.
Direktoratet for arbeidstilsynet foreslår å oppheve forskrift om merking av kjemikalier, stoffer og stoffblandinger, som inneholder organiske løsemidler (YL-merking). Opphevelsestidspunktet er satt til 1. juli 2005. Bakgrunnen for opphevelsen er at det norske unntaket fra EUs regelverk for YL-merkingen faller bort fra 1. juli 2005. Vi forveter endring i statistikken som følge av at YL-merkingen går ut.
Stor variasjon i kjemisk sammensetning
Over 1 000 ulike stoffer inngikk i de helsefarlige produktene benyttet i grafisk industri i 2003. Antall produkter som stoffet inngår i skal være flere enn tre for at vi skal kunne publisere et forbrukstall. Bare en firedel av stoffene var registrert i mer enn tre deklarasjoner og unngikk dermed Produktregisterets konfidensialitetskrav for utlevering av data. Mange av disse stoffene hadde imidlertid et veldig lite forbruk. Kun 97 stoffer hadde et forbruk på over 1 tonn og inngikk i flere enn tre deklarasjoner.
Ut fra denne listen på nesten 100 kjemiske stoffer er det åtte som er vurdert å være en vesentlig helsemessig risiko ved håndtering i denne industrien. Disse er det viktig å følge utviklingen av og det kan være aktuelt å vurdere graden av substitusjon for disse stoffene. Stoffene som ble plukket ut er i hovedsak knyttet til løsemiddelfare og er listet i tabell 2.
Usikkerhet i det beregnede forbruket
Med forbruk her menes resultatet av regnestykket produksjon + import - eksport for det enkelte produkt. Det er selvsagt en forenkling når dette kalles forbruk. Det forutsetter at alle produkter forbrukes samme år som de produseres eller importeres og at all eksport skjer samme år som produktet produseres. Det er også knyttet andre usikkerheter til arbeidet, som f.eks. at produkter som importeres eller produseres i små mengder (under 100 kg) ikke er med i datagrunnlaget fordi disse ikke blir deklarert og registrert i Produktregisteret.
Behov for å utvikle statistikken
Stortinget har vedtatt at det skal "oppnås en vesentlig reduksjon av utslipp og bruk av kjemikalier som forårsaker skade på helse og miljø". SSB vil arbeide for å få på plass en årlig statistikk over kjemikaliebruk i samfunnet inkludert grafisk industri, for å overvåke om disse målene blir nådd. I så fall vil det være nødvendig å overvåke forbruket over lengre perioder slik at man kan få sikrere tall for faktisk utvikling uavhengig av korte lageroppbygginger og tilsvarende nedbygginger, erstatning av en stoffgruppe med en annen mv.
Tidligere har SSB gjort utviklingsarbeid for kjemikalieforbruket i husholdningene . Det er ønskelig å utvide statistikken til å gjelde andre næringer.
Tabeller:
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste