Taksonomi for klassifisering av indikatorer til bærekraftsmålene

FNs egen ekspertgruppe (IAEG-SDGs) har anvendt en 3-Tier inndeling for å klassifisere i alt 231 indikatorer pr. dags dato. Vårt utgangspunkt har vært å identifisere sentrale egenskaper som er nødvendige for at en bruker skal kunne vurdere en indikators egnethet, gitt de ulike brukerbehovene vi har kunnet avdekke. Disse egenskapene viser seg å være mer omfattende enn hva en enkel Tier-inndeling kunne fanget opp. I den foreslåtte taksonomien er disse egenskapene organisert under tre dimensjoner:

• Mål, m.a.o. hva indikatoren handler om mht. SDG-ene og trippel bunnlinje.
• Perspektiv, m.a.o. hvorfor eller i hvilken sammenheng en ønsker å bruke indikatoren.
• Kvalitet, m.a.o. hvor brukelig indikatoren er, eller hvorvidt den er «fit-for-purpose».

De tre overordnede dimensjonene gir taksonomien en tydelig og logisk struktur. Disse omfavner også alle relevante elementer i andre forsøk på klassifiserings­systemer for bærekraftsindikatorer som vi har kommet over i litteraturen. Endringer i behov framover, som naturligvis vil kunne oppstå, kan imøtekommes ved justeringer i enkelte deler av taksonomien uten at den grunnleggende strukturen må endres.

Ved å anvende samme taksonomi på alle indikatorer, kan deres bruk og brukelighet lettere synliggjøres og sammenliknes for brukere som arbeider med bærekraftig styring og utvikling innenfor ulike sektorer eller på forskjellig geografisk nivå. Videre blir det enklere å gjenbruke indikatorer som er klassifisert og vurdert av andre.

Arbeidet er foretatt i tett dialog med KS for å sikre at deres behov er ivaretatt. Vi har lagt vekt på å utvikle et verktøy som kan benyttes på regionalt og lokalt nivå. Taksonomien er imidlertid generisk utformet slik at den også er godt egnet for brukere med fokus på nasjonalt og globalt nivå.

Denne rapporten har tre hoveddeler. Under kapittel 2 presenterer vi først taksonomimodellen skjematisk med tilhørende kommentarer samt utvalgte spørsmål og svar med tanke på forståelsen av taksonomien. I kapittel 3 gjennomgår vi relevant litteratur på området, der leseren kan finne ytterligere detaljer og vurderinger som underbygger tanken bak taksonomien. I kapittel 4 har vi utviklet fire eksempler på anvendelse av taksonomien i praksis når en skal klassifisere indikatorer. For denne illustrasjonen har vi valgt eksempler fra områdene: kollektivtilbud, avløpstjenester, vindkraft og skole.

Notatet foreligger også i en lettere omarbeidet engelsk versjon: “A taxonomy for indicators related to the Sustainable Development Goals” (SSB, Documents 2021/11). 

Last ned infografikk av taksonomien i pdf-format.