Teknologiutvikling, klima og virkemiddelbruk

Omfattende teknologisk endring er avgjørende dersom vi skal klare å begrense utslippene av klimagasser. Denne rapporten belyser hvilken rolle teknologipolitikk kan ha på klimaområdet både internasjonalt og nasjonalt, men med spesiell vekt på de nasjonale problemstillingene. Rapporten redegjør for optimal virkemiddelbruk for å stimulere til utvikling og spredning av klimateknologier og hvilken betydning samspill med andre klimapolitiske virkemidler vil ha.

Både klimaendringer og teknologiske endringer er globale fenomener med ulike former for svikt i markedene som kan gå på tvers av landegrensene. I tillegg kommer at disse prosessene er trege. Disse momentene gjør klimaproblematikken og teknologiutviklingen på klimafeltet svært utfordrende for verdenssamfunnet. For et lite, åpent land som Norge vil produktivitetsveksten i stor grad drives av forhold utenfor landegrensene. De globale rammebetingelsene må tas som gitt. Dette har innvirkning på hva som er fornuftige nasjonale mål og virkemidler. Vi diskuterer teknologipolitikk under ulike målsettinger fra myndighetenes side.

En global lik pris på klimagassutslipp er det mest målrettede og kostnadseffektive virkemiddelet for å motvirke klimaendringene. Prising av klimagassutslipp virker til å stimulere utvikling og bruk av klimateknologier. I hvilken grad det skal innføres internasjonale og nasjonale virkemidler rettet direkte mot å stimulere til utvikling og spredning av klimateknologier, avhenger av om svikt i markedene fører til for lave nivåer på slike aktiviteter i forhold til hva som er best i samfunnsøkonomisk forstand. Det er bred enighet i litteraturen om at markedsimperfeksjoner fører til at den samfunnsøkonomiske avkastningen av forskning og utvikling (FoU) er høyere enn den privatøkonomiske avkastningen. Mangel på detaljert informasjon om størrelsen på slike effektivitetskiler gjør at vi anbefaler uniforme støttesatser til innenlandsk FoU, klimarelevant som annen. Når det gjelder tiltak for økt bruk av klimateknologier, bør dette begrunnes i konkrete markedsimperfeksjoner knyttet til den enkelte teknologi. Ofte vil behovet for inngrep falle bort etter en overgangsperiode.

Prosjektstøtte: Finansdepartementet. Rapporten er også trykket som vedlegg i NOU 2009:16.