Vann- og grunnforurensning fra samferdsel

Akutt forurensning er «forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven» (Forskrift om varsling av akutt forurensning mv, 1992, §1). Det kan dreie seg om fast stoff, væske eller gass. Det var 239 hendelser med akutt forurensning knyttet til transport i 2018. 106 av hendelsene var det skipstrafikk som sto for, og 133 av dem var knyttet til landtransport, omtrent samme antall som året før, ifølge Kystverket (2019).

Større oljeutslipp til sjøs

Volummessig var utslippene fra skip og landtransport på henholdsvis 52 og 28 kubikkmeter i 2018 (Kystverket, 2019). Figuren viser at utslippsvolum ved akutte hendelser kan svinge voldsomt fra år til år, og ofte er det enkelthendelser som store skipsforlis som medfører store utslipp. Siden 2015 har det vært et relativt lavt nivå på utslippene fra skip. Det kan være tilfeldig, men kan også skyldes at Kystverket har avverget hendelser med potensielle utslipp (Kystverket, 2019).¹

¹ Figur 2 er fjernet pga. feil i tallene.

I 2018 førte kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS til betydelige utslipp av drivstoff, men det vises ikke i disse tallene, da undersøkelser fortsatt pågår. Det største enkeltutslippet fra landtransport i 2018 var på 3 kubikkmeter, og skjedde da en tankbil skled av veien i Møre og Romsdal. Stort utslippsvolum er ikke ensbetydende med miljøskader – her spiller værforhold, årstid, stofftype og geografi inn (Kystverket, 2019).

Klimaendringer fører til mer avising av fly

Det ble brukt betydelig mer avisingskjemikalier ved norske flyplasser i 2017 og 2018, sammenlignet med tidligere år, ifølge Avinor (2018). Bruken av flyavisingskjemikalier var det som økte mest, og det har vært nær en dobling siden 2016. Ved 11 av Avinors 43 flyplasser ble det brukt mer kjemikalier enn tillatt i 2018. Avinor forklarer den økte kjemikaliebruken hovedsakelig med mer utfordrende værforhold som følge av klimaendringer. Også økt trafikk og endrede ruter kan ha spilt inn.

Det er sikkerhetskrav knyttet til fjerning av snø og is på fly og rullebane. Kjemikaliene som brukes til avising kan være skadelig for vann og grunn, men dette avhenger av vann- og grunnforekomstens tålegrense og naturlige nedbrytingskapasitet (Avinor, 2018).   

Tabell 1. Forbruk av avisingskjemikalier ved norske lufthavner

Til tabellen

 

Uendret mengde glyfosat brukt langs jernbane

Siden 2015 har det blitt brukt om lag like mengder glyfosat til vegetasjonskontroll i sporet hvert år, viser tall innhentet fra Bane Nor. Sammenlignet med årene før 2015, har det vært nær en halvering av bruken. Bane Nor brukte 3 tonn glyfosat både i 2017 og 2018, mot 5,6 tonn i 2014. Flurokspyr, som brukes til forhindring av ettervekst i sporet, var det ingen bruk av i 2018. Årsaken til det relativt lave forbruket av glyfosat de siste fire årene er at Bane Nor har tatt i bruk et nytt og moderne tog for vegetasjonskontroll i sporet. Optisk lesing av vegetasjonen og forhåndsprogrammering av sårbare områder er noe av det som gir mer målrettet, og dermed mindre, sprøyting (Bane Nor, 2017).

Også langs veger sprøytes det med plantevernmidler. Statens Vegvesen brukte 2656 liter glyfosat i 2018 på riks- og fylkesveger.

I Norge er bruken av plantevernmidler, og dermed glyfosat, regulert gjennom EØS- avtalen. Forskrift om plantevernmidler (2015) legger føringer for bruken, for eksempel skal det ikke sprøytes i nærheten av barns lekearealer. Glyfosat er et omdiskutert middel. Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte i 2015 en rapport hvor de konkluderer med at stoffet kan virke kreftfremkallende. EU har på den andre siden godkjent stoffet for bruk fram til 2022 (Europakommisjonen, 2015), og har ikke funnet belegg for å si at det er helseskadelig (EFSA, 2015).

Høyt saltforbruk på veg

I sesongen 2017/ 2018 ble det brukt 325 000 tonn salt, 40 prosent mer enn sesongen før. Saltforbruket kan variere en del fra sesong til sesong, som figuren viser, men trenden er at saltforbruket har økt over tid. Statens Vegvesen (2019) forklarer økningen med flere forhold:

• Utvidelse av vegnettet som saltes
• Flere veger som vanligvis ikke saltes, saltes i en overgangsperiode
• Økt vegnettverk i form av flerfeltsveg
• Temperaturer rundt null grader

Vegsalting er et viktig tiltak for å sikre fremkommelighet og sikkerhet på vegene om vinteren. Samtidig er det kjent at vegsalt fører med seg en belastning på miljøet, og det er derfor et mål om minst mulig saltforbruk per km veg (Statens Vegvesen, 2018a). Avrenning av salt til innsjøer kan føre til en opphopning av salt på bunnen, under ferskvannet, og på sikt kan det være skadelig for dyre- og plantelivet i innsjøen.  I en undersøkelse av vegnære innsjøer fra 2017 ble 12 av 43 undersøkte innsjøer vurdert som sterkt påvirket av vegsalting. Det ble påvist en svak økning i kloridkonsentrasjonen i de tilfellene det fantes data fra tidligere år (Statens Vegvesen, 2018b).

Mengden vegsalt brukt i de nordiske landene fremgår av figur 5. I Sverige ble det brukt 179 000 tonn, i Danmark 41 000 tonn, i Finland 94 000 tonn og på Island 12 000 tonn. Tallene er ikke direkte sammenlignbare landene imellom på grunn av ulike forutsetninger (Nordisk gruppe for vintertjeneste, 2018).