Tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng

I tillegg til naturopplevelse og miljøforandring, vil friluftsliv i nære grønne arealer bidra til fysisk aktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet (2009) har fysisk aktivitet i friluft positive helsemessige effekter, blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Det er også vist at fysisk aktivitet reduserer risikoen for og plagene ved en del sykdommer. Selv minimal aktivitet er positivt for helsen. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser.

I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet (2009) at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset. De fleste 5-6 åringer oppholder seg mindre enn 100 meter fra egen bolig. I gjennomsnitt er grensen for hvor langt folk vil gå eller sykle for å komme til et grøntområde ca. 10 minutter. I praksis betyr dette maksimum 400 meter for barn og eldre.

Økt befolkningstetthet i byer og tettsteder er i samsvar med nasjonale mål om en mer konsentrert utbygging av hensyn til arealbruk, transport og klima. Byveksten kan imidlertid føre til nedbygging av grønne områder og svekke tilgangen til lekeog rekreasjonsarealer.

SSB har utviklet metodikk for å overvåke status og endringer av rekreasjonsareal og nærturterreng og tilgang til slike arealer for bosatte, boliger, skoler og barnehager. Dette er en statistikk som har vært under utvikling i flere år i SSB. En foreløpig statistikk ble gitt ut som magasinartikkel i 2009.

Det er de siste årene kommet på plass mer detaljerte datakilder som har gitt grunnlag for forbedret arealbruksstatistikk. Dette gir igjen muligheter for å identifisere og avgrense de grønne arealene som inngår i tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng mer presist.

Med utgangspunkt i arealbruksavgrensningen identifiseres rekreasjonsarealer og nærturterreng som: Skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder jf. SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar inngår også. Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med.

Vi beregner tilgang fra disse arealene langs veier, gangveier og stier, slik dette er kartlagt i nasjonalt dekkende kartdatabaser. Veier med forholdsvis mye trafikk eller høy fartsgrense regnes som barrierer hvis en må ferdes langs eller over veien i plan. Baner (tog og T-bane) regnes også som barrierer.

I tillegg til identifisering av arealer får hver adresse og bygning i Norge en kode for om de har tilgang til rekreasjonsareal eller nærturterreng. I datagrunnlaget er bosatte summert fra det statistiske befolkningsregisteret BeReg og koblet via adresse i Matrikkelen. Videre benyttes informasjon om skolebygninger, barnehagebygninger og boliger /boligbygninger fra Matrikkelen.

Adresser og bygninger med informasjon om tilgang benyttes til å lage statistikk.

Statistikken vil benyttes i overvåking av nasjonale miljømål. Statistikken dekker to av nøkkeltallene gitt i nasjonale resultatmål for friluftsliv jf. flere stortingsmeldinger (se for eksempel stortingsmelding nr 26 (2006-2007)) med senere justeringer.

Emneord: Rekreasjonsareal, nærturterreng, friluftsliv.
Prosjektstøtte: Direktoratet for naturforvaltning.