Framskrevet støyplage i Norge 2010 og 2020

Støysvake bildekk vil redusere støyplagen mest

Publisert:

Av sannsynlige tiltak fram mot år 2020, vil utskifting til støysvake bildekk og motorer redusere støyplagen mest. Men uten tilstrekkelige tiltak kan økt befolkning og mer trafikk likevel føre til at støyproblemene blir større enn i dag.

Forfatter: Erik Engelien / Margrete Steinnes / Gisle Haakonsen / Tore Kleffelgard

Stortinget vedtok for noen år siden at støyplagen skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999. Til tross for dette målet viser beregninger fra SSB at støyplagen økte med 2 prosent fra 1999 til 2003 ( les mer ). I løpet av året skal målsettingen om redusert støyplage evalueres, og tre departementer skal legge fram en felles nasjonal handlingsplan mot støy. Beregningene som presenteres her er et innspill til denne handlingsplanen.

Befolkningsvekst viktigste årsak til økt støyplage

I trendberegningen for veitrafikkstøy (basisscenarium) er det tatt hensyn til antatt utvikling i kjøretøysammensetning, befolkningsutvikling og trafikkvekst (figur 1) dersom ingen tiltak utføres. Dette vil medføre en økning i støyplagen på 21 prosent. Økningen skyldes hovedsakelig befolkningsvekst i støyutsatte områder og til en viss grad økt trafikk. Befolkningsveksten er beregnet å skje i eksisterende boligområder, dvs. det er ikke tatt hensyn til ev. nye boligområder i perioden. Hvis derimot all befolkningsøkning skjer i områder som ikke er utsatt for støy, vil veksten i støyplage fra 1999 til 2020 bli om lag 8 prosent.

Figur 1. Trendutvikling i støyplage fra veitrafikkstøy og effekt av tiltak 1999, 2010 og 2020

Bildekkutskifting gir størst effekt

I prosjektet er vurdert den støyreduserende effekten av fartsreduksjon, legging av støysvak asfalt og innføring av mindre støyende motorer og bildekk. Det er kun forutsatt legging av støysvak asfalt og fartsreduksjon på enkelte strekninger. Beregningene (se tabell 1) tyder på at utskifting til mer støysvake bildekk har klart mest å si for støyplagen (om lag 9 prosent reduksjon sammenlignet med basis) etterfulgt av støysvake motorer (4 prosent). Legging av støysvak asfalt på de valgte strekningene gir 3 prosent reduksjon, mens fartsreduksjon, som også gjelder bare noen strekninger, gir lavere effekt på støyplagen. Forutsetningene som er lagt til grunn for disse beregningene kan imidlertid endre seg etter hvert som kunnskapsgrunnlaget for bl.a. støysvake veidekker i Norge blir bedre.

Hvis effekten av tiltakene og forutsetningene som ligger i basisscenariet settes sammen med befolkningsvekst og trafikkøkning, vil støyplagen bli like stor i 2020 som i 1999. Dette skyldes at befolkningsvekst og trafikkvekst balanserer de støyreduserende tiltakene. Dersom befolkningsveksten derimot skjer utelukkende i områder som ikke er utsatt for støy, vil støyplagen gå ned med om lag 11 prosent sammenlignet med 1999.



Tabell 1. Støyplage (SPI) fra veitrafikkstøy i 2020 ved ulike forutsetninger. Gjelder alle boliger med beregnet støynivå over 55 dB(A) i 2003 1
 
Ambisjonsnivå for tiltak fra myndighetene Forutsetninger 2 Resultat
Utskifting av bildekk Utskifting av veidekke Pålagt farts-reduksjon SPI Endring i forhold
til basis. Prosent
 
Basis - ingen særskilte tiltak        519 400 0
Basis - med tillegg for fartsreduksjon     Ja  518 000 0
Basis - med moderat utskifting av veidekke   Lavt    509 000 -2
Basis - med høy utskifting av veidekke   Høyt    505 700 -3
Veldig høyt ambisjonsnivå motor        497 400 -4
Lavt ambisjonsnivå bildekk, lavt ambisjonsnivå for støysvak motor Langsom      490 800 -6
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskifting Langsom      488 000 -6
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskiting Svært rask      470 500 -9
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskifting Svært rask Høyt    461 000 -11
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskifting, veldig høyt ambisjonsnivå for støysvak motor Langsom      458 300 -12
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskifting, veldig høyt ambisjonsnivå for støysvak motor Svært rask      445 500 -14
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskifting, veldig høyt ambisjonsnivå for støysvak motor, fartsreduserende tiltak Svært rask Høyt Ja  429 800 -17
 
1   Alle bosatte som i dag er utsatt for døgnekvivalent støynivå over 55 dB(A) regnes med i beregningene av framtidig støyplage (SPI) fra veitrafikkstøy.
2   Se egen artikkel om forutsetningene .

Kun bosatte som er utsatt for døgnekvivalent støynivå over 55 dB(A) regnes med i beregningene av støyplage (SPI) fra veitrafikkstøy. Ved økt støyutstråling vil utvalget boliger som omfattes av beregningene øke, og tilsvarende vil utvalget minke dersom det blir mindre støy. Dette har stor betydning for beregningen av støyplage (SPI). For å unngå effekten av denne utvalgsendringen og derfor få mest mulig reelle tall for effekten av tiltakene isolert sett, er antallet boliger holdt fast for scenariene i veitrafikkstøy. Dette gjelder alle bosatte med minst 55 dB(A) i 2003 (som er grunnlaget for framskrivingene). I framskrivningene regnes SPI dermed også for de boligene der støynivået blir lavere enn 55 dB(A).

Tabell 2 viser støyplagen hvis en beregner med dynamisk utvalg, dvs. regner med alle utsatte over 55 dB(A) i hvert scenarium uavhengig av hverandre slik det gjøres i beregningene som overvåker utviklingen i støyplage fra år til år. Prognosert trafikkvekst gjør at utvalget i basisscenariet øker og gir 31 prosent høyere støyplage, mens scenariet med alle tiltak reduserer utvalget og støyplagen med 31 prosent sammenlignet med 1999. Det er med et slikt dynamisk utvalg tallene for støyplage ble beregnet for 1999 og 2003 ( les mer ).


Tabell 2. Støyplage (SPI) fra veitrafikkstøy ved ulike forutsetninger. Dynamisk utvalg boliger. 2020
 
Ambisjonsnivå for tiltak fra myndighetene Forutsetninger 1 Resultater
Utskifting av bildekk Utskifting av veidekke Pålagt fartsreduksjon SPI Endring fra
1999. Prosent
 
Basis - ingen særskilte tiltak        563 800 31
Basis - med tillegg for fartsreduksjon     Ja  560 900 31
Basis - med moderat utskifting av veidekke   Lavt    542 900 26
Basis - med høy utskifting av veidekke   Høyt    535 300 25
Lavt ambisjonsnivå bildekk, lavt ambisjonsnivå for støysvak motor Langsom      464 000 8
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskifting Langsom      460 100 7
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskiting Svært rask      408 000 -5
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskifting Svært rask Høyt    388 300 -10
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskifting, veldig høyt ambisjonsnivå for støysvak motor Langsom      364 100 -15
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskifting, veldig høyt ambisjonsnivå for støysvak motor Svært rask      329 000 -23
Høyt ambisjonsnivå for bildekkutskifting, veldig høyt ambisjonsnivå for støysvak motor, fartsreduserende tiltak Svært rask Høyt Ja  297 700 -31
 
1   Se egen artikkel om forutsetningene .

Om modellen

SSB har med bistand fra SFT, og i tett samarbeid med Statens vegvesen, Avinor, Jernbaneverket og Forsvarsbygg utviklet en modell for beregning av støypåvirkning og støyplager i Norge. Modellen skal beregne data for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer, L ekv ) og støyplage (målt som SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år.

 

Prosjektet skal tallfeste støypåvirkning og SPI for støy fra veier, jernbane, flyplasser, industri og andre viktige kilder. Ambisjonsnivået er å gi årlig status og trender for støyeksponert befolkning for land og fylker samt de mest folkerike kommunene. Statistikken vil være det viktigste grunnlaget for arbeidet med oppfølging av nasjonale mål.

 

Systemet er bygget rundt en GIS-modell (Geografiske informasjonssystemer) der støynivået beregnes/registreres for hver eneste bolig i hele Norge. Boligens nærhet til vei- og jernebanenettet samt flystøysoner, skjermingseffekt fra andre boliger og fra registrerte støyskjermingstiltak , beregnet trafikktetthet, stigningsforhold virker inn i modellen.

 

Det er til nå beregnet støyverdier for veitrafikk, industri, luftfart, jernbane og industri og næringsvirksomhet. Modellen baserer seg på eksisterende støykartlegginger utført av sektormyndigheter og forskningsmiljøer samt tilleggsberegninger for boliger som ikke er dekket av tidligere kartlegginger.

 

Eksponerings- og SPI-beregningene er gjort ved boligen, det vil si at det beregnes som om alle personer i Norge til enhver tid oppholder seg på Folkeregisterets bostedsadresse. Dette er åpenbart ikke et fullstendig bilde av virkeligheten, fordi støyplager på arbeidsplass, skoler, i rekreasjonsområder mv. ikke er tatt hensyn til i beregningene. Det vil senere bli vurdert om modellen skal videreutvikles for i større grad å gjenspeile støyplage over døgnet der folk ferdes og oppholder seg. Dagens modell er imidlertid god nok til å måle endringer i støyplage, gitt at fordelingen av tid brukt i og ved boligen er konstant over kortere tidsrom.

 

Framskrivingene benytter modellen sammen med prognoser for utvikling og sammensetning av trafikken samt befolkningsframskrivinger til å beregne støyplagen i 2010 og 2020 ut fra forskjellige forutsetninger.

Støyen øker fra flyplasser
Støy fra flytrafikken (take-off og landing) er beregnet å øke fra 28 700 SPI i 1999 til 34 100 SPI i 2020, dvs. en økning på 19 prosent. Økningen skyldes i stor grad prognosert befolkningsvekst, uten denne ville støyplage fra flyplasser bare ha økt med 4 prosent. I tillegg bidrar vekst i sivil flytrafikk til økningen, mens utskifting av fly til nye og mer stillegående typer gir motsatt effekt. Utviklingen i støyplage varierer mellom fylkene, i de fleste er det en klar økning i støyplagen. Bare i Østfold og Vestfold er støyplagen antatt å bli lavere i 2020 enn i 1999, der flytting av militær aktivitet og utskifting av flytyper (begge deler gjennomført før 2003) gir denne utviklingen.

Støyen går ned for jernbanetrafikk
Støy fra jernbane er beregnet for 2 scenarier, ett basisscenarium og ett scenarium med høyere vekst i mengde godstrafikk. I begge tilfeller går støyen ned fra 1999 til 2020. I basisscenariet går støyen ned med 16 prosent (fra 31 700 til 26 800 SPI), i det høye scenariet for godstrafikk er nedgangen på 7 prosent (til 29 600 SPI). Årsaken til nedgangen er først og fremst planlagt utskifting av togtyper for persontog, og planlagt skinnesliping (se figur 2 for basisscenariet). Mer om forutsetningene .

Om prosjektet
Tallene som blir presentert i denne artikkelen er beregnet på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) og Vegdirektoratet. Beregningene skal brukes i forbindelse med Regjeringens handlingsplan mot støyplage som skal presenteres senere i år. SSB har i dette arbeidet beregnet støyplagen ( SPI ) i 2010 og 2020 basert på framskrivninger av trafikk og befolkning. Beregningene er gjort for lufthavn-, jernbane- og veitrafikkstøy. For veitrafikk er det også beregnet framskrevet støyplage basert på ulike ambisjonsnivåer for tiltak. Forutsetningene er gitt av SFT og tildels Vegdirektoratet (fartsreduksjon og legging av støysvak asfalt), se også egen artikkel om forutsetningene. Både de høye, men også de lavere ambisjonsnivåene krever betydelig nasjonal og internasjonal innsats. De høyeste ambisjonsnivåene for motor- og bildekkstøy er lagt inn for å synliggjøre potensialet for støyreduksjon. SSB poengterer at framskrivninger av støyplagen er beheftet med betydelig usikkerhet.

SFT og Vegdirektoratet vil i månedsskiftet publisere en rapport som beskriver forutsetninger og mulige tiltak mer i detalj.

Kontakt