Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv

Vedfyring er sammen med veitrafikk den viktigste utslippskilden til svevestøv (PM10) i byer og tettsteder. Likevel er beregningene for denne kilden svært usikre som følge av at det er flere "diffuse" faktorer som spiller inn ved beregningene. Høsten 2002 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Oslo på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) og Enøketaten Oslo kommune. SFT bidro også til at spørsmål om vedforbruk kunne tas med i den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2002 for å få et bedre inntrykk av vedforbruk og ildstedsbestand i Norge. I 2003 ble resultatene sammenstilt og analysert, samt satt i sammenheng med andre statistikker som SSB gjennomfører (SSBs Energiregnskap, beregningene av utslipp til luft og Folke- og boligtellingen 2001). Dette prosjektet har bidratt til at utslippene for Oslo nå kan beregnes med en større sikkerhet, men bør følges opp med nye prosjekter i årene som kommer.

Det finnes nesten 1,2 millioner boliger i Norge som brenner ved i ovn eller peis. Det finnes ytterligere 100 000 boliger som har mulighet til å fyre med ved, men som ikke gjør det. Nesten 80 prosent av all ved brent vinteren 2001/2002 ble brent i vedovner fra før 1998. Fra 1998 har det vært krav om at alle nye ovner skal være rentbrennende, og fram mot 2002 økte bruken av rentbrennende ovner kraftig. Slike ovners andel av vedforbruket steg fra 7 til 18 prosent fra 2000 til 2002. Likevel var 882 000 ovner med gammel teknologi i bruk vinteren 2001/2002, mens tallet på nye ovner var 196 000. Gamle vedovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som en ny ovn. Når flere boliger i et byområde fyrer med ved samtidig, kan det føre til lokal luftforurensning. I spredtbygde strøk er ikke forurensning fra vedfyring ansett å være et like stort problem.

Resultatene fra prosjektet viser at drøyt 60 prosent av veden i Oslo brennes i ovner med gammel teknologi. Disse er ansvarlig for mer enn 80 prosent av svevestøvutslippene fra vedfyring. Men 8 000 boliger fikk rentbrennende ovner i perioden 1998-2002, og mer enn en sjettedel av veden brennes nå i slike ovner. Fordi det er mange ildsteder som ikke er i bruk, er det et stort potensial for økte utslipp dersom strøm- eller oljeprisene stiger.

Prosjektgruppen har blitt ledet av Gisle Haakonsen og har bestått av Anne Finstad, Ketil Flugsrud og Kristin Aasestad. Prosjektgruppen har fått nyttig bistand fra blant annet Erik Hauge (Enøketaten Oslo kommune), Erland Røsten (SFT), Håvard Slørdal (Norsk institutt for luftforskning), Pål Rosland (Statens vegvesen), Roar Gammelsæter (SFT) og Steinar Larssen (Norsk institutt for luftforskning). Telefonintervjuene i Osloundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup under ledelse av Magne Rideng. Prosjektet er utført i samarbeid med Seksjon for intervjuundersøkelser (Agnes Aall Ritland, Hanne Hougen og Liva Vågane), Seksjon for metoder- og standarder (Aslaug Hurlen Foss, Anne Vedø og Anna-Karin Mevik), spørreskjemagruppa (Dag Roll-Hansen) og datafangstenheten (Ronny Vestli). I tillegg har en rekke personer kommet med innspill til spørreskjemaet og kommentert arbeidet underveis. Takk for alle bidrag.

Prosjektstøtte: Statens forurensningstilsyn og Oslo kommune Enøketaten.