Utslippene av partikler redusert siden 1990

Partikler i luft bidrar til dårlig luftkvalitet lokalt, men kan også fraktes over lengre avstander og bidra som bakgrunnsforurensning andre steder. Utslippene påvirker også klimaet og bidrar til transport av blant annet miljøgifter over større avstander. Det er imidlertid viktig å merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Tallene beregnet i dette arbeidet er utslipp til luft, det vil her si den mengden partikler som kommer ut fra pipa, eksosrøret eller lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Da tenker man på den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av menneskene. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. Derfor er ofte 1 tonn partikler fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved bakkenivå enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en høyde der menneskene oppholder seg. Været betyr svært mye for effekten av vedfyring på luftkvaliteten i et område. Eksponering for høye konsentrasjoner av partikler, og spesielt forbrenningspartikler, kan ha store helseeffekter og i verste fall fremskynde dødsfall

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn for første gang laget en fullstendig beregning over utslipp av partikler i Norge der det skilles mellom tre forskjellige partikkelfraksjoner, TSP ("total suspended particles), PM _1 0 (svevestøv) og PM _2 , 5 . Bakgrunnen er at disse komponentene inngår i Langtransportkonvensjonen (LRTAP) hvor Norge har rapporteringsforpliktelser. I teksten i denne artikkelen blir det fokusert på svevestøv (PM _1 0 ), mens rapporten tar for seg alle tre komponentene.

Tidligere har det norske utslippsregnskapet kun inkludert PM _1 0 -utslipp fra forbrenningsutslipp samt veistøv. I dette arbeidet er utslippsfaktorer revidert basert på ny kunnskap, prosessutslipp fra industrien er inkludert og utslipp fra andre kilder er blitt vurdert (for eksempel slitasje av bildekk og bremseklosser). Dataene er basert på utslipp rapportert direkte fra store bedrifter og forbrenningsanlegg til Statens forurensingstilsyn og beregninger basert på aktivitetsdata og utslippsfaktorer.

Usikkerheten knyttet til målinger av utslipp av partikler er stor. De rapporterte utslippene fra bedriftene kan derfor variere en del fra år til år uten at dette nødvendigvis skyldes reelle endringer i utslippsnivå. Dette skaper problemer når dataene skal brukes til beregninger av nasjonale tall. En del av utslippsfaktorene som er benyttet, regnes som svært usikre og er basert på noen få målinger. Utslippsnivået fra forbrenning er svært avhengig av forholdene under forbrenningen, og litteraturverdier trenger ikke alltid å være representative for norske forhold. Tilsynelatende sammenlignbare faktorer fra ulike datakilder kan variere ganske mye, noe som indikerer usikkerheten av de beregnede partikkelutslippene.

Noen kilder kan være nevnt som potensielle partikkelkilder i litteraturen, men beregninger kan ikke gjøres før mer informasjon foreligger. Det antas imidlertid at de nye beregningene har dekket de viktigste kildene i nasjonal sammenheng.