Utslipp øker i mange industriland

 

Norge har økt sine utslipp med over 9 prosent de siste ti årene. Ifølge Kyoto-protokollen fra 1997 skal årlige utslipp i Norge i perioden 2008-2012 ikke være mer enn 1 prosent høyere enn nivået i 1990. Avtalen åpner imidlertid opp for at bl.a. kvotehandel kan tas i bruk for å oppnå utslippsmålene.

Fra Kyoto til Haag

Konferansen i Kyoto i 1997 var det tredje partsmøtet som fulgte etter undertegningen av FNs klimakonvensjon i Rio de Janeiro i 1992. I Kyoto ble verdens industrialiserte land enige om en forpliktende avtale om å redusere utslippene av klimagasser. Avtalen kom i havn 11. desember, ti timer på overtid og etter intense forhandlinger. De industrialiserte landene ble enige om å redusere utslippene av klimagassene i forhold til 1990-nivå med gjennomsnittlig 5,2 prosent i perioden 2008-2012.

Avtalen innebærer en differensiering av reduksjonen mellom ulike land. Norge fikk den tredje laveste forpliktelsen med en økning av utslippet med 1 prosent fra 1990-nivå. EU-landene skal samlet redusere sine utslipp med 8 prosent og har fordelt utslippsreduksjonen innbyrdes. U-landene fikk ingen forpliktelser i denne omgang. Avtalen åpner i prinsipp opp for kvotehandel og felles gjennomføring mellom Annex I-land. Annex I-land samsvarer omtrent med medlemslandene i OECD i tillegg til land med overgangsøkonomier i øst-Europa og Russland.

Kvotehandel innebærer at land med utslippsforpliktelser kan handle med utslippskvoter seg imellom. Et land som har lave kostnader ved reduksjon av utslipp kan redusere sine utslipp mer enn avtalt og selge kvoter til land der kostnaden ved reduksjon er høyere.

Nedgang i øst-Europa

De nasjonale utslippsregnskapene som blir rapportert til klimakonvensjonen, viser at de fleste i-land har økt sine utslipp av CO ₂ , som utgjør størsteparten av klimagassutslippene, fra 1990 til 1998. Dette gjelder imidlertid ikke land med overgangsøkonomi (tidligere Sovjetunionen og øst-Europa), som hadde en markant nedgang i utslippene i første halvdel av 1990-årene. Selv om CO ₂ -utslippene fra disse landene trolig vil stige igjen, er det forventet at utslippet holder seg under 1990-nivå.

 

Prognoser viser at utslippene i en rekke land vil komme til å øke frem mot 2010. Disse landene vil derfor måtte benytte seg av for eksempel kvotehandel med klimagassutslipp for å kunne oppfylle kravene.

Norge under OECD-snittet

Utslippene av CO ₂ per enhet BNP og per innbygger er på slutten av 1990-tallet lavere i Norge enn gjennomsnittet for alle OECD-landene. Dette skyldes i hovedsak at en stor andel av energiforbruket i Norge dekkes av elektrisitet produsert fra vannkraft. Imidlertid er gjennomsnittlig CO ₂ -utslipp per innbygger i hele verden under halvparten av det norske utslippet. Globalt er det produksjon av elektrisitet som er den største bidragsyteren til utslipp av CO ₂ .

Norges totale utslipp av klimagasser beregnes av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statistisk sentralbyrå (SSB) og blir årlig rapportert til klimakonvensjonen i henhold til retningslinjene til FNs klimapanel.