Utslipp til luft fra norsk luftfart

Dette arbeidet dokumenterer luftfartens bidrag til utslipp til luft i Norge for 1989, 1995 og 2000. Utslippstallene omfatter innenriksfart i alle faser av flygningene og utenriksfart ved landing og avgang. Det er tatt i bruk en ny internasjonalt anbefalt metode som skiller mellom utslipp fra ulike flytyper og fra ulike faser av flygningene. Det er gitt egne utslippsfaktorer både for jetfly og turbopropfly. Luftfartsverket har samlet inn data på antall landinger og avganger per flytype per flyplass og gjennomsnittlige flygedistanser mellom norske lufthavner i år 2000. Utslipp fra småfly og helikoptre er også inkludert, men beregningsmetoden for disse er enklere. Forsvarets fly er ikke inkludert.

Nær 70 prosent av utslippene fra luftfart ved landing og avgang er knyttet til flygninger på innenriksruter, men andelen varierer med utslippskomponent. Nesten alt utslipp fra innenriks luftfart stammer fra rute- og chartertrafikk. Ca. 1/3 av utslippene innenriks skjer ved flyplassen (under 1000 meter over bakken), og omtrent 60 prosent av dette skjer under 100 meter avhengig av utslippskomponent. For metan foregår tilnærmet alt utslipp under 100 meter. Rundt 70 prosent av utslippene nær bakken i Norge skjer på de tre flyplassene med mest trafikk, dvs. Gardermoen, Flesland og Sola.

Nær alle typer utslipp har økt fra 1989 til 2000 som følge av økt trafikk og dermed økt forbruk av drivstoff. Økningen i utslippene er størst for rute- og chartertrafikk. Dette skyldes at antall flygninger har økt i dette tidsrommet, samt at flygninger med større fly har gått betraktelig opp. For småfly ses en reduksjon i utslippene. Dette skyldes at det i dag foregår mindre flygninger med småfly.

NO_x-utslippene er 30 prosent høyere enn tidligere beregnet. Dette skyldes i hovedsak en økt utslippsfaktor for NOx i cruisefasen for rute- og chartertrafikk. For CO og NMVOC er imidlertid utslippene lavere enn tidligere beregnet.

Prosjektstøtte: Delfinansiering fra SFT.