Nye beregninger

Utslippene av partikler redusert siden 1990

Publisert:

Utslippene av svevestøv er redusert med 8 prosent i perioden 1990-2001. Nesten to tredeler av utslippene kommer fra vedfyring. Andre viktige kilder er prosessutslipp fra industrien, eksosutslipp fra veitrafikk samt asfalt- og dekkslitasje. Tallene som presenteres nå er vesentlig høyere enn tidligere beregnet. Dette skyldes at flere viktige utslippskilder tidligere ikke var med i de nasjonale beregningene.

Dette viser en ny rapport som Statistisk sentralbyrå har laget på oppdrag for Statens forurensningstilsyn.

Forskjeller mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet

Partikler i luft bidrar til dårlig luftkvalitet lokalt, men kan også fraktes over lengre avstander og bidra som bakgrunnsforurensning andre steder. Utslippene påvirker også klimaet og bidrar til transport av blant annet miljøgifter over større avstander. Det er imidlertid viktig å merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Tallene beregnet i dette arbeidet er utslipp til luft, det vil her si den mengden partikler som kommer ut fra pipa, eksosrøret eller lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Da tenker man på den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av menneskene. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. Derfor er ofte 1 tonn partikler fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved bakkenivå enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en høyde der menneskene oppholder seg. Været betyr svært mye for effekten av vedfyring på luftkvaliteten i et område. Eksponering for høye konsentrasjoner av partikler, og spesielt forbrenningspartikler, kan ha store helseeffekter og i verste fall fremskynde dødsfall

Utslippsnivået høyere enn tidligere beregnet

De nye utslipptallene er mer enn 25 prosent høyere enn tidligere beregnet. Det skyldes at flere viktige utslippskilder ikke tidligere var med i de nasjonale beregningene. Den viktigste årsaken til økningen i utslippsnivået er at prosessutslipp fra industrien nå er inkludert i beregningene. Andre viktige kilder som nå er med, er halmbrenning, husbranner, bremsekloss- og dekkslitasje, samt utslipp fra bygg- og anleggvirksomhet og sandtak.

Vedfyring fortsatt viktigst

Det er utslipp fra vedfyring som fortsatt er den desidert største utslippskilden for partikler. Mer enn 60 prosent av alt utslipp av svevestøv (PM 1 0 ) skyldes vedfyring. Til sammenligning sto utslipp fra veitrafikk (eksos, asfaltslitasje m.m.) for kun 7 prosent (Rettet 29.08.03) av de totale partikkelutslippene i 2001. Men når man ser på hva som bestemmer innholdet av partikler i luften (luftkvaliteten) i de store byene og tettstedene, er ikke vedfyring like dominerende. Da gir utslipp fra veitrafikk og vedfyring nær jevnstore bidrag til luftkvaliteten. Se boks: Forskjeller mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet .

Prosessutslipp stor betydning for enkelte kommuner

Til tross for at prosessutslipp fra industrien nå er inkludert i de nye beregningene, sto de for kun 17 prosent av de nasjonale utslippene av svevestøv (PM 1 0 ) i 2001. For enkelte kommuner har det imidlertid fått stor betydning at prosessutslipp fra industrien er inkludert i utslippsoversiktene. Utslipp fra metallproduksjon står for det meste av industriens prosessutslipp. Tall for alle norske kommuner kan lastes ned fra Utslipp til luft av klimagasser, 1991-2000. Andre gasser, 2000. Kommunetall .

Tiltak funker

Totalt ble det sluppet ut 64 400 tonn svevestøv i 2001. Utslippene er redusert med 8 prosent fra 1990.

Om beregningene

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn for første gang laget en fullstendig beregning over utslipp av partikler i Norge der det skilles mellom tre forskjellige partikkelfraksjoner, TSP ("total suspended particles), PM 1 0 (svevestøv) og PM 2 , 5 . Bakgrunnen er at disse komponentene inngår i Langtransportkonvensjonen (LRTAP) hvor Norge har rapporteringsforpliktelser. I teksten i denne artikkelen blir det fokusert på svevestøv (PM 1 0 ), mens rapporten tar for seg alle tre komponentene.

 

Tidligere har det norske utslippsregnskapet kun inkludert PM 1 0 -utslipp fra forbrenningsutslipp samt veistøv. I dette arbeidet er utslippsfaktorer revidert basert på ny kunnskap, prosessutslipp fra industrien er inkludert og utslipp fra andre kilder er blitt vurdert (for eksempel slitasje av bildekk og bremseklosser). Dataene er basert på utslipp rapportert direkte fra store bedrifter og forbrenningsanlegg til Statens forurensingstilsyn og beregninger basert på aktivitetsdata og utslippsfaktorer.

 

Usikkerheten knyttet til målinger av utslipp av partikler er stor. De rapporterte utslippene fra bedriftene kan derfor variere en del fra år til år uten at dette nødvendigvis skyldes reelle endringer i utslippsnivå. Dette skaper problemer når dataene skal brukes til beregninger av nasjonale tall. En del av utslippsfaktorene som er benyttet, regnes som svært usikre og er basert på noen få målinger. Utslippsnivået fra forbrenning er svært avhengig av forholdene under forbrenningen, og litteraturverdier trenger ikke alltid å være representative for norske forhold. Tilsynelatende sammenlignbare faktorer fra ulike datakilder kan variere ganske mye, noe som indikerer usikkerheten av de beregnede partikkelutslippene.

 

Noen kilder kan være nevnt som potensielle partikkelkilder i litteraturen, men beregninger kan ikke gjøres før mer informasjon foreligger. Det antas imidlertid at de nye beregningene har dekket de viktigste kildene i nasjonal sammenheng.

Det er mindre utslipp fra halmbrenning, veitrafikk, prosessindustrien og forbrenningsanlegg som i hovedsak står for denne reduksjonen. Dette skyldes mindre halmbrenning og installering av rensesystemer ved kommunale avfallsanlegg og i prosessindustrien. Mer bruk av piggfrie dekk og strengere avgasskrav for bensin- og dieselkjøretøy bidro også til mindre utslipp av svevestøv. Utslippene fra vedfyring økte med 6 prosent fra 1990 til 2001. Dette skyldes økt forbruk av ved. Stadig flere skifter imidlertid ut sine gamle forurensende vedovner til nyere og mer miljøvennelige ovner. Dette har medført at økningen i utslippene er mindre enn hvis alle fortsatt hadde fyrt i sine gamle vedovner. I de store byene, hvor halmbrenning ikke er aktuelt, er det hvor mye folk fyrer med ved som er av størst betydning for utviklingen av utslippet over tid. Det vil si at temperaturforskjeller, ovnstyper og strømpriser vil ha en stor innvirkning på utviklingen i utslippene.

Skadevirkninger

Eksponering for partikler er assosiert med en rekke forskjellige uønskede virkninger, blant annet økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte/karsykdommer. Sykehusinnleggelser og framskyndte dødsfall forekommer i spesielt utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og småbarn med luftveissykdommer.

Les rapporten: Utslipp til luft av partikler i Norge. Dokumentasjon av metode og resultater .

 

Tabeller i Statistikkbanken.

 

Andre artikler om luftforurensning og klimagasser

Nye vedovner ga 70 tonn mindre støv i Oslo

Utslipp av klimagasser. 1990-2002

Utslipp av NO X og NMVOC. 1990-2002

Utslipp til luft av tungmetaller og organiske miljøgifter. 1990-2001

Slik er utslippstallene for din kommune

Kontakt