Støyplage i Norge

For å overvåke støyplage i Norge etablerte SSB, i samarbeid med Miljø-direktoratet, Statens vegvesen, Bane NOR, Avinor og Forsvarsbygg, en nasjonal støymodell. Modellen utnytter eksisterende kartlegginger av støy og har bare gjort tilleggsberegninger der hvor støyberegninger ikke tidligere er gjort. Modellen beregner tall for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer) og støyplage (målt som støyplageindeks - SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år. Modellen er sist dokumentert i Engelien og Steinnes (2011). Tall fra modellen benyttes i overvåking av nasjonale miljømål.

For hver støykilde er det utviklet egne modeller for beregning av støyemisjon, spredning og plagethet av støy. Det blir beregnet en utgangsstøy ved kilden ut fra data om hvor kilden er lokalisert, trafikk/ aktivitet og sammensetning. Støyen blir lagt inn i en spredningsmodell som beregner støyverdier utover i terrenget. Støyen i terrenget kobles til adresser med bosatte, og det beregnes hvor mange personer som blir utsatt for ulike støynivåer fra støykilden. Sammenhengen mellom eksponering for støy og følelse av plage blir det tatt hensyn til i SPI-beregningene, ved at antall personer utsatt for et støynivå blir multiplisert med gjennomsnittlig plagegrad (se kapittel 2.6). Summerer man opp verdiene for gjennomsnittlig plagegrad for alle personer for den enkelte kilde, får man SPI-indeks for kilden.

Eksponerings- og SPI-beregningene er gjort ved boligen, det vil si at det beregnes som om alle personer i Norge til enhver tid oppholder seg på Folkeregisterets bostedsadresse. Dette er åpenbart ikke et komplett bilde av virkeligheten. Se mer om usikkerhet knyttet til beregningene i kapittel 6.

Det er siden forrige dokumentasjonsrapport tatt inn et nytt beregningsopplegg for veitrafikk, en forenklet versjon av Norstøy som Statens vegvesen benytter. Det er også utviklet og tatt med resultater fra en forbedret metode for estimering av trafikk på kommunale veier.

Beregningene for støy fra lufthavner baserer seg på støyberegninger utført av SINTEF, trafikktall for lufthavnene, samt geografiske adressedata. Det er siden forrige dokumentasjonsrapport mottatt støyberegninger for flere lufthavner. Støyen er reberegnet for 1999 ut fra disse nye kartleggingene.

Det er også foretatt andre forbedringer og justeringer, se kapittel 1.4 for mer informasjon.