Utslippsintensiteten halvert siden 1990

Publisert:

Siden 1990 har utslipp av klimagasser per produsert krone blitt halvert. Utviklingen skyldes at næringene har blitt mer utslippseffektive, samt en overgang til mer tjenesteproduksjon.

Utslippsintensiteter benyttes til å belyse utviklingen mellom økonomisk vekst og utslipp til luft. En nedgang i utslippsintensiteten vil si at man forurenser mindre per krone produksjon eller per krone verdiskapning. En redusert utslippsintensitet kan oppnås enten ved at næringene blir mer utslippseffektive, eller ved strukturendringer der næringer med lite utslipp vokser på bekostning av næringer med høye utslipp.

Hvordan beregnes utslippsintensiteter

Utslippsintensiteter beregnes ved å koble nasjonalregnskapsdata med utslippsstatistikk på næringsnivå. Utslippstallene som benyttes følger en økonomisk definisjon av Norge, tilsvarende den som brukes i nasjonalregnskapet. Avgrensningen skiller seg fra de nasjonale utslippstallene som benytter en geografisk definisjon. Til forskjell fra den geografiske definisjonen, inneholder tallene som presenteres her også utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart.

Hvilke utslipp dekkes av statistikkene

Siden 1990 har aktiviteten i norsk økonomi vokst mer enn klimagassutslippene. I perioden 1990-2019 økte klimagassutslippene med 6,7 prosent, mens produksjonen økte med 115,2 prosent, målt i faste priser. Dermed falt utslippsintensiteten for produksjon med 50,4 prosent. Nedgangen i utslippsintensiteten var sterkest på 1990- og 2000-tallet.

Figur 1. Totale klimagassutslipp (CO2-ekvivalenter), produksjon (faste 2015-priser), bruttoprodukt (faste 2015-priser) og utslippsintensitet for norsk økonomisk aktivitet (ekskl. husholdningene)

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Produksjon 1 1.03029 1.06618 1.10079 1.16331 1.21212 1.27548 1.36522 1.42922 1.4725 1.5031 1.54978 1.570052719 1.578557647 1.638976467 1.703987049 1.78851692 1.871157675 1.905622092 1.84547471 1.848709672 1.885139472 1.945430396 1.972865975 2.016238174 2.041144373 2.03253306 2.077657091 2.119841064 2.152104642
Bruttoprodukt 1 1.03365 1.07114 1.09906 1.15725 1.20231 1.25787 1.32374 1.35409 1.38049 1.42535 1.45182 1.468223654 1.480454933 1.535707144 1.573497235 1.603941275 1.644139802 1.655575722 1.624599526 1.631283096 1.642635966 1.685591099 1.701877111 1.735339043 1.768856555 1.785336775 1.825560217 1.845066634 1.859608607
Klimagassutslipp 1 0.93869 0.88927 0.8997 0.93988 0.94897 1.05101 1.08267 1.06179 1.04361 1.08065 1.13535 1.059652348 1.019856259 1.065886679 1.032859769 1.145896707 1.110295838 0.988066188 0.924419188 0.981363864 1.066839378 1.058482367 1.059752632 1.037673408 1.150292495 1.000501421 1.035784723 1.088684606 1.06688952
Utslippsintensitet bruttoprodukt 1 0.90814 0.83022 0.81861 0.81217 0.78929 0.83555 0.81789 0.78414 0.75597 0.75816 0.78202 0.72172614 0.688891389 0.694074309 0.656412457 0.714429238 0.675310099 0.596818038 0.569017077 0.601595429 0.649471374 0.627965266 0.622703857 0.5979666 0.650305978 0.560401552 0.56738188 0.590060097 0.573723827
Utslippsintensitet produksjon 1 0.9111 0.83409 0.81732 0.80795 0.78291 0.82402 0.79304 0.74292 0.70873 0.71895 0.73259 0.674918592 0.646077451 0.650342299 0.606142578 0.64070152 0.593377948 0.518508072 0.500914506 0.53084109 0.56592566 0.544092887 0.537169987 0.514657744 0.563558199 0.492248062 0.498538499 0.513576575 0.495747972

I moderne markedsøkonomier er det tendens til at produksjonen deles opp på stadig mer spesialiserte produsenter. Dermed oppstår lengre produksjonskjeder, og en konsekvens er at den samlede produksjonen øker, uten at sluttproduktet blir større. For å korrigere for dette, ser man vanligvis på utvikling i bruttoproduktet, der slike leveranser innad i produksjonskjedene ikke inngår. Bruttoproduktet økte med 86,0 prosent i perioden 1990-2019, altså vesentlig mindre enn produksjonen. Hvis vi er interessert i å måle utslipp opp mot inntektsgrunnlaget for landet, er bruttoprodukt mest interessant. Hovedtrekkene i utviklingen er imidlertid nokså lik. Utslippsintensiteten for bruttoprodukt falt med 42,6 prosent over denne perioden.

Utflating siden 2009

Siden 2009 har utslippsintensiteten gått litt opp og ned, men hovedbildet har flatet ut. Tidligere utslippstall har blitt revidert, noe som har gitt en litt annen utvikling enn ved tidligere publiseringer, men hovedbildet står seg fortsatt. Revisjonene er større fra 2015, der utviklingen enkelte år har endret seg. I 2019 gikk utslippsintensiteten for produksjonen ned med 3,5 prosent.

Endringer i utslippstall og betydning for intensitetene

De beregnede klimagassutslippene har endret seg siden forrige publisering. Dette har ført til revisjoner for utslippsintensitetene som beregnes på bakgrunn av statistikken for utslipp til luft. Det er knyttet større usikkerhet til utslippstallene for utenriks sjøfart.

Endringer i utslippsintensive næringer og strukturelle endringer

Blant de næringene som slipper ut mest i forhold til produksjonen, er det jordbruk, skogbruk og fiske og industrien som har bedret utslippsintensiteten mest. Utslippsintensiteten for disse næringene i forhold til produksjonen er redusert med over 60 prosent siden 1990.

Figur 2. Utslippsintensiteter for klimagasser fordelt på utvalgte næringer

2019 2018 2017 1990
Transport 62.0423 62.379 55.157 74.853
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon 26.5849 27.759 28.682 33.779
Industri 15.2824 16.007 16.502 41.616
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 23.7812 23.626 23.232 26.303
Jordbruk, skogbruk og fiske 41.7223 43.305 43.717 113.53
Alle næringer 11.6008 12.018 11.666 23.401

Nedgangen i utslippsintensiteten siden 1990 kan også tilskrives strukturelle endringer, med en overgang til mer tjenesteproduksjon i norsk økonomi. Siden de tjenesteytende næringene har en lavere utslippsintensitet enn de mer utslippsintensive næringene, vil en overgang til mer tjenesteproduksjon senke utslippsintensiteten for økonomien som helhet.

Kontakt